Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
114 treff

Bokmålsordboka 75 oppslagsord

igjen

adverb

Opphav

jamfør norrønt í gegn ‘imot’

Betydning og bruk

  1. tilbake til samme sted
    Eksempel
    • komme hjem igjen etter en reise;
    • kom snart igjen!
  2. tilbake på samme sted
    Eksempel
    • holde igjen;
    • la paraplyen ligge igjen hjemme;
    • han lever igjen etter at kona døde
  3. på ny
    Eksempel
    • begynne på skolen igjen etter ferien;
    • gjøre noe om igjen;
    • er du nå der igjen?
  4. brukt om forhold eller tilstand som er slutt eller blir opprettet på ny
    Eksempel
    • finne noe igjen;
    • foten ble fort bra igjen;
    • bygge huset opp igjen
  5. brukt i uttrykk for å lukke, fylle og lignende
    Eksempel
    • smelle igjen døra;
    • lukk igjen vinduet!
    • knytte igjen sekken;
    • skisporene føk fort igjen
  6. brukt for å angi at noe er latt tilbake eller er til rest
    Eksempel
    • ha noe igjen for bryet;
    • dette skal du få igjen for!
    • det er litt igjen på flaska

Faste uttrykk

  • igjen og igjen
    på nytt og på nytt;
    om igjen og om igjen
    • de gjorde den samme feilen igjen og igjen
  • sitte igjen
    måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
  • ta igjen
    gjøre motstand
Artikkelside

identifisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • identifiseringen av den døde vil ta tid
Artikkelside

i hjel

Betydning og bruk

Se: hjel
  1. til døde;
    så en dør
    Eksempel
    • fryse i hjel;
    • slå noen i hjel;
    • drikke seg i hjel
  2. i overført betydning: i så stor grad at det er på grensen til ødeleggende
    Eksempel
    • jeg ler meg i hjel;
    • kose seg glugg i hjel;
    • tie noen i hjel
Artikkelside

hjel, hel 2

substantiv ubøyelig

Opphav

norrønt hel femininum ‘død, dødsriket’

Faste uttrykk

  • i hjel
    • til døde;
      så en dør
      • fryse i hjel;
      • slå noen i hjel;
      • drikke seg i hjel
    • i overført betydning: i så stor grad at det er på grensen til ødeleggende
      • jeg ler meg i hjel;
      • kose seg glugg i hjel;
      • tie noen i hjel
Artikkelside

løse ut

Betydning og bruk

Se: løse
  1. betale en medeier for å overta vedkommendes part
    Eksempel
    • han løste ut søsknene da faren døde
  2. sette i gang;
    Eksempel
    • løse ut et snøskred;
    • lekkasjen løste ut alarmen
Artikkelside

løse, løyse

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Betydning og bruk

  1. gjøre løs fra et feste
    Eksempel
    • løse en båt;
    • han løser hunden fra båndet
  2. gjøre fri fra forpliktelse, tvang eller lignende
    Eksempel
    • bli løst fra forpliktelsene sine;
    • løse noen ut av en vanskelig situasjon
  3. gjøre løsere eller romsligere;
    åpne, løsne
    Eksempel
    • løse en knute;
    • han løste på snippen;
    • hun løser grepet
  4. gi fritt løp;
    fyre av
    Eksempel
    • løse ild;
    • de løste skudd
  5. blande et stoff i væske så det dannes en enhetlig blanding;
    Eksempel
    • løse en tablett i vann
  6. finne svar eller forklaring på
    Eksempel
    • løse gåter;
    • løse kryssord;
    • løse en ligning
  7. greie opp i;
    ordne
    Eksempel
    • løse et praktisk problem
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Eksempel
    • løse billett;
    • stadig færre løser fiskekort i Oslomarka

Faste uttrykk

  • løse av
    komme i stedet for;
    ta over etter;
    avløse (1)
    • dagskiftet løser av nattskiftet klokka sju
  • løse inn
    betale for å få igjen et verdipapir, et pant eller lignende
    • løse inn klokka hos pantelåneren
  • løse opp
    • få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • løse opp tablettene i vann
    • få til å dele seg opp i mindre enheter
      • politiet løste opp folkemengden
    • gjøre mer avslappet
      • hun løser opp stemningen med en morsom tale
  • løse seg opp
    • om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukkeret løste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • tåken løser seg opp;
      • køen har løst seg opp
  • løse seg
    • om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukker løser seg i varmt vann
    • om konflikt, problem eller lignende: bli fjernet eller gå i orden
      • konflikten løste seg
  • løse ut
    • betale en medeier for å overta vedkommendes part
      • han løste ut søsknene da faren døde
    • sette i gang;
      utløse (1)
      • løse ut et snøskred;
      • lekkasjen løste ut alarmen
Artikkelside

mumifisere

verb

Opphav

av latin facere ‘gjøre’; jamfør mumie

Betydning og bruk

  1. preparere til mumie
    Eksempel
    • de gamle egypterne mumifiserte sine døde
  2. tørke og skrumpe inn
    Eksempel
    • han ble funnet mumifisert i isen
    • brukt som adjektiv:
      • de mumifiserte levningene
Artikkelside

maktesløs, makteslaus, maktlaus, maktløs

adjektiv

Betydning og bruk

matt, svak, rådløs, kraftløs
Eksempel
  • kjenne seg maktesløs;
  • vi stod maktesløse mot sykdommen;
  • beskyldningene ble kjent døde og maktesløse
Artikkelside

makrofag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hvit blodcelle som kan ta opp i seg og fjerne bakterier, døde celler og andre partikler;
jamfør fagocytt
Artikkelside

klippe 2

verb

Opphav

norrønt klippa

Betydning og bruk

  1. kutte eller skjære med saks, tang eller maskin
    Eksempel
    • klippe håret;
    • klippe sauene;
    • klippe gresset
  2. sette merke med saks eller tang
    Eksempel
    • klippe billetter
  3. bevege raskt;
    Eksempel
    • klippe med øyelokkene
  4. i IT: merke og ta ut tekst, bilde eller fil som skal flyttes til et annet sted
    Eksempel
    • klippe ut et avsnitt;
    • klippe og lime i teksten
  5. om digitale bilder, filmer og lydopptak: redigere, forme;
    Eksempel
    • klippe til lydopptakene;
    • klippe sammen en kortfilm

Faste uttrykk

  • klippe av
    fjerne en del fra noe;
    forkorte
    • klippe av seg alt håret;
    • buksa var klippet av nederst
  • klippe bort
    fjerne en opprinnelig del fra noe
    • klippe bort døde greiner;
    • stemmen hans er klippet bort fra opptaket
  • klippe over
    dele i to
    • klippe over navlestrengen;
    • klippe over et silkebånd
  • klippe ut
    ta ut tekst eller bilde for å samle på det eller bruke det
    • klippe ut en avisartikkel;
    • bildene på veggen er klippet ut fra et magasin
Artikkelside

Nynorskordboka 39 oppslagsord

likhund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hund som er trent opp til å markere lukt av og finne døde menneske
Artikkelside

likferdsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dag da den døde blir gravlagd
Artikkelside

kremering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kremere eller bli kremert;
Døme
  • kremering av døde
Artikkelside

krematorium

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør kremere; latinsk nylaging

Tyding og bruk

hus der døde blir bisette og brende
Artikkelside

kremere

kremera

verb

Opphav

av latin cremare ‘brenne’

Tyding og bruk

brenne døde i krematorium
Artikkelside

kremasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘brenning’; jamfør kremere

Tyding og bruk

det å brenne døde til oske i eit krematorium;
Artikkelside

død 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dauði, dauðr; samanheng med døy

Tyding og bruk

  1. det å døy;
    Døme
    • vere døden nær;
    • li ein smertefri død;
    • dømme til døden;
    • den visse død;
    • tru på eit liv etter døden;
    • død over fienden!
  2. personifisering av død (1, 1)
    Døme
    • stå andlet til andlet med døden;
    • døden treffer oss alle;
    • innhenta av døden
  3. noko som valdar død (1, 1);
    Døme
    • dette blir min død;
    • det er døden å kave slik;
    • bli straffa med døden
  4. i overført tyding: noko som blir borte eller tek slutt;

Faste uttrykk

  • død og forderving
    ulukkeleg lagnad;
    misere, elende, liding
    • det lukta død og forderving;
    • bringe død og forderving;
    • spå død og forderving
  • døy ein naturleg død
    døy av sjukdom (i høg alder) utan uvanlege omstende
    • ho døydde truleg ein naturleg død;
    • dei fleste vil døy ein naturleg død
  • gå i døden for
    friviljug ofre livet for
    • gå i døden for menneskeverdet
  • liggje for døden
    vere døyande;
    liggje på dødsleiet
    • liggje for døden i ei veke;
    • det året han låg for døden
  • med døden til følgje
    som valdar død (1, 1)
    • ei ulykke med døden til følgje;
    • lekamsskading med døden til følgje
  • på død og liv
    same kva det kostar;
    med naudsyn;
    absolutt (2, 2), plent (3)
    • dei skal på død og liv på fjellet i ferien;
    • katta skal på død og liv vaske seg
  • på liv og død
    som gjeld livet;
    som står om overleving
    • ein kamp på liv og død
  • sjå døden i auga
    vere nære å døy
    • fiskarane har sett døden i auga mange gongar før;
    • dei såg døden i auga, men overlevde
  • til døde
    (gjere noko) med døden som resultat
    • svelte seg til døde;
    • trene seg til døde
  • til sin død
    heilt til ein døyr
    • bu åleine til sin død;
    • halde fast ved noko til sin død;
    • leve lykkeleg til sin død
Artikkelside

knekke 1

knekka

verb

Opphav

samanheng med kakke og knake

Tyding og bruk

  1. sprekke (med smell);
    rivne, brotne
    Døme
    • båten knakk i to;
    • knekke av
  2. slå bøyg på seg

Faste uttrykk

  • knekke saman
    bryte eller falle saman
    • dei knekk saman i uhemma latter;
    • han knakk saman attmed den døde sonen sin
Artikkelside

knekke saman

Tyding og bruk

bryte eller falle saman;
Sjå: knekke
Døme
  • dei knekk saman i uhemma latter;
  • han knakk saman attmed den døde sonen sin
Artikkelside

kyrkjebok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

register som blir ført i kvart sokn, med opplysningar om døypte, konfirmerte, ektevigde, døde og inn- og utmelde i Den norske kyrkja
Artikkelside
Side 2 av 8