Avansert søk

224 treff

Bokmålsordboka 113 oppslagsord

kvalitetsmerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. autorisert symbol som garanterer kvalitet
    Eksempel
    • Olavsrosa er Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke
  2. vareslag av god kvalitet
    Eksempel
    • butikken har et solid utvalg av kjente kvalitetsmerker

mellomsjikt

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør sjikt

Betydning og bruk

  1. kategori eller kvalitet mellom det høyeste og laveste;
    Eksempel
    • et hotell i mellomsjiktet;
    • filmer i mellomsjiktet
  2. Eksempel
    • amerikanere i mellomsjiktet

mellomklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kategori eller kvalitet mellom det høyeste og laveste
    Eksempel
    • en bil i mellomklassen

melasse

substantiv hankjønn

Opphav

av latin mel ‘honning’

Betydning og bruk

sirup som lages av rester av mindre god kvalitet ved sukkerproduksjon, særlig brukt til fôr

monoftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk monophthongos, av ‘enkel’ og ‘lyd’; jamfør mono-

Betydning og bruk

vokal med en kvalitet som ikke glir fra én vokallyd til en annen i samme staving;
motsatt diftong

holdbar

adjektiv

Opphav

av tysk haltbar; av holde

Betydning og bruk

  1. som holder seg i god stand;
    som bevarer sin gode kvalitet
    Eksempel
    • disse skoene har vært utrolig holdbare;
    • pølsene er holdbare til 15. mars
  2. som er godt underbygd;
    Eksempel
    • påstanden viste seg ikke å være holdbar

kvalitetsstempel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

merke som garanterer god kvalitet;
anerkjennelse på grunn av god kvalitet
Eksempel
  • gode garantier er et kvalitetsstempel på produktene

låk

adjektiv

Opphav

norrønt lakr, lákr

Betydning og bruk

skrøpelig, av dårlig kvalitet

kombinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra senlatin; jamfør kombinere

Betydning og bruk

  1. det å kombinere to eller flere deler
    Eksempel
    • en kombinasjon av realfag og humanistiske fag er sjelden;
    • en heldig kombinasjon av eleganse og kvalitet
  2. sammenstilling av tall eller andre tegn i en bestemt rekkefølge
    Eksempel
    • en må kjenne låsens kombinasjon for å få åpnet den
  3. i idrett: rekkefølge av handlinger
    Eksempel
    • målet kom etter flere fine kombinasjoner innenfor 16-meteren

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre (1 og best (2

Betydning og bruk

  1. av høy kvalitet;
    bra, fin, utmerket;
    tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
    Eksempel
    • en god kniv;
    • et godt fotografi;
    • gode veier;
    • se en god film;
    • godt vær;
    • gjøre en god handel;
    • ha god helse;
    • et godt spørsmål;
    • ha gode intensjoner;
    • det var gode tider;
    • få gode nyheter;
    • et godt tegn;
    • i gode, gamle dager
    • brukt som adverb
      • godt gjort!
      • gjøre så godt en kan;
      • komme godt overens
  2. om person: flink, dyktig, dugende
    Eksempel
    • en god lærer;
    • en god snekker;
    • være god i tysk og matematikk;
    • hun var god på ski;
    • han er god til å danse
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Eksempel
    • hun er fortsatt ikke god i magen;
    • bli god i ryggen igjen
  4. som gir velvære;
    som en nyter;
    velsmakende, velluktende;
    behagelig
    Eksempel
    • spise god mat;
    • drikke godt øl;
    • sitte i en god sofa
    • brukt som adverb
      • maten smaker godt;
      • sitter du godt?
      • ha det godt;
      • leve godt
  5. stor, romslig;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • ha god råd;
    • ha god tid;
    • holde god fart;
    • ha god hjelp av noen;
    • hytta ligger en god mil fra veien
  6. brukt som adverb: i høy grad
    Eksempel
    • da han hørte det, ble han godt forbannet
  7. Eksempel
    • det er ikke så godt å vite;
    • han er ikke så god å tukte
  8. Eksempel
    • ha godt håp om noe;
    • ha gode grunner for noe;
    • være i sin gode rett
  9. Eksempel
    • være av god familie;
    • gode borgere
  10. med moralsk ønskverdige egenskaper;
    som vil eller gjør det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, vennlig, velgjørende
    Eksempel
    • et godt menneske;
    • være god mot noen;
    • være snill og god;
    • hun har mange gode sider;
    • gode gjerninger;
    • ha et godt hjerte
    • brukt som adverb
      • tro for godt om noen
    • brukt som substantiv
      • gjøre det gode;
      • vite forskjellen på godt og ondt
  11. brukt i utrop
    Eksempel
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (3, 6);
    Eksempel
    • det vet du godt;
    • det kan godt hende;
    • du kan godt være med;
    • det går godt an
  13. brukt i hilsen eller ønske;
    Eksempel
    • godt nyttår!
    • god jul!

Faste uttrykk

  • en god del
    nokså mange eller mye
  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • hun forlot landet for godt
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gjøre det godt
    lykkes i det en gjør
    • gjøre det godt i VM;
    • hun gjorde det godt til eksamen
  • gjøre noe godt igjen
    skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
  • gjøre seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjøre seg godt av pengene
  • gjøre seg til gode
    godgjøre seg
  • godt og vel
    litt over
    • et underskudd på godt og vel 13 millioner
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • han kunne hatt godt av å slappe litt av
    • være til pass for
      • de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
  • ha noe til gode
    ha noe utestående;
    ha noe (positivt) i vente
    • ha penger til gode;
    • dette har vi til gode å få et klart svar på
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme noen til gode
    bli til gagn for noen
    • tvilen kom tiltalte til gode
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • like godt
    brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
    like gjerne
    • jeg kunne like godt ha vært en av dem
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • si noe til godt
    i spørsmål: fortelle noe;
    ha noe å si
    • hva sier han til godt?
  • sitte godt i det
    ha god økonomi
  • ta seg godt ut
    se pen og velstelt ut
  • vær så god
    • brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
      • vær så god å gå til bords;
      • jeg har en gave til deg. Vær så god
    • brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
      • vi måtte vær så god gjøre som han sa
  • være god for
    disponere noe som svarer til
    • hun er god for minst ti millioner
  • være like gode
    ha like stor skyld

Nynorskordboka 111 oppslagsord

material

substantiv hankjønn

Opphav

av seinlatin materialis; jamfør materie

Tyding og bruk

Døme
  • materialen til det nye huset;
  • materialane er av god kvalitet

estetikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nylatin; frå gresk aisthetikos ‘sansande’

Tyding og bruk

lære om det vakre, særleg i kunst;
kvalitet som gleder sansane;
kunstnarisk uttrykk eller oppfatning
Døme
  • studere estetikk;
  • eit forum for estetikk og arkitektur;
  • kombinere estetikk og nytteverdi;
  • vere oppteken av estetikk og kvalitet;
  • kunstnaren har ein særeigen estetikk

i kraft av

Tyding og bruk

Sjå: kraft
  1. på grunn av;
    takk vere
    Døme
    • i kraft av kvalitet og kompetanse
  2. med heimel i
    Døme
    • i kraft av lova

kraft 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; òg innverknad frå tysk

Tyding og bruk

  1. drag eller press på masse (2);
    påverknad som er årsak til endring
    Døme
    • magnetiske krefter
  2. Døme
    • elektrisk kraft
  3. Døme
    • samle krefter;
    • i si fulle kraft
  4. helse (1, 1), det å vere frisk
  5. i overført tyding: drivande, tiltøk, leiande person
    Døme
    • ei lokal kraft i kulturlivet;
    • leiande krefter
  6. Døme
    • sleppe til yngre krefter
  7. (løynd) faktor eller omstende som formar eller påverkar ei sak
    Døme
    • sterke krefter jobbar for å torpedere bruplanane
  8. overnaturleg evne, styrke
    Døme
    • ei hemmeleg kraft;
    • fylt av Guds kraft
  9. i lovmål: rettsverknad
    Døme
    • lov med tilbakeverkande kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    • på grunn av;
      takk vere
      • i kraft av kvalitet og kompetanse
    • med heimel i
      • i kraft av lova
  • kome til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sjukdom, strabasar og liknande
    • ho var på eit rehabiliteringssenter for å kome til krefter igjen
  • setje i kraft
    setje i verk
  • setje ut av kraft
    oppheve
  • tre i kraft
    ta til å gjelde, bli sett i verk

nivå

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk niveau, av eldre fransk nivel, av latin libella ‘vaterpass’; jamfør libelle (1

Tyding og bruk

  1. høgd til ei vassrett flate;
    Døme
    • golvet i toget bør vere på nivå med plattformene
  2. plassering på ein skala som avspeglar kvalitet, status, utbreiing, storleik eller liknande;
    Døme
    • heve nivået;
    • senke nivået;
    • prestasjonane ligg på eit svært høgt nivå;
    • eit velferdssystem på nivå med det norske;
    • medlemstalet ligg på same nivå som i fjor

lydleg, ljodleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld lyd
    Døme
    • eit opptak med dårleg lydleg kvalitet
  2. Døme
    • lydlege endringar i dialekten

lydkvalitet, ljodkvalitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvalitet på lyd
Døme
  • lydkvaliteten i høyretelefonane er heller dårleg

melodisk

adjektiv

Opphav

frå tysk; jamfør melodi

Tyding og bruk

  1. som gjeld melodiar eller melodikk (2)
    Døme
    • komposisjonen har framifrå melodisk kvalitet

mellomsjikt

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør sjikt

Tyding og bruk

  1. kategori eller kvalitet mellom det høgaste og lågaste;
    Døme
    • bilar i mellomsjiktet;
    • artistar i mellomsjiktet
  2. Døme
    • det urbane mellomsjiktet

mellomklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. kategori eller kvalitet mellom det høgaste og lågaste
    Døme
    • ein bil i mellomklassa
  2. samfunnslag mellom overklassa og arbeidarklassa;
    Døme
    • bydelar der mellomklassa bur