Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

bydeform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

verbalform som uttrykker for eksempel kommando, advarsel, oppfordring, tillatelse eller bønn;

ave

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘vær hilset’, imperativ av avere ‘leve vel’

Betydning og bruk

katolsk bønn som begynner med ordene Ave Maria

Nynorskordboka 19 oppslagsord

set at

Tyding og bruk

med imperativ: i ytring som uttrykkjer noko som mogleg, eller som eit vilkår;
tenk om, enn om;
i logikk: gjer til vilkår at;
Sjå: setje
Døme
  • set at det gjekk gale;
  • set at x er mindre enn 1

unnskylde

unnskylda

verb

Opphav

frå lågtysk, som I skylde; eigenleg ‘ta fri for skyld’

Tyding og bruk

Døme
  • unnskylde (framferda til) nokon;
  • unnskylde seg med at ein vart borthefta
  • imperativ:
    • unnskyld (meg) at eg er så sein;
    • unnskyld, er De ledig?

setje, sette

setja, setta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt setja; eigenleg kausativ til sitje

Tyding og bruk

  1. plassere (leggje, stelle opp) noko(n) på ein stad;
    Døme
    • setje maten på bordet;
    • setje skoa i gangen;
    • setje kua på båsen;
    • setje på gataseie opp frå husrom;
    • setje på portengje avskil, seie opp
    • plante (2
      • setje poteter, gulrot;
      • setje garn, snarer;
      • setje nokon i fengsel
      • setje barn til verda
    • skyte inn
      • setje pengar i banken;
      • setje noko på prent;
      • setje noko i avisafå prenta noko i avisa
    • skrive
      • setje namnet sitt under noko;
      • setje alt inn på noko;
      • setje alle krefter inn
    • satse, våge (2
      • setje 50 kr på ein hest
    • misse (1
      • setje livet til
  2. få, ha i ei viss stilling, ein viss tilstand
    Døme
    • setje døra på gløtt;
    • setje huset på endesnu opp ned på, lage oppstyr;
    • setje fyr på;
    • setje ein på glid;
    • setje barn pågjere gravid;
    • setje skrekk, mot i nokon;
    • setje noko igjennom;
    • setje sinna i kok;
    • setje vondt på folk
      • setje seg i gjeld;
      • setje i brann;
      • setje over potetenepå omnen for å koke dei;
      • setje over styr
  3. Døme
    • setje flekk på duken;
    • setje musikk til eit dikt;
    • setje deig, øllage i stand til gjæring;
    • setje sjøbein;
    • setje trutmunn
  4. i typografi: stille saman typar til ord og linjer
    Døme
    • manuskriptet kan setjast;
    • sitata er sette i kursiv
  5. få i gang, ta til med, byrje, opne
    Døme
    • setje noko ut i livet;
    • setje folk i arbeid
      • setje seg i rørsla, i sving, til motverje;
      • setje seg opp mot noko(n);
      • stormen sette inn for fullt;
      • setje i gang;
      • setje i å gråte, le
    • krysse (1
      • setje over elva;
      • setje opp motgjere motstand, protestere mot (nokon);
      • setje på sprang
  6. føre frå ein stad til ein annan, skysse (med båt)
    Døme
    • setje ein i land;
    • setje ein over sundet
  7. Døme
    • setje noko inn med olje, tjøre
  8. Døme
    • setje opp eit hus, ein mur, ein stolpe
  9. Døme
    • setje ein på faret;
    • setje ein inn i noko;
    • setje hunden på ein
  10. gjere eit overslag over, verdsetje
    Døme
    • setje noko(n) høgt;
    • setje pris på
  11. Døme
    • setje ein frist;
    • setje streng straff for noko;
    • setje noko ut av kraft
  12. Døme
    • setje på bremsene, lyset, straumen
  13. gje i oppdrag, oppgåve
    Døme
    • setje nokon til ein jobb, ei oppgåve;
    • setje bort eit arbeid
  14. la kome i verksemd
    Døme
    • møtet, retten er sett
    • nemne, peike ut
      • setje ned ei nemnd
  15. i refleksivt uttrykk
    Døme
    • ho sette seg (ned);
    • det sette seg verk i såret;
    • fyllinga må få tid til å setje segsige tettare saman;
    • setje seg høge mål;
    • setje seg inn i;
    • setje seg imot;
    • setje seg til bords
  16. i faste uttrykk med partikkel

Faste uttrykk

  • set at
    med imperativ: i ytring som uttrykkjer noko som mogleg, eller som eit vilkår;
    tenk om, enn om;
    i logikk: gjer til vilkår at
    • set at det gjekk gale;
    • set at x er mindre enn 1
  • setje att
    gå ifrå; la bli sitjande att etter skuletida (på grunn av forsøming og liknande)
  • setje av
    merkje av
  • setje etter
    fare, renne etter (nokon)
  • setje fast
    feste, binde (noko);
    setje i beit; målbinde;
    òg: arrestere (nokon)
  • setje fram
    bere fram;
    òg: hevde
    • setje fram mat, ein påstand
  • setje i hop
    få til å henge saman;
    montere
    • setje i hop eit byggjesett
  • setje inn
    plassere under tak;
    i overført tyding: bruke, yte
    • setje inn sykkelen, alle krefter
  • setje i
    ytre seg med kraft;
    plassere
    • setje i eit skrik;
    • setje i nokon ei skrøne
  • setje om
    omsetje (frå eitt språk til eit anna)
  • setje opp
    plassere høgt;
    ordne, stille opp
    • setje opp håret, eit reknestykke;
    • setje opp eit dokument, eit teaterstykke;
    • setje opp eit surt andlet
  • setje på
    velje ut (husdyr) til al, ikkje slakte;
    òg: hisse (nokon) til å gå til åtak på (noko(n)), pusse
    • setje på større bøling
  • setje saman
    få til å henge saman;
    samle
    • setje saman eit band, ei nemnd
  • setje seg fast
    bli sitjande fast
  • setje seg føre
    etle seg til, gå inn for
  • setje seg på
    òg: hindre (noko)
  • setje til
    ha i
    • setje til meir væske i løysninga
  • setje utanfor
    stengje (nokon) ute frå
  • setje ut
    vente med (noko);
    òg: spreie
    • setje ut rykte

parasoll

substantiv hankjønn

Uttale

utt -sålˊl

Opphav

fransk; frå italiensk para- imperativ av parare ‘verne mot’ og sole ‘sol’

Tyding og bruk

  1. paraplyliknande solskjerm

paraply

substantiv hankjønn

Opphav

fransk parapluie, samansett av para- imperativ av italiensk parare ‘verne mot’, og fransk pluie ‘regn’

Tyding og bruk

regnskjerm av stoff som ein kan slå opp og spile ut, regnhatt;
i militærstell: forsvarsskjerm
Døme
  • flystyrken fungerer som paraply for sjøstridskreftene

finitt 2

adjektiv

Opphav

frå latin perfektum partisipp av finire ‘ende, avgrense’; samanheng med finis

Tyding og bruk

om verbalform: som kan stå aleine som verbal i ei setning;
til skilnad frå infinitt (2
Døme
  • presens, preteritum og imperativ er finitte former

bydesetning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

setning som har verbet i imperativ (1 (bydeform), og som uttrykkjer til dømes påbod, åtvaring, oppmoding, tillating eller bøn

bydeform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

verbalform som uttrykkjer til dømes påbod, åtvaring, oppmoding, tillating eller bøn;

ave

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘ver helsa’, imperativ av avere ‘leve vel’

Tyding og bruk

katolsk bøn som tek til med orda Ave Maria