Nynorskordboka
hakke 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei hakke | hakka | hakker | hakkene |
Opphav
av lågtysk hack(e)Tyding og bruk
reiskap til å hakke (2, 1) i jorda med slik at ho smuldrar og blir laus
Døme
- hakke og spade