Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
171 treff
Bokmålsordboka
83
oppslagsord
langeleik
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lang
og
leik
(
1
I)
Betydning og bruk
avlangt
strengeinstrument
med en streng til å spille melodien på og opptil sju strenger som klinger med
Artikkelside
langfaste
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fastetid
de siste sju ukene før påske
Artikkelside
mellom
preposisjon
Opphav
norrønt
milli
(
m
)
, mill
(
j
)
um
;
beslektet med
middel-
og
mid-
Betydning og bruk
på et sted som er avgrenset på to
eller
flere sider
;
jamfør
imellom
Eksempel
sprekken mellom kjøkkenbenken og veggen
;
her var det ikke langt
mellom
gode rasteplasser
;
Finse ligger
mellom
Oslo og Bergen
i tidsrommet som skiller to tidspunkter eller hendelser fra hverandre
Eksempel
mellom
jul og nyttår
;
spise
mellom
målene
;
kom
mellom
sju og halv åtte
;
det er lenge
mellom
hver gang jeg er der
i intervallet som er avgrenset av to størrelser
Eksempel
et tall mellom to og ti
;
barna var mellom tre og elleve år
i et gjensidig forhold som omfatter to eller flere personer
Eksempel
mellom
oss sagt
;
dette får bli
mellom
oss
;
er det noe
mellom
dem?
krig mellom to stater
brukt for å kontrastere to størrelser
Eksempel
ha valget
mellom
to onder
;
forholdet mellom kropp og sinn
;
sveve
mellom
liv og død
blant, sammen med
Eksempel
være
mellom
venner
Faste uttrykk
falle mellom to stoler
passe til verken det ene
eller
det andre
gå mellom
gripe inn (og mekle)
lese mellom linjene
forstå noe som ikke er direkte uttrykt
mellom barken og veden
i en vanskelig stilling
de havnet mellom barken og veden
Artikkelside
morgen
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
morginn
Betydning og bruk
tid omkring soloppgang
;
første del av dagen
Eksempel
tidlig en
morgen
;
klokka sju om
morgenen
;
jogge hver
morgen
;
være oppe til den lyse
morgen
brukt som hilsen
;
jamfør
morn
(1)
Eksempel
god
morgen
!
i overført betydning
: tidlig tidspunkt i en tidsregning
Eksempel
fra tidenes
morgen
Faste uttrykk
fra morgen til kveld
hele dagen
i morgen den dag
i morgen og ikke en dag senere
i morgen
om neste dag
;
om dagen etter
;
om nærmeste framtid
i
morgen
tidlig
;
i
morgen
ettermiddag
;
i
morgen
kveld
;
vi ses i
morgen
!
ikke bekymre seg for den dag i
morgen
til morgenen i dag
i dag tidlig
Artikkelside
halsvirvel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hver av de sju øverste
virvlene
i halsdelen av ryggraden
Artikkelside
eksempel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
eximere
‘ta ut’
Betydning og bruk
illustrerende tilfelle, belegg, prototyp
Eksempel
et typisk
eksempel
;
finne et
eksempel
på det motsatte
;
belyse med eksempler
;
vi har sett mange eksempler på det
;
kan du gi meg et eksempel?
forbilde
,
mønster
(2)
Eksempel
tjene som
eksempel
;
et
eksempel
til etterfølgelse
;
være et godt eksempel for andre
Faste uttrykk
for eksempel
som et
eksempel
(1)
;
for å nevne et eksempel
;
forkortet
f.eks.
kan vi møtes i kveld, for
eksempel
klokka sju?
Artikkelside
nærmere
2
II
,
nærere
2
II
adverb
Opphav
norrønt
nær
(
r
)
meirr
;
komparativ
av
nær
(
2
II)
Betydning og bruk
mer
nær
(
2
II
, 1)
Eksempel
kom
nærmere
brukt som preposisjon:
nærmere jul
mer inngående
Eksempel
undersøke saken
nærmere
;
se
nærmere
på noe
bortimot, nesten
Eksempel
båten er
nærmere
sju meter lang
Artikkelside
mål
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mál
Betydning og bruk
størrelse, dimensjon
eller
mengde som er oppmerket
eller
uttrykt i visse målenheter
Eksempel
utvendige
mål
;
målene
er oppgitt i meter
;
skredderne tok mål til den nye dressen
som etterledd i ord som
flatemål
minstemål
tverrmål
øyemål
målenhet
Eksempel
ohm er et mål for elektrisk motstand
som etterledd i ord som
kubikkmål
kryddermål
målenhet som er satt lik 1000 m
2
;
dekar
Eksempel
tomta er på 0,8
mål
redskap til å måle med
som etterledd i ord som
litermål
lengdemål
metermål
mengde som svarer til et fullt måleredskap
Eksempel
bruke sju
mål
kaffe til en liter vann
;
et toppet mål
i matematikk: størrelse som går opp i en annen uten rest
Eksempel
10 er største felles
mål
for 20 og 30
øvre grense eller merke
;
avgrensing
som etterledd i ord som
flomål
magemål
merke eller område å skyte på eller angripe
Eksempel
treffe målet
;
militære mål
område som det gjelder å få ballen inn i i ballspill
Eksempel
sette ballen i mål
skåring
Eksempel
skåre mål
;
Brann tapte kampen med ett
mål
linje som det gjelder å nå fram til, særlig i idrettskonkurranser
Eksempel
lede fra start til
mål
;
komme samtidig i
mål
;
komme i
mål
på idealtid
;
gli over
mål
noe en arbeider for eller strever etter å oppnå
;
formål, plan, mening
;
jamfør
målsetting
Eksempel
målet
for virksomheten
;
være ved
målet
;
målet om en bærekraftig utvikling
;
gullmedalje er målet
;
ha noe som mål
;
ha et felles mål
;
hennes mål i livet
som etterledd i ord som
ønskemål
sted en er på reise til
;
endepunkt
Eksempel
Paris er målet
;
mot et ukjent mål
som etterledd i ord som
reisemål
brukt som etterledd i ord som angir tid eller tidspunkt
i ord som
sommermål
åremål
måltid
Eksempel
spise mellom
målene
;
spise tre
mål
om dagen
som etterledd i ord som
mellommål
melkemengde i en melking av ett dyr
eller
en hel buskap
;
en gangs melking
;
jamfør
kveldsmål
Eksempel
kua melker sju liter i
målet
Faste uttrykk
bak mål
fjernt fra noe fornuftig
;
dumt
det han sier er dustete og bak mål
gi godt mål
måle rikelig
holde mål
være stor nok
eller
bra nok
de holdt ikke
mål
i fullt mål
rikelig, fullstendig
mål og måte
måtehold
alt med mål og måte
;
hans selvfølelse er uten mål og måte
målet er fullt
grensen er nådd
målet helliger middelet
et godt formål rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter
skyte over mål
bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes
;
overdrive
stå i mål
være målvakt
ta mål av noen
måle noen med øynene
;
mønstre
(1)
noen
de tar mål av hverandre
ta mål av seg
bestemme seg for
;
sette seg fore
ta mål av seg til noe stort
uten mål og med
uten plan og hensikt
flakke omkring uten mål og med
uten mål og mening
uten plan og hensikt
kjøre hvileløst rundt uten mål og mening
veien er målet
prosessen er viktigere enn hva en kommer fram til
Artikkelside
løse av
Betydning og bruk
komme i stedet for
;
ta over etter
;
avløse
(1)
;
Se:
løse
Eksempel
dagskiftet
løser
av nattskiftet klokka sju
Artikkelside
løse
,
løyse
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leysa
, av
lauss
‘løs’
Betydning og bruk
gjøre løs fra et feste
Eksempel
løse
en båt
;
han løser hunden fra båndet
gjøre fri fra forpliktelse, tvang
eller lignende
Eksempel
bli løst fra forpliktelsene sine
;
løse
noen ut av en vanskelig situasjon
gjøre løsere
eller
romsligere
;
åpne, løsne
Eksempel
løse
en knute
;
han løste på snippen
;
hun løser grepet
gi fritt løp
;
fyre av
Eksempel
løse
ild
;
de løste skudd
blande et stoff i væske så det dannes en enhetlig blanding
;
jamfør
løse opp
(1)
Eksempel
løse
en tablett i vann
finne svar eller forklaring på
Eksempel
løse
gåter
;
løse
kryssord
;
løse
en ligning
greie opp i
;
ordne
Eksempel
løse
et praktisk problem
skaffe seg ved å betale for
;
kjøpe
Eksempel
løse
billett
;
stadig færre løser fiskekort i Oslomarka
Faste uttrykk
løse av
komme i stedet for
;
ta over etter
;
avløse
(1)
dagskiftet
løser
av nattskiftet klokka sju
løse inn
betale for å få igjen et verdipapir, et pant
eller lignende
løse
inn klokka hos pantelåneren
løse opp
få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
løse opp tablettene i vann
få til å dele seg opp i mindre enheter
politiet løste opp folkemengden
gjøre mer avslappet
hun løser opp stemningen med en morsom tale
løse seg opp
om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
sukkeret løste seg opp
smuldre opp
;
bli borte
tåken
løser
seg opp
;
køen har løst seg opp
løse seg
om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
sukker
løser
seg i varmt vann
om konflikt, problem
eller lignende
: bli fjernet eller gå i orden
konflikten løste seg
løse ut
betale en medeier for å overta vedkommendes part
han løste ut søsknene da faren døde
sette i gang
;
utløse
(1)
løse ut et snøskred
;
lekkasjen løste ut alarmen
Artikkelside
Nynorskordboka
88
oppslagsord
langfaste
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fastetid
dei siste sju vekene før påske
Artikkelside
langeleik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lang
(
2
II)
og
leik
Tyding og bruk
avlangt
strengeinstrument
med ein streng til å spele melodien på og opptil sju strenger som kling med
Artikkelside
morgon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
morginn
Tyding og bruk
tid omkring soloppgang
;
første del av dagen
Døme
tidleg ein morgon
;
tidleg om morgonen
;
tidleg på morgonen
;
klokka sju om morgonen
;
morgonen etter
;
det er kaldt om morgonane
;
sove til lyse morgonen
;
vente til morgons
brukt som helsing
eller
ynske
;
jamfør
morn
(1)
Døme
god morgon!
i overført tyding: tidleg tidspunkt i ei tidsrekning
Døme
sidan tidenes morgon
Faste uttrykk
frå morgon til kveld
heile dagen
i dag morgon
i dag tidleg
i går morgon
på morgonen dagen før i dag
i morgon den dag
i morgon og ikkje ein dag seinare
i morgon
om neste dag
;
om dagen etter
;
om nærmaste framtid
i morgon tidleg
;
i morgon ettermiddag
;
i morgon kveld
;
det får vere til i morgon
;
i dag eg, i morgon du
til morgonen i dag
i dag tidleg
Artikkelside
halsvirvel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvar av dei sju
virvlane
i halsdelen av ryggrada
Artikkelside
nærmare
2
II
,
nærare
2
II
adverb
Opphav
komparativ
av
nær
(
2
II)
, forma med
m
etter
norrønt
nær
(
r
)
meirr
Tyding og bruk
meir
nær
(
2
II
, 1)
Døme
kom nærmare!
brukt som
preposisjon
:
nærmare jul
meir inngåande
Døme
undersøkje saka nærmare
;
sjå nærmare på noko
;
du skal få høyre nærmare frå oss
oppimot, nesten
Døme
båten er nærmare sju meter lang
Artikkelside
løyse
løysa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leysa
, av
lauss
‘løs’
Tyding og bruk
gjere laus frå eit feste
Døme
løyse ein båt
;
løyse kyrne
gjere fri frå skyldnad, tvang
eller liknande
Døme
løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
gjere lausare
eller
romslegare
;
opne
Døme
løyse ein knute
;
han løyste på snippen
;
ho løyser grepet
gje fritt løp
;
fyre av
Døme
løyse eld
;
dei løyste skot
blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding
;
jamfør
løyse opp
(1)
Døme
løyse ein tablett i vatn
finne svar eller forklaring på
Døme
løyse ei gåte
;
løyse kryssord
;
ho løyser likninga
;
dei løyste oppgåva
greie opp i
;
ordne
Døme
dei løyste problemet
skaffe seg ved å betale for
;
kjøpe
Døme
løyse billett
;
krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort
Faste uttrykk
løyse av
kome i staden for
;
ta over etter
;
avløyse
(1)
dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
løyse inn
betale for å få att eit verdipapir, eit pant
eller liknande
løyse inn ein veksel
;
løyse inn klokka hos pantelånaren
løyse opp
få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
løyse opp salt i vatn
få til å dele seg opp i mindre einingar
politiet løyste opp demonstrasjonen
få til å bli mindre stiv, stram, spend
eller liknande
;
gjere meir fleksibel
løyse opp stive kroppar
;
ho er flink til å løyse opp stemninga
løyse seg opp
om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
sukkeret løyste seg opp
smuldre opp
;
bli borte
skodda løyste seg opp
;
køen har løyst seg opp
løyse seg
om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
sukkeret løyser seg i varmt vatn
om konflikt, problem
eller liknande
: bli fjerna eller gå i orden
problemet løyste seg sjølv
løyse ut
betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
ho løyste ut syskena etter at faren døydde
setje i gang
;
utløyse
(2)
løyse ut eit skred
;
innbrotet løyste ut alarmen
la kome til uttrykk
;
forløyse
(
2
II
, 2)
løyse ut evnene sine
Artikkelside
løyse av
Tyding og bruk
kome i staden for
;
ta over etter
;
avløyse
(1)
;
Sjå:
løyse
Døme
dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
Artikkelside
lyre
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
lyra
Tyding og bruk
(antikt) strengeinstrument med to armar mellom resonanskassa og eit tverrtre og med opp til sju strenger
Døme
spele på lyre
klokkespel
(2)
, ofte brukt i musikkorps
Artikkelside
lag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lag
;
samanheng
med
leggje
Tyding og bruk
masse som er spreidd utover, oppå eller mellom noko
;
dekke, belegg
Døme
eit tynt lag måling
;
eit lag med krem
;
vere dekt av eit lag med støv
kvar av fleire flate einingar som ligg ovanpå eller utanpå kvarandre
;
sjikt
Døme
ei blautkake med tre lag
;
leggje veden i fleire lag
;
ha på seg mange lag med klede
sosial gruppe i eit samfunn
;
samfunnslag
Døme
studentar frå høgare sosiale lag
;
møte menneske frå alle lag i samfunnet
krins av menneske i eit område som høyrer saman
som etterledd i ord som
bygdelag
grannelag
nabolag
sosialt samvær
;
samkome, fest, selskap
Døme
vere i godt lag
;
takk for laget!
halde nokon med lag
;
halde lag for nokon
flokk som arbeider saman
;
organisasjon, samskipnad, klubb
som etterledd i ord som
arbeidslag
bondelag
mållag
salslag
gruppe som deltek i konkurransar som ei eining
Døme
det beste laget vann
som etterledd i ord som
idrettslag
landslag
måte å fare fram mot nokon på
;
(god) måte å gjere noko på
;
grep
(4)
Døme
ha godt lag med noko
;
ha lag med ungar
med preposisjonen
i
og adjektiv i superlativ: i litt for høg grad av det som adjektivet nemner
Døme
i meste laget
;
i minste laget
;
boka er i lengste laget
;
klokka sju er i tidlegaste laget
;
løna var i knappaste laget
ibuande eigenskap
;
veremåte
;
tendens
Døme
ha eit underleg lag med auga
;
ha lag til å leggje på seg
som etterledd i ord som
ganglag
hjartelag
sinnelag
humør
(1)
,
sinnstilstand
Døme
vere i godt lag
Faste uttrykk
dei breie laga
den store mengda av folk
;
massane
;
folk flest
dei breie laga av folket
det glatte lag
sterk kritikk
;
utskjelling
journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka
;
eg vart sint og gav han det glatte lag
gjere nokon til lags
føye seg etter nokon
;
tilfredsstille nokon
ha eit ord med i laget
vere med og avgjere
halde noko ved lag
syte for at noko er uendra eller i stand
halde kollektivtrafikken ved lag
midt i laget
middels
skilje lag
gå frå kvarandre
spele på lag
samarbeide
stå ved lag
halde seg uendra
;
vare ved
;
gjelde
tilbodet står ved lag
ute av lage
ikkje som vanleg
;
i ulage
eg er ute av lage
Artikkelside
medan
,
med
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
meðan
, opphavleg ‘med det at’
,
av
med
(
2
II)
og
den
(
1
I)
;
samanheng
med
mens
(
2
II)
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer samstundes med noko anna
;
samstundes som, på den tida
;
så lenge som
;
mens
(
2
II
, 1)
Døme
ho les
medan
ho et
;
medan
graset gror, døyr kua
;
kom deg heim
medan
det er lyst
;
du må teie
medan
du tygg
innleier ei leddsetning som uttrykkjer (meir
eller
mindre skarp) motsetning:
Døme
medan vi ikkje har mat, et dei som kongar
;
han er lys,
medan
ho er mørk
;
Åse vart nest best i skirennet,
medan
systera kom inn som nummer sju
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100