Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
81 treff
Bokmålsordboka
35
oppslagsord
kaste flyndre
Betydning og bruk
kaste en flat stein bortover en vannflate slik at den spretter opp igjen flest mulig ganger
;
jamfør
smutt
;
Se:
flyndre
Artikkelside
bukte seg
Betydning og bruk
danne bukter
;
slynge seg
;
Se:
bukte
Eksempel
slangen
buktet
seg bortover
;
veien
bukter
seg fram mellom åsene
Artikkelside
hufse
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
beslektet
med
hoppe
(
2
II)
Betydning og bruk
riste
(
3
III
, 1)
,
rykke
(1)
Eksempel
hun hufset utålmodig med tømmene
gå med ujevne, støtvise bevegelser
Eksempel
han
hufset
bortover
gjøre noe på slump
;
sjuske
(
2
II)
Eksempel
hufse fra seg arbeidet
slenge, kaste
Eksempel
hufse sekken på ryggen
Faste uttrykk
hufse på seg
gjøre et kast eller rykk med overkroppen
Artikkelside
henover
preposisjon
Opphav
av
hen
(
2
II)
Betydning og bruk
bortover
,
over
(3)
Eksempel
månen kastet sitt skinn
henover
vannet
;
det gikk en trekning
henover
ansiktet hennes
Artikkelside
gresshoppe
,
grashoppe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
rettvinget insekt med bitemunn og lange springbein av ordenen
Saltatoria
et slags fyrverkeri som gjør hopp bortover marka mens det brenner
Artikkelside
bølgelinje
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
linje
(1)
med
bølger
(
1
I)
på
;
bølgeformet linje
Eksempel
skriveren på apparatet laget en bølgelinje bortover papiret
Artikkelside
bortetter
preposisjon
Opphav
av
bort
Betydning og bruk
bortover
Eksempel
bortetter veien
Artikkelside
vestover
preposisjon
Betydning og bruk
mot vest
Eksempel
dra, kjøre
vestover
som
preposisjon
: i vestlig retning bortover
Eksempel
vestover
vidda
Artikkelside
vak
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vake
(
3
III)
Betydning og bruk
det å
vake
(
3
III)
Eksempel
vak
av fisk
ringer i vannflaten etter fisk som vaker
Eksempel
vi så
vak
i
vak
bortover vannet
bøye
(
2
II)
på garn
eller
not
fiskestim i vannflaten
Artikkelside
trulte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
sammenblanding
av
rulle
og
trille
Betydning og bruk
falle
(
2
II)
;
rulle bortover
Artikkelside
Nynorskordboka
46
oppslagsord
slag
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slag
Tyding og bruk
det å slå
;
einskild bruk av hand
eller
reiskap til å slå med
;
bank
(
3
III
, 1)
,
kakk
(
2
II
, 1)
Døme
slå harde slag med ei sleggje
;
lyfte armen til slag
;
gje eit slag med knyttneven
;
klokka slo tolv slag
;
eit godt slag med balltreet, racketen
rapp
(
5
V)
,
spark
(
3
III)
få eit slag av hestehoven
dask
,
støyt
falle og få eit slag i hovudet
plask
(
1
I)
,
smell
(
2
II)
høyre slaga av bølgjene mot båtsida
det at stempel i ein maskin vandrar opp
eller
ned (att
eller
fram)
høyre slaga i maskinen
rytmisk samandraging
hjartet slår om lag 70 slag i minuttet
;
eit slag i lufta
–
eit tiltak utan verknad
;
ha fritt slag
–
ha full handlefridom
noko som råkar ein
Døme
å bli aleine er eit hardt slag
brå lamming i kroppen
Døme
hjarteslag
;
døy av slag
væpna kamp, strid
Døme
slaget på Stiklestad
;
tape, vinne eit slag
einskild omgang av ein leik, eit spel
Døme
eit slag krokket, kort
stykke mellom kvar gong ein vender
;
baut
(2)
Døme
båten tok eit slag opp mot vinden
;
gjere eit slag bortover golvet
ombretta kant på klede
Døme
slaget på ei jakke
laustsitjande overplagg utan ermar
Døme
regnslag
far
(
2
II
, 1)
, merke (etter dyr)
Døme
slag etter gaupe
grann
(
1
I)
ikkje det slag
råske, væte på noko
Døme
jordslag
øvste borda i framrommet på ein båt
;
kimming
(2)
noko som ein slår mot
Døme
spikarslag
Faste uttrykk
i godt slag
i god form
i slag
i god form
med eitt slag
brått
slag i slag
utan stogg imellom
slå eit slag for
ta eit ekstra
tak
(
2
II
, 3)
for (noko)
Artikkelside
bekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bekkr
Tyding og bruk
lite
far
(
2
II
, 2)
av naturleg strøymande vatn
;
til skilnad frå
elv
(
1
I)
og
å
(
2
II)
Døme
ein sildrande bekk
;
ein bekk med sjøaure
liten straum av vatn eller væte
Døme
bekker av smeltevatn
;
vassbytta lak, så det rann bekker bortover golvet
kjelde
,
oppkome
,
brønn
Faste uttrykk
gå over bekken etter vatn
fare langt av stad etter noko som er å finne nær ved
;
løyse eit problem på ein unødvendig tungvinn måte
mange bekker små gjer ei stor å
mange små bidrag kan til saman bli til noko stort eller viktig
;
kvart tilskot hjelper
Artikkelside
vill i fletta
Tyding og bruk
opprømt, øsen
;
Sjå:
flette
Døme
katten spann bortover golvet, heilt vill i fletta
;
dei dansa så dommaren vart heilt vill i fletta
Artikkelside
kaste flyndre
Tyding og bruk
kaste ein flat stein bortover ei vassflate slik at han gjer fleire hopp
;
Sjå:
flyndre
Artikkelside
høgne seg
Tyding og bruk
rise i vêret
;
Sjå:
høgne
Døme
fjell og åsar høgnar seg bortover
Artikkelside
kaste skive
Tyding og bruk
kaste små heller bortover vatnet så dei hoppar på vassflata,
skivje
(1)
;
Sjå:
skive
Artikkelside
hufse
hufsa
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
hoppe
(
2
II)
Tyding og bruk
riste
(
3
III
, 1)
,
rykke
(
1
I
, 1)
Døme
hufse med overkroppen
gå med ujamne, støytvise rørsler
Døme
ho hufsa bortover
gjere noko på slump
;
sluske
(1)
Døme
hufse arbeidet ifrå seg
slengje, kaste
Døme
hufse sekken på ryggen
Faste uttrykk
hufse på seg
gjere eit rykk eller kast med overkroppen
Artikkelside
humpe
humpa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
røre seg støytvis opp og ned (særleg
på grunn av
ujamt underlag)
Døme
kjerra humpa sterkt på den ujamne vegen
gå haltande
Døme
den gamle humpa av garde bortover vegen
Faste uttrykk
humpe og gå
gå på eit vis
det humpar og går på jobben
Artikkelside
høgne
høgna
verb
Vis bøying
Opphav
av
høg
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere (lyd, tone) høgare eller sterkare
;
høgje
(2)
Døme
høgne røysta
gjere (tal, pris og liknande) høgare
;
høgje
(3)
Døme
høgne løna
gjere betre
Døme
høgne kvaliteten
bli høgare
Døme
fjellet tek til å høgne her
om røyst: bli sterkare
Døme
målet hennar høgna
Faste uttrykk
høgne seg
rise i vêret
fjell og åsar høgnar seg bortover
Artikkelside
grashoppe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rettvinga insekt med bitemunn og lange springbein av ordenen
Saltatoria
fyrverkeri som sprett bortover når det brenn
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100