Avansert søk

35 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

vrikk

substantiv intetkjønn

Opphav

av vrikke

Betydning og bruk

det å vrikke
Eksempel
  • gjøre et vrikk med baken;
  • ankelen hovnet opp av vrikket

tresmak

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. smak av tre
    Eksempel
    • vann som står i trekar, får tresmak
  2. stølhet etter å ha sittet lenge på et sete av tre
    Eksempel
    • tresmak i baken

spark 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av sparke

Betydning og bruk

støt, spenn med fot
Eksempel
  • få et spark i baken;
  • ta ballen på sparketsparke den direkte videre

Faste uttrykk

  • gi en et spark
    også: rakke ned på, komme med spydig bemerkning eller lignende
  • ta på sparket
    uten forberedelse, uten å nøle

sidrumpet, sidrumpa

adjektiv

Betydning og bruk

som er sid i baken
Eksempel
  • være sidrumpetogså: treg, lite elegant

drøy, dryg

adjektiv

Opphav

av dansk drøj; norrønt drjúgr

Betydning og bruk

  1. som varer lenge eller når langt;
    Eksempel
    • være drøy i bruk;
    • grovt brød er drøyere enn fint
  2. Eksempel
    • en drøy marsj;
    • løypa bestod av mange drøye motbakker;
    • kjøreturen er drøy når du har to små barn i baksetet
  3. Eksempel
    • være drøy rundt livet;
    • du begynner å bli drøy over baken
  4. litt mer enn;
    god
    Eksempel
    • det var drøyt femti personer til stede;
    • drøye to tusen kroner
  5. Eksempel
    • en drøy pris;
    • i drøyeste laget;
    • komme med en drøy påstand;
    • en drøy vits

dette 2

verb

Opphav

norrønt detta

Betydning og bruk

  1. falle;
    ramle
    Eksempel
    • dette på baken;
    • dette over ende
  2. komme brått eller planløst
    Eksempel
    • dette borti en butikk;
    • ordene datt ut av henne

Faste uttrykk

  • dette av lasset
    også: ikke greie å holde følge, bli etter
  • dette fra hverandre
    falle fra hverandre;
    gå sund
    • kjøttet datt fra hverandre på gaffelen

Nynorskordboka 19 oppslagsord

vrikk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å vrikke
Døme
  • gjere eit vrikk med baken;
  • oklet hovna opp av eit vrikk

tresmak

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. smak av tre (1, 2)
    Døme
    • vatn som står i kjerald av tre, får tresmak
  2. det å bli stiv og støl av å sitje lenge på eit sete av tre (1, 2)
    Døme
    • få tresmak i baken

svoll, svull

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svell n, sullr m

Tyding og bruk

  1. trote med våg i
    Døme
    • få ein svoll i baken, på fingeren

spark 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spark ‘tramp’; av sparke

Tyding og bruk

sparkande rørsle;
spenn, støyt med foten
Døme
  • få eit spark i baken;
  • ta ballen på sparketsparke ballen beinveges vidare

Faste uttrykk

  • kome med eit spark til
    òg: rakke ned på, vere spydig mot
  • ta på sparket
    prøve å meistre (noko) utan førebuing, utan å dryge

skinnbrok

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skinnbrǿkr fleirtal

Tyding og bruk

  1. brok av skinn
  2. vadmålsbrok ved skinnbøter på knea og i baken

sidrauva

adjektiv

Tyding og bruk

som er sid i baken, sidrumpa

setefødsel

substantiv hankjønn

Opphav

av sete (2

Tyding og bruk

fødsel der baken kjem først fram

fubbe

fubba

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fubbe med baken
  2. Døme
    • fubbe og somle
  3. Døme
    • fubbe av garde

dryg

adjektiv

Opphav

norrønt drjúgr

Tyding og bruk

  1. som varer lenge eller når langt;
    Døme
    • dryg mat som mettar mange;
    • vere dryg i bruk
  2. som er slitsam eller strevsam (2);
    jamfør langdryg
    Døme
    • ei dryg reise;
    • den siste bakken var den drygaste;
    • dei brukte mange dryge timar i møtelokalet
  3. Døme
    • vere dryg over baken;
    • han var dryg over aksla;
    • ein dryg slurk
  4. litt meir enn;
    god
    Døme
    • drygt fem kilo;
    • skumme gjennom dryge hundre sider med tekst;
    • ein dryg time;
    • det var vel ein dryg månad sidan
  5. Døme
    • dryge skuldingar;
    • ei dryg historie;
    • i drygaste laget;
    • prisen er for dryg