Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
154 treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

hellebard

substantiv hankjønn

Opphav

av middelhøytysk helmbarte, av helm ‘skaft’ og barte ‘øks’

Betydning og bruk

om eldre forhold: langskaftet stikk- og hoggvåpen, fotfolkets hovedvåpen på 1300-, 1400- og 1500-tallet
Artikkelside

hakkeskaft

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skaft (1) på eller til hakke (1
Eksempel
  • hakkeskaft av ask
Artikkelside

klubbe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt klubba; beslektet med klump og kolv

Betydning og bruk

redskap med sylinderformet hode på skaft til å slå eller banke med;
jamfør kølle
Eksempel
  • heve klubba;
  • klubba smalt i bordet
Artikkelside

kosteskaft

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

kost 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som kvast

Betydning og bruk

  1. kvast av bust, hår på et skaft eller lignende til å feie, male, stryke, smøre med
    Eksempel
    • kost og feiebrett
  2. toppmerke på flytende sjømerke (opprinnelig av bjørkeris)
Artikkelside

ljåorv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skaft på ljå (1);
Artikkelside

ljå

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lé, genitiv ljá

Betydning og bruk

  1. redskap med et skarpt jern- eller stålblad festet på et skaft, brukt til å skjære gress eller korn av rota med
    Eksempel
    • slå gresset med ljå

Faste uttrykk

  • mannen med ljåen
    døden framstilt som et beinrangel med ljå
Artikkelside

lavett

substantiv hankjønn

Uttale

lavetˊt

Opphav

gjennom tysk; fra fransk l’affût, av fût ‘skaft, stokk’

Betydning og bruk

understell på hjul for transport av tunge skytevåpen, for eksempel kanoner
Artikkelside

koks 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk kouwese ‘skaftøse’

Betydning og bruk

  1. liten øse av tre eller metall
  2. beholder av steintøy eller metall, med hanker eller skaft;
    balje
Artikkelside

kasserolle

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, diminutiv av provençalsk cassa, av middelalderlatin cattia ‘smeltedigel’; av gresk kyathos ‘beger’

Betydning og bruk

lite kokekar med skaft eller håndtak
Artikkelside

Nynorskordboka 85 oppslagsord

holk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt holkr; av hol (3

Tyding og bruk

  1. ring eller hylster på enden av eit skaft
  2. lagga kjerald
Artikkelside

kaketrinse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lite, taggete eller kvast hjul på skaft, brukt til å skjere ut kaker av deig med
Artikkelside

mopp

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

reiskap med langt skaft til golvvask;
jamfør svaber
Artikkelside

hellebard

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomhøgtysk helmbarte av helm ‘skaft’ og barte ‘øks’

Tyding og bruk

om eldre forhold: kombinert hogg- og stikkvåpen med langt skaft, mykje nytta som våpen for fotfolket på 1300-, 1400- og 1500-talet
Artikkelside

hakkeskaft

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skaft (1) på eller til hakke (1
Døme
  • hakkeskaft av ask
Artikkelside

håv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt háfr; samanheng med heve

Tyding og bruk

pose av netting festa på ei ramme med skaft, brukt til å ta opp fisk eller fange insekt med
Artikkelside

kniv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knífr

Tyding og bruk

  1. reiskap (samansett av skaft og blad (2)) med egg til å skjere med
    Døme
    • ete med kniv og gaffel
  2. skjerande arbeidsdel i maskin
    Døme
    • kniven i ein slåmaskin

Faste uttrykk

  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa
  • kniven på strupen
    trugsel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noko
    • han har kniven på strupen;
    • ho får kniven på strupen;
    • dei set kniven på strupen til styret;
    • dette er eit lag med kniven på strupen;
    • for mange er det kniven på strupen
  • kome under kniven
    bli operert
  • krig på kniven
    skarp motsetnad;
    kamp utan skånsel
Artikkelside

årette 1

substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør færøysk árætti, islandsk árétti; truleg av norrønt rétta ‘gjere bein, rett’

Tyding og bruk

bleig, kile som blir driven inn i enden av ein trenagle (eller skaft på øks, hamar og liknande) så han (det) utvidar seg og ikkje glir attende
Artikkelside

høgskafta

adjektiv

Opphav

jamfør -skafta

Tyding og bruk

som har høgt skaft (2)
Døme
  • høgskafta støvlar
Artikkelside

ljåorv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skaft på ljå (1);
Artikkelside
Side 2 av 9