Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
152 treff

Bokmålsordboka 83 oppslagsord

apparat

substantiv intetkjønn

Uttale

aparaˊt

Opphav

av latin apparatus ‘forberedelse, redskap, utstyr’, av ad ‘til’ og parare ‘forberede’

Betydning og bruk

  1. instrument (1), redskap eller maskin til teknisk, vitenskapelig eller praktisk bruk;
    som etterledd i ord som brannslokkingsapparat og fotoapparat
    Eksempel
    • strømtilførsel til elektriske apparater;
    • et apparat for sveising med kullelektrode
  2. samvirkende organ for kroppslige prosesser;
    som etterledd i ord som sanseapparat
  3. sammensatt virksomhet med samvirkende deler, et mangesidig tiltak eller lignende;
    som etterledd i ord som støtteapparat
    Eksempel
    • det administrative apparatet i avdelingen;
    • et stort apparat ble satt i sving da ulykkesomfanget ble kjent
  4. systematisk samling av merknader i vitenskapelig arbeid
    Eksempel
    • utgaven har et godt kritisk apparat;
    • apparatet av noter og tilvisinger
  5. i idrett: innretning for øvelser i turn;
    Eksempel
    • turne i apparat
Artikkelside

innad

adverb

Opphav

av inn (2 og ad (1

Betydning og bruk

motsatt utad
Eksempel
  • vise samhold både innad og utad
Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ta boka;
    • ta fatt i, på noe – se fatt (2;
    • ta av en vare til noen en kjenner – holde unna, reservere;
    • ta av, på seg trøya – kle av, på seg;
    • ta til våpen
    • i overført betydning:
      • ta ordet;
      • ta opp til drøfting;
      • ta i ed;
      • ta til nåde – se nåde (1, 4);
      • ta til orde, gjenmæle – se ord;
      • ta seg sammen – se sammen
    • i faste uttrykk
      • ta feil, ta sjanser;
      • ta tak i noen
  2. Eksempel
    • ta grisen i morgen;
    • ta en angiver – likvidere;
    • ta livet av noen;
    • ta knekken på noen;
    • ta noen av dage – se dag (1)
  3. røre, komme i berøring med
    Eksempel
    • ta i, på noe;
    • ta seg på låret, for pannen;
    • ta forsiktig på noen – behandle;
    • ikke ta i et ratt i ferien – komme nær;
    • flyet tar bakken, vannet;
    • de tar land lenger mot nord
    • om virkningen:
      • høvelen tar dårlig;
      • de nye skoene tar over vristen;
      • sola, vinden tar godt;
      • oppstigningen tar på kreftene – røyner på;
      • sykdommen hadde tatt på henne;
      • det tar seg dårlig ut – gjør et dårlig inntrykk
  4. Eksempel
    • de tok trappa i to sprang;
    • sjekta tar sjøen best;
    • et menneske som tar alt med en gang – mestrer, lærer
    • i overført betydning:
      • ta det med ro, med et smil;
      • ta noe på den rette måten, ta noe bokstavelig;
      • de tok henne for en annen
    • i uttrykk som
      • strengt tatt, i det hele tatt
    • bruke
      • ta noe som, til mønster;
      • ta tiden til hjelp;
      • jeg vil ikke ta det ordet i min munn;
      • ta et bilde
      • ta jernpiller, tran;
      • ta seg en dram, matbit – fortære; nyte
    • skaffe, tilegne seg
      • ta hjem varer;
      • sitatet er tatt fra Bjørnson – hentet;
      • faen ta deg!
      • ta noen med det gode
  5. Eksempel
    • tyvene ble tatt (til fange);
    • ta noen på fersk gjerning – se fersk (1);
    • ta laksen i garn;
    • en målmann som tar alle baller;
    • ta ballen (på hælen, i lufta)
  6. Eksempel
    • ta sølvmedalje i roing;
    • ta knekten med esset;
    • ta stikk;
    • ta seg den frihet å gå ut en tur;
    • de tok inn kr 5000 på loppemarkedet – tjente;
    • ta høy rente, kr 25 for turen – kreve
    • i overført betydning:
      • turen tar en uke – varer;
      • preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt – styrer
  7. ta kontroll over, tiltvinge seg, erobre
    Eksempel
    • ta en by, festning;
    • ta roret;
    • ta over styre og stell;
    • ta kommandoen, makten i landet;
    • ta med vold;
    • han tok henne – hadde samleie med
    • stjele
      • ta lommeboka fra en;
      • ta andres ideer;
      • nabohuset tar all utsikten, tar sola midt på dagen;
      • ta luven fra konkurrentene;
      • ta hevn;
      • ta igjen en gave;
      • hvor skal jeg ta penger fra?
      • ta noe i arv, i besittelse;
      • ta form, skade
    • få (2
      • ta varsel, mot til seg;
      • ta lærdom av noe;
      • ta det en kan få;
      • ta imot juling – motta;
      • ta post i barneskolen;
      • ta kongsnavn;
      • ta doktorgraden;
      • ta følgene;
      • ta noe på sin kappe;
      • ta på seg ansvaret, skylden, en oppgave – påta seg, overta;
      • ta plass – innta
  8. Eksempel
    • hva for lue skulle han ta?
    • ta parti for noen;
    • ta noen til hustru, konge, soldat;
    • ta en i tjeneste hos seg;
    • han tok henne for pengenes skyld
    • om ektefelle eller kjæreste:
      • hver tar sin, så tar jeg min – fra barnelek;
      • du tar vel en sjekk? – godtar som betalingsmiddel;
      • ta som vitne – anta;
      • ta til skogs, til venstre;
      • ta veien over heia
  9. sammen med et annet verb eller for eksempel et verbalsubstantiv: begynne
    Eksempel
    • ta til å regne;
    • ta til med hogsten;
    • ta fyr;
    • jeg tar og går ut
  10. gjøre en bevegelse, utføre en arbeidsoperasjon
    Eksempel
    • ta til lua;
    • ta seg en tur – røre på seg;
    • ta telefonen – svare;
    • ta temperaturen, mål – måle;
    • ta inn kjolen i livet;
    • ta toget – reise med;
    • ta fram glassene
    • fjerne (2
      • ta blindtarmen;
      • ta vekk noe;
      • han ble tatt av saken – fikk ikke arbeide med den lenger;
      • skogen tar av for vinden – skjermer for;
      • vinden tar av – avtar, spakner;
      • ta av 3 kg – bli slankere;
      • flyet tar av – (etter engelsk) letter
    • i overført betydning:
      • det var i fjor at salget virkelig tok av – begynte å stige for alvor, nådde de store høyder;
      • ta skipet inn fjorden – føre;
      • ta los om bord
    • i overført betydning:

Faste uttrykk

  • ta ad notam
    merke seg, legge seg på minne
  • ta det tungt
    la (noe) gå innpå seg
  • ta en et tak
    refse (noen)
  • ta en for seg
    formane (noen)
  • ta igjen
    gjøre motstand
  • ta igjen
    nå igjen (noen, et forsprang), løpe forbi
  • ta igjen
    gjøre motstand
  • ta imot
    motta, fange opp
  • ta i
    anstrenge seg, gjøre en innsats
  • ta lett på
    ikke la ting gå innpå seg, være overflatisk
  • ta med fatning
    reagerte ikke sterkt
  • ta med seg
    føre (noe) med seg, ha når det gjelder, trengs
  • ta noe innover seg
    ta på alvor;
    ta noe tungt
  • ta på ordet
    gjøre akkurat (og uventet) det en annen sier
  • ta på senga
    komme overraskende på (noen)
  • ta rede på
    finne ut (noe)
  • ta seg av noen
    ha omsorg for
  • ta seg av noe
    gjøre, utføre
  • ta seg til rette
    få (for) stor makt, bli for sterk, for mye
  • ta seg til
    foreta seg
  • ta seg ut
    (etter engelsk) drive seg til det ytterste
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
  • ta seg
    bli drektig
  • ta til orientering
    oppfatte, merke seg
  • ta til takke med
    (måtte) være fornøyd med
  • ta til vettet
    besinne seg
Artikkelside

gå ad undas

Betydning og bruk

gå tapt;
ikke bli noe av;
Eksempel
  • hele arrangementet gikk ad undas
Artikkelside

opp ad dage

Betydning og bruk

svært lik (en slektning), (ligne) svært mye;
Se: dag
Eksempel
  • hun er sin mor opp ad dage
Artikkelside

ta seg ad notam

Betydning og bruk

legge merke til;
legge seg på sinne;
Artikkelside

legge ad acta

Betydning og bruk

regne som foreløpig avsluttet;
Artikkelside

redusere ad absurdum

Betydning og bruk

vise at noe er urimelig eller meningsløst;
Artikkelside

opp ad stolper og ned ad vegger

Betydning og bruk

om løst og fast, i det uendelige;
Se: ad, stolpe
Artikkelside

anno Domini

Betydning og bruk

i det Herrens år;
forkortet AD eller a.D.;
Se: anno
Artikkelside

Nynorskordboka 69 oppslagsord

gje gaum på

Tyding og bruk

leggje merke til, anse (vel) etter, ta ad notam;
Sjå: gaum
Artikkelside

anno Domini

Tyding og bruk

i det Herrens år;
forkorta AD el. a.D.;
Sjå: anno
Artikkelside

gå ad undas

Tyding og bruk

gå tapt;
ikkje bli noko av;
Sjå: ad undas
Døme
  • heile arrangementet gjekk ad undas
Artikkelside

ta seg ad notam

Tyding og bruk

leggje merke til;
leggje seg på sinne;
Sjå: ad notam
Artikkelside

assistere

assistera

verb

Uttale

asisteˊre

Opphav

frå latin ‘stille seg bortåt, stå attmed’, av ad ‘til’ og sistere ‘stille’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • assistere nokon i arbeidet;
    • assistere eit fartøy i havsnaud

Faste uttrykk

  • assisterande direktør
    nemning for stilling (6) som er avløysar for direktør;
    nestleiar
  • assisterande rektor
    nestleiar av skule;
    vara (1 for rektor
  • assistert befrukting
    befrukting som skjer utanfor kroppen eller ved inseminasjon
  • assistert sjølvmord
    prosedyre der ein pasient får hjelp til å ta sitt eige liv, til dømes ved at ein lækjar gjev pasienten medikament
Artikkelside

gaum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gaumr; samanheng med gå (2

Tyding og bruk

Døme
  • lese boka med gaum

Faste uttrykk

  • gje gaum på
    leggje merke til, anse (vel) etter, ta ad notam
Artikkelside

a 3, à

preposisjon

Opphav

frå fransk; samanheng med ad

Tyding og bruk

til, opp, for, på;
Døme
  • 5 kg à kr 80;
  • gå 10 rundar à 2 km
Artikkelside

appresiering

substantiv hokjønn

Uttale

apresieˊring

Opphav

av fransk appréciation ‘verdsetjing’; av latin ad ‘på’ og pretium ‘pris’

Tyding og bruk

i økonomi: styrking av valuta (1)
Døme
  • ei appresiering av den norske krona
Artikkelside

ad notam

adverb

Uttale

ad noˊtam

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

til etterretning
Døme
  • ta reaksjonane ad notam

Faste uttrykk

  • ta seg ad notam
    leggje merke til;
    leggje seg på sinne
Artikkelside

ad undas

adverb

Uttale

ad unˊdas

Opphav

frå latin ‘til bølgjene’

Faste uttrykk

  • gå ad undas
    gå tapt;
    ikkje bli noko av
    • heile arrangementet gjekk ad undas
Artikkelside
Side 2 av 9