Bokmålsordboka
hodeende
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hodeende | hodeenden | hodeender | hodeendene |
Betydning og bruk
del i den ene enden av en seng der hodet skal hvile
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hodeende | hodeenden | hodeender | hodeendene |