Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
159 treff

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

hodegjerde

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫfðagerð, gerð av gera ‘gjøre’, opprinnelig ‘noe som er laget til å ha hodet på’; jamfør gjerde (2

Betydning og bruk

  1. del av seng der hodet hviler
  2. vertikalt endestykke i en seng i den enden en har hodet;
Artikkelside

hodeende

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

del i den ene enden av en seng der hodet skal hvile
Artikkelside

hodegavl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tverrfjøl ved hodeenden i en seng;
Artikkelside

morsk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ser streng ut;
    bister, sint
    Eksempel
    • se morsk ut;
    • gjøre seg morsk for å få ungene i seng
  2. som arbeider hardt;
    energisk, dyktig
    Eksempel
    • være morsk til å arbeide
Artikkelside

halmseng

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

seng (2) med halm som underlag
Artikkelside

madrass

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra arabisk ‘sittepute’

Betydning og bruk

underlag til å ligge på, ofte i en seng
Eksempel
  • foretrekker du myke eller harde madrasser?
Artikkelside

nedkomme

verb

Opphav

etter tysk , opprinnelig ‘komme i seng’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun nedkom med en velskapt jente
  2. i overført betydning: komme på, skape
    Eksempel
    • nedkomme med en god idé
Artikkelside

likstrå

substantiv intetkjønn

Opphav

opprinnelig ‘halm som et menneske har ligget og dødd på’; av lik (1

Betydning og bruk

leie for en avdød (før han eller hun blir lagt i kista)
Eksempel
  • etter den private minnestunden åpnes likstrået for offentligheten

Faste uttrykk

  • ligge på likstrå
    ligge på seng fram til begravelsen
Artikkelside

ligge lik

Betydning og bruk

ligge på seng fram til begravelsen; være død;
Se: lik
Artikkelside

ligge på likstrå

Betydning og bruk

ligge på seng fram til begravelsen;
Artikkelside

Nynorskordboka 86 oppslagsord

marsj 2

interjeksjon

Opphav

frå fransk , av marcher ‘marsjere’

Tyding og bruk

  1. i utrop, befaling eller kommando: marsjer!
    Døme
    • framover marsj!
    • på staden marsj!
  2. gå!
    Døme
    • marsj i seng!
Artikkelside

møbel

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk meuble, frå latin mobilis ‘rørleg’; jamfør mobil (2

Tyding og bruk

(større) del av laust innbu, til dømes stol, bord og seng
Døme
  • stoppa møblar;
  • eit stort og tungt møbel
Artikkelside

krype

krypa

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Tyding og bruk

  1. om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Døme
    • ormen kraup bortover
  2. om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å krype (1);
    røre seg på alle fire;
    Døme
    • krype på alle fire;
    • krype gjennom vindauget;
    • ho er alt kropen i seng
  3. røre seg tungt og seint
    Døme
    • bilen kraup opp bakken;
    • temperaturen har krope oppover dei siste dagane
  4. om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
  5. dra seg saman;
    Døme
    • plagget kraup i vask;
    • krype saman i redsle
  6. te seg audmjukt;
    Døme
    • krype for sjefen
  7. ha ei ekkel kjensle;
    Døme
    • kjenne kor det kryp oppetter ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • ein må lære å krype før ein kan gå
    ein må lære det mest grunnleggjande først
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside

hovudende

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del i den eine enden på ei seng der hovudet skal kvile
Artikkelside

hovudgjerde

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfðagerð, gerð av gera ‘gjere’, opphavleg ‘noko som er laga til å ha hovudet på’; jamfør gjerde (2

Tyding og bruk

  1. del av seng der hovudet kviler;
  2. vertikalt endestykke i ei seng i den enden ein har hovudet;
Artikkelside

hovudgavl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tverrfjøl ved hovudenden i ei seng;
Artikkelside

halmseng

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

seng (2) med halm til underlag
Artikkelside

madrass

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå arabisk ‘sitjepute’

Tyding og bruk

underlag til å liggje på, ofte i ei seng
Døme
  • vil du ha mjuk eller hard madrass?
Artikkelside

ekteseng

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. seng for ektepar
    Døme
    • ektesenga står på kammerset
  2. i oveført tyding: tett samarbeid, ofte politisk
    Døme
    • hamne i politisk ekteseng
Artikkelside

bord 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

boˊr

Opphav

norrønt borð

Tyding og bruk

  1. møbel med vassrett plate eller skive og understell av bein eller bukkar
    Døme
    • bord og stol;
    • dekkje bordet;
    • dekkje på bordet;
    • ta av bordet;
    • tinge bord på restaurant
  2. skoren trelast av visse dimensjonar;
  3. fjøl eller planke i båtkledning
  4. side eller kant på fartøy; jamfør babord (1 og styrbord (1

Faste uttrykk

  • bank i bordet
    (sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
    • alt har, bank i bordet, gått problemfritt;
    • eg skulle banka i bordet då eg sa det
  • bordet fangar
    • utspela kort må liggje
    • overført tyding: ei handling eller utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande;
      gjort er gjort
  • dele bord og seng
    leve saman, vere gift (med nokon)
  • det er ikkje mitt bord
    det er ikkje mitt ansvarsområde
  • få på bordet
    • overført tyding: bli presentert for arbeidsoppgåve
      • administrasjonen fekk saka på bordet
    • overført tyding: få fram i lyset
      • få alle fakta på bordet
  • gjere reint bord
    • ete alt som er sett fram
    • reinske opp;
      kvitte seg med alt
    • i konkurransar og liknande: vinne alt som er mogleg å vinne
  • gå frå borde
    • gå i land frå fartøy
      • gå frå borde
    • i overført tyding: slutte i leiande stilling
  • kaste over bord
    òg overført tyding: kvitte seg med
  • kome til dekt bord
    kome til arbeid eller liknande der alt er gjort ferdig på førehand;
    få alt lagt til rette for seg
  • leggje korta på bordet
    tilstå, fortelje alt
  • leggje roret i borde
    leggje lengst ut til sida
  • leggje roret til bords
    leggje lengst ut til sida
  • liggje bord om bord
    liggje side om side
    • fartøya låg bord om bord
  • over bordet
    (avgjere, avtale noko) direkte, der og da
  • over bord
    ut i sjøen frå båt
    • mann over bord!
  • slå i bordet
    vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
  • til bords
    • bort til eit bord der ein et eit måltid
      • gå til bords;
      • setje seg til bords
    • ved sida av under eit (formelt) måltid
      • ha verten til bords
  • under bordet
    (ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg;
    i løynd
    • mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside
Side 2 av 9