Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
176 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

gradere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; av grad (1

Betydning og bruk

  1. dele inn i grader (1, nivå eller steg;
  2. Eksempel
    • gradere stønaden etter behovet
  3. stemple hemmelig
    Eksempel
    • gradere dokumenter og opplysninger
  4. stige i grad i kampsport gjennom en test av ferdigheter
    Eksempel
    • min datter skal prøve å gradere seg til svart belte i karate neste helg

Faste uttrykk

  • gradert lønnstillegg
    lønnstillegg som øker i takt med lønnen
Artikkelside

hanesteg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. (lengde av) en hanes steg
  2. lidelse i bakbein hos hest som gir rykkvise og voldsomme bevegelser
Artikkelside

gradering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å dele inn i grader, nivå eller steg
    Eksempel
    • vurdere gradering av barnehagepris etter familiens inntekt
  2. det å stemple noe hemmelig eller avgrense innsyn
  3. i kampsport: det å gjennomføre en ferdighetstest for å stige i grad
    Eksempel
    • være oppe til sin første gradering i taekwondo
Artikkelside

gradual

adjektiv

Opphav

av latin gradus ‘steg’

Betydning og bruk

Artikkelside

dansesteg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • ta noen dansesteg på gulvet;
  • vise noen innøvde dansesteg
Artikkelside

tøfle

verb

Opphav

av tøffel

Betydning og bruk

gå med myke, subbende steg (som med tøfler)
Eksempel
  • tøfle av sted
Artikkelside

trå 4

verb

Opphav

norrønt troða, jamfør tre (3; trakke og tråkke

Betydning og bruk

  1. sette foten, gå
    Eksempel
    • trå forsiktig på golvteppet;
    • gjør det vondt når du trår på foten?
    • trå feil og vrikke ankelen
  2. presse foten mot brett, pedal eller lignende
    Eksempel
    • hun steg av sykkelen, men jeg trådde opp hele bakken
    • i overført betydning:

Faste uttrykk

  • trå over
    trå slik at en forstrekker(I) eller sliter av leddbånd i ankelen
  • trå til
    sette inn alle krefter
  • trå vannet
    holde seg loddrett i vannet ved å bevege beina opp og ned
Artikkelside

trinn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av trine

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • høre trinn på grusen;
    • dansetrinn, fottrinn
  2. avsats eller brett til å trå på
    Eksempel
    • stigen har tolv trinn;
    • vær forsiktig – ett trinn ned!
    • et trinn i utviklingen;
    • alderstrinn, klassetrinn, tonetrinn

Faste uttrykk

  • trinn for trinn
    gradvis
Artikkelside

tapestid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i bestemt form: tidsrom med varme etter siste istid da havnivået og jordskorpa steg samtidig
Artikkelside

synke

verb

Opphav

samme opprinnelse som søkke (2

Betydning og bruk

  1. sige, gli nedover, søkke
    Eksempel
    • hjulene sank ned i søla;
    • grumset synker til bunns;
    • båten sprang lekk og sank;
    • være som sunket i jorda – sporløst borte;
    • la hånden synke;
    • barometeret sank
    • bli lavere
      • sangen steg og sank;
      • nivået har sunket betraktelig;
      • temperaturen synker;
      • priser og lønninger sank;
      • synke dypt – også: forfalle moralsk
    • henfalle
      • synke i drømmer
  2. sige sammen, segne
    Eksempel
    • synke i kne;
    • synke sammen;
    • byggverket sank i grus
Artikkelside

Nynorskordboka 145 oppslagsord

generasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin generare, ‘avle, skape’; av generere

Tyding og bruk

  1. einskilt ledd i ei slektslinje;
    Døme
    • tre generasjonar i same huset;
    • ein tredje generasjons norskamerikanar
  2. folk (i samfunnet) på om lag same alder
    Døme
    • vår generasjon;
    • den yngre generasjonen;
    • den eldre generasjonen;
    • den nye generasjonen av hopparar
  3. Døme
    • for ein generasjon sidan
  4. einskilt ledd i generasjonsveksel
  5. steg i utviklinga av eit produkt
    Døme
    • ein ny generasjon ski
Artikkelside

pas de deux

substantiv inkjekjønn

Uttale

padødøˊ

Opphav

frå fransk, ‘steg for to’

Tyding og bruk

i ballett: dans utført av to
Artikkelside

pass 5

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘steg’ (som lengdemål), av fransk pas ‘steg, passande mål, mengd’; jamfør pass (2

Faste uttrykk

  • til pass
    • høveleg, fortent
      • straffa var til pass for han
    • frisk, god
      • ho kjende seg ikkje heilt til pass
Artikkelside

passus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘steg’

Tyding og bruk

kortare del av ei skriftleg framstilling;
Artikkelside

pass 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom engelsk og tysk; frå latin passus ‘steg’

Tyding og bruk

trong (farande) fjellkløft;
djupt skar;
fjellovergang i vanskeleg terreng
Artikkelside

gang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gangr; samanheng med gå (1

Tyding og bruk

  1. det å gå på føtene;
    Døme
    • gang kring juletreet;
    • gå den tunge gangen til kemneren;
    • kjenne nokon på gangen
  2. rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
    Døme
    • livsens gang;
    • gangen i arbeidet;
    • gangen i filmen;
    • arbeidet går sin vande gang
  3. Døme
    • få gang i ølet;
    • setje gang på deigen
  4. gjæringsmiddel, gjær
  5. ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus;
    smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom);
    entré, korridor
    Døme
    • vente ute på gangen;
    • set skoa frå deg i gangen
  6. smal passasje eller veg
  7. tunnel, kanal, løp
    Døme
    • grave gangar i jorda
  9. Døme
    • ein gang mat;
    • ein gang sengeklede

Faste uttrykk

  • gå nokon/noko ein høg gang
    kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
    • dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang;
    • skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
  • i gang
    i rørsle, i fart;
    i verksemd, i drift;
    i gjenge
    • toget er i gang;
    • setje klokka i gang;
    • kome i gang med arbeidet;
    • krigen er i full gang;
    • få i gang nye kurs
  • på gang
    i emning
    • noko var på gang
Artikkelside

nervøs

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin nervosus ‘senesterk’

Tyding og bruk

  1. som gjeld nervane
    Døme
    • nervøse lidingar;
    • få nervøst samanbrot
  2. som har dårlege nervar;
    Døme
    • han vart nervøs av det store arbeidspresset;
    • ho gjekk med korte, nervøse steg
  3. Døme
    • du gjer meg nervøs;
    • ho var veldig nervøs for oppkøyringa;
    • faren tok til å bli nervøs for guten
  4. i overført tyding: ustabil
    Døme
    • ein nervøs aksjemarknad
Artikkelside

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten lita vekt;
    motsett tung (1)
    Døme
    • ei lett bør;
    • han er blitt fleire kilo lettare det siste året;
    • vere kledd i lette sommarklede
  2. enkel;
    motsett vanskeleg
    Døme
    • eit lett arbeid;
    • vere eit lett bytte for nokon;
    • det er det lett for deg å seie!
    • dei er lette å lure
  3. svak, mild;
    liten
    Døme
    • dei fekk ei lett straff;
    • det var lett regn under turen;
    • eg åt berre eit lett måltid før eg la meg;
    • dei fekk berre lett feber og litt hoste
  4. brukt som adverb: til ein viss grad, litt
    Døme
    • kjøtet skal brunast lett;
    • elevane var lettare forvirra etter forklaringa;
    • han vart berre lettare skadd
  5. Døme
    • ha eit lyst og lett sinn
  6. utan å anstrengje seg;
    Døme
    • gå med lette steg
    • brukt som adverb:
      • samtala glei lett
  7. om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
  8. brukt som adverb: utan særleg grunn eller påverknad
    Døme
    • ho blir lett sint

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    vere oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    musikk som ikkje er krevjande;
    underhaldningsmusikk
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • lett på handa
    som gjer noko varleg og nøye
  • lett på tå
    med lette fotrørsler
  • lett som ei fjør
    med veldig låg vekt
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
  • ta lett på
    handsame eller vurdere overflatisk
    • ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside

initiativ

substantiv inkjekjønn

Uttale

initsiatiˊv

Opphav

frå fransk; av latin initium ‘byrjing’

Tyding og bruk

  1. første steg eller tiltak som får noko i gang eller i stand
    Døme
    • initiativet må kome nedanfrå
  2. vilje eller evne til å kome i gang med noko;
    tiltaksevne
    Døme
    • han eig ikkje initiativ
  3. i jus: rett til å gjere lovframlegg

Faste uttrykk

  • ha initiativet
    ha utspelet
    • heimelaget hadde initiativet i kampen
  • på eige initiativ
    ut frå eiga vilje;
    utan å bli beden
  • ta initiativet
    prøve å få i gang
    • dei tok initiativet til ein underskriftskampanje;
    • statsråden vil ta eit initiativ for å endre lova
Artikkelside

lydlaus, ljodlaus

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje gjev frå seg nokon lyd;
Døme
  • lydlause steg
  • brukt som adverb:
    • fuglen flaug lydlaust
Artikkelside
Side 2 av 15