Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
35 treff
Bokmålsordboka
16
oppslagsord
vrikk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vrikke
Betydning og bruk
det å vrikke
Eksempel
gjøre et
vrikk
med baken
;
ankelen hovnet opp av
vrikket
Artikkelside
tresmak
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
smak av tre
Eksempel
vann som står i trekar, får
tresmak
stølhet etter å ha sittet lenge på et sete av tre
Eksempel
få
tresmak
i baken
Artikkelside
spark
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
sparke
Betydning og bruk
støt, spenn med fot
Eksempel
få et
spark
i baken
;
ta ballen på
sparket
–
sparke den direkte videre
Faste uttrykk
gi en et spark
også: rakke ned på, komme med spydig bemerkning
eller lignende
ta på sparket
uten forberedelse, uten å nøle
Artikkelside
sidrumpet
,
sidrumpa
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er sid i baken
Eksempel
være
sidrumpet
–
også: treg, lite elegant
Artikkelside
drøy
,
dryg
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
drøj
;
norrønt
drjúgr
Betydning og bruk
som varer lenge eller når langt
;
holdbar
Eksempel
være
drøy
i bruk
;
grovt brød er
drøyere
enn fint
som er
slitsom
eller
strevsom
(2)
;
langvarig
,
kjedelig
(1)
;
jamfør
langdryg
Eksempel
en
drøy
marsj
;
løypa bestod av mange drøye motbakker
;
kjøreturen er drøy når du har to små barn i baksetet
stor
(1)
Eksempel
være
drøy
rundt livet
;
du begynner å bli drøy over baken
litt mer enn
;
god
Eksempel
det var drøyt femti personer til stede
;
drøye
to tusen kroner
som bryter
konvensjoner
;
grov
(5)
,
upassende
Eksempel
en
drøy
pris
;
i
drøyeste
laget
;
komme med en drøy påstand
;
en drøy vits
Artikkelside
dette
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
detta
Betydning og bruk
falle
;
ramle
Eksempel
dette
på baken
;
dette over ende
komme brått eller planløst
Eksempel
dette
borti en butikk
;
ordene datt ut av henne
Faste uttrykk
dette av lasset
også: ikke greie å holde følge, bli etter
dette fra hverandre
falle fra hverandre
;
gå sund
kjøttet datt fra hverandre på gaffelen
Artikkelside
Nynorskordboka
19
oppslagsord
vrikk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vrikke
Døme
gjere eit vrikk med baken
;
oklet hovna opp av eit vrikk
Artikkelside
tresmak
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
smak av
tre
(
1
I
, 2)
Døme
vatn som står i kjerald av tre, får tresmak
det å bli stiv og støl av å sitje lenge på eit sete av
tre
(
1
I
, 2)
Døme
få tresmak i baken
Artikkelside
svoll
,
svull
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
svell
n
,
sullr
m
Tyding og bruk
byll
,
kong
(
1
I)
;
trote med våg i
Døme
få ein
svoll
i baken, på fingeren
svell
Artikkelside
spark
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
spark
‘tramp’
;
av
sparke
Tyding og bruk
sparkande rørsle
;
spenn, støyt med foten
Døme
få eit spark i baken
;
ta ballen på sparket
–
sparke ballen beinveges vidare
Faste uttrykk
kome med eit spark til
òg: rakke ned på, vere spydig mot
ta på sparket
prøve å meistre (noko) utan førebuing, utan å dryge
Artikkelside
skinnbrok
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skinnbrǿkr
fleirtal
Tyding og bruk
brok av skinn
vadmålsbrok ved skinnbøter på knea og i baken
Artikkelside
sidrauva
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er sid i baken, sidrumpa
Artikkelside
setefødsel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
sete
(
2
II)
Tyding og bruk
fødsel der baken kjem først fram
Artikkelside
fubbe
fubba
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vrikke
;
skubbe
Døme
fubbe med baken
fomle
,
fikle
Døme
fubbe og somle
subbe
(
2
II)
Døme
fubbe av garde
Artikkelside
dryg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
drjúgr
Tyding og bruk
som varer lenge eller når langt
;
haldbar
(1)
Døme
dryg mat som mettar mange
;
vere dryg i bruk
som er
slitsam
eller
strevsam
(2)
;
langvarig
,
keisam
;
jamfør
langdryg
Døme
ei dryg reise
;
den siste bakken var den drygaste
;
dei brukte mange dryge timar i møtelokalet
stor
(1)
Døme
vere dryg over baken
;
han var dryg over aksla
;
ein dryg slurk
litt meir enn
;
god
Døme
drygt fem kilo
;
skumme gjennom dryge hundre sider med tekst
;
ein dryg time
;
det var vel ein dryg månad sidan
som bryt
konvensjonar
;
grov
(
3
III
, 5)
,
upassande
Døme
dryge skuldingar
;
ei dryg historie
;
i drygaste laget
;
prisen er for dryg
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100