Avansert søk

183 treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

optimum

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin optimus ‘best’

Betydning og bruk

best mulig tilstand eller vilkår for en utvikling, vekst eller lignende;
Eksempel
  • landet har nådd sitt økonomiske optimum

oppvekstvilkår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forhold som en vokser opp under;
jamfør vilkår (2)

opptaksvilkår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vilkår for å bli tatt opp som elev ved skole eller lignende

levekår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vilkår, særlig økonomiske og materielle, som rår i et samfunn eller i en samfunnsgruppe
Eksempel
  • arbeide for å forbedre levekårene i området

normalkontrakt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kontrakt som er utformet etter et fast mønster, uten avtale om særlige vilkår

konvertere

verb

Opphav

fra latin ‘snu, vende’

Betydning og bruk

  1. legge om;
    Eksempel
    • konvertere filene til rett format
  2. gå over til en annen religion eller et annet kirkesamfunn
    Eksempel
    • hun har konvertert til katolisismen
  3. bytte et lån (2, 2) med et annet på andre vilkår

næringsdrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • fremme gode vilkår for næringsdrift

uten at

subjunksjon

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
dersom ikke;
med mindre
Eksempel
  • de ville ikke reise uten at det ble godt vær;
  • han ropte uten at noen brydde seg om det

gitt at

subjunksjon

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
hvis, forutsatt at;
i den grad
Eksempel
  • gitt at vi ikke kan forhandle, er dette den beste løsningen;
  • dette blir et bra soppår, gitt at det ikke blir frost

bare 1

subjunksjon

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
    utelukkende på det vilkår at;
    Eksempel
    • han skvetter bare noen ser på ham;
    • bare du ikke forsover deg, skal alt gå bra
  2. innleder en leddsetning som uttrykker ønske eller frykt
    Eksempel
    • den som bare visste;
    • bare hun kommer snart;
    • bare han ikke faller!

Nynorskordboka 115 oppslagsord

premiss

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pre- og mittere ‘sende’; jamfør pre-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • på falske premissar;
    • leggje premissar for kva som skal skje
  2. i logikk: grunnlag for ei slutning
  3. i jus: grunngjeving for ei rettsavgjerd

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Tyding og bruk

  1. nedste del av ganglem;
    Døme
    • fryse på føtene;
    • forstue foten;
    • stå med foten i dørsprekken
  2. Døme
    • ha lange føter;
    • ikkje greie å stå på føtene;
    • slå føtene unna nokon;
    • stå på éin fot
  3. del av strømpe eller sokk som dekkjer foten (1
    Døme
    • strikk foten til han er lang nok
  4. fotefar som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
    Døme
    • få fot;
    • finne foten
  5. nedste del av noko;
    Døme
    • ved foten av fjellet
  6. rytmisk eining i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    utan å skåne noko eller nokon
    • meie ned for fote
  • få ein fot innanfor
    få innpass (ein stad)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han fekk fast fot i Noreg
  • få føter å gå på
    gå unna;
    få avsetnad
    • kakene fekk føter å gå på
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • kaste seg for føtene på nokon
    vise teikn på undergjevnad
  • leggje noko/nokon for føtene sine
    vinne nokon for seg;
    vinne over
    • Ole Bull la verda for føtene sine
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • på fallande fot
    sist i svangerskapen
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på like fot
    på like vilkår;
    på same grunnlag
    • bli vurdert på like fot med ein annan
  • på ståande fot
    nett no, straks, i farten
  • setje foten i bakken
    ta ein pause og tenkje seg om
    • dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
  • setje ned foten
    setje ein stoppar for;
    seie stopp
    • utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
  • sitje ved føtene til nokon
    (etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • som fot i hose
    lett, greitt
  • stemme med føtene
    vise meininga si ved å forlate ein stad
    • dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
  • stå på eigne føter
    greie seg sjølv;
    stå på eigne bein
  • stå på god fot med
    ha godt forhold til
  • stå på like fot med
    vere lik;
    bli handsama på same måte som
  • ta foten fatt
    byrje å gå;
    ta beina fatt
  • ta føtene på nakken
    byrje å springe;
    ta beina på nakken
  • til fots
    gåande

omstende

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin circumstantia

Tyding og bruk

  1. forhold, tilhøve;
    Døme
    • særlege omstende som gjev grunnlag for fritak
  2. Døme
    • under alle omstende
  3. vilkår i omgjevnadene
    Døme
    • leve under vanskelege ytre omstende

Faste uttrykk

  • formildande omstende
    tilhøve som fører til mildare straff eller dom
    • retten meiner at det er fleire formildande omstende i denne saka
  • i omstende
    gravid
  • skjerpande omstende
    tilhøve som fører til strengare straff

optimum

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin optimus ‘best’

Tyding og bruk

best mogleg tilstand, vilkår for utvikling, vekst eller liknande;
Døme
  • nå eit økonomisk optimum

oppvekstvilkår, oppvokstervilkår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilhøve som ein veks opp under;
jamfør vilkår (3)

opptaksvilkår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vilkår for å bli teken opp som elev ved skule eller liknande

levekår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vilkår, særleg økonomiske og materielle, som rår i eit samfunn eller i ei samfunnsgruppe
Døme
  • bydelen har dårlege levekår

lyde 1

lyda

verb

Opphav

norrønt hlýða; samanheng med lyde (2 og lyd (1

Tyding og bruk

  1. freiste å høyre noko;
    Døme
    • stå og lyde ved døra
  2. høyre på noko;
    Døme
    • lyde på ei ny plate;
    • dei lydde på talaren med stor interesse
  3. følgje eller rette seg etter;
    Døme
    • no skal du lyde foreldra dine!
    • lyde Gud;
    • hunden lyder namnet sitt
  4. verke, fortone seg, høyrast
    Døme
    • påstanden lyder merkeleg;
    • det lydde som eit trugsmål
  5. ha ein viss ordlyd;
    ha eit visst innhald
    Døme
    • eg har gløymt korleis refrenget lyder;
    • dommen lydde på eitt års fengsel på vilkår

Faste uttrykk

  • lyde etter
    høyre nøye på

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjere’; jamfør -dom

Tyding og bruk

  1. sluttavgjerd i ei rettssak
    Døme
    • felle ein dom;
    • domen lyder på to års fengsel;
    • dom utan vilkår;
    • ein mild dom;
    • anke ein dom;
    • utan lov og dom
  2. Døme
    • min dom om kunstverket

Faste uttrykk

  • dom på vilkår
  • dom utan vilkår
    dom som må sonast
  • i dyre domar
    svært dyrt
  • kome opp til doms
    om sak for retten: vere klar til domfelling
  • setje seg til doms over
    fordøme, døme, kritisere
  • utan lov og dom
    utan rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom

hårreisande

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • det er hårreisande vilkår