Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
125 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

kavaler

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fransk og italiensk ‘ridder’; fra latin ‘hestepasser’, av caballus ‘hest’

Betydning og bruk

  1. galant og høflig herre
    Eksempel
    • være kavaler til fingerspissene
  2. mannlig partner i et selskap
    Eksempel
    • han var kavaleren hennes i bryllupet
  3. Eksempel
    • hun har fått seg en ny kavaler
Artikkelside

kirke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kirkja, gjennom gammelengelsk cirice, cyrice; fra gresk , av kyri(a)kon ‘som hører til Herren’, av kyrios ‘herre, gud’

Betydning og bruk

  1. bygning til kristen gudstjeneste;
    Eksempel
    • kirken var fullsatt;
    • kirken lå midt i bygda
  2. kristent trossamfunn
    Eksempel
    • prestene i Den norske kirke;
    • den lutherske kirke

Faste uttrykk

  • den katolske kirken
    verdensomspennende kirkesamfunn som har paven som overhode
  • den kristne kirke
    alle kristne kirkesamfunn
Artikkelside

junker

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt junkeri, jungherra; av lavtysk junk(h)er ‘ung herre’

Betydning og bruk

  1. om eldre eller utenlandske forhold: ung adelsmann
  2. adelig prøyssisk godseier på 1800–tallet som var tilhenger av et svært konservativt politisk parti
Artikkelside

jemini

interjeksjon

Opphav

trolig forvanskning av Jesu domine ‘herre Jesus’

Faste uttrykk

  • herre jemini
    herregud
    • herre jemini for en gjøgler han er!
Artikkelside

herre jemini

Betydning og bruk

Se: jemini
Eksempel
  • herre jemini for en gjøgler han er!
Artikkelside

derre

determinativ

Opphav

av der

Betydning og bruk

brukt etter pronomen eller determinativ for å vise til noen eller noe;
jamfør der (3) og herre (2
Eksempel
  • hva var det han derre fyren het igjen?
  • jeg er lei av det derre maset;
  • være interessert i sånn derre populærmusikk;
  • de derre må du ikke høre på
Artikkelside

inka

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk; fra quechua ‘herre, konge’

Betydning og bruk

  1. overhode for Inkariket
  2. person som hørte til Inkariket
Artikkelside

leve herrens glade dager

Betydning og bruk

være sorgløst opptatt med fest og moro;
Se: glad, herre
Artikkelside

herre min hatt!

Betydning og bruk

brukes for å uttrykke misnøye eller overraskelse;
Se: hatt
Eksempel
  • herre min hatt for en oppførsel!
  • herre min hatt, hva gjør du der?
Artikkelside

være/bli herre over

Betydning og bruk

beherske, mestre;
Se: herre
Eksempel
  • være herre over situasjonen
Artikkelside

Nynorskordboka 62 oppslagsord

eld

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eldr

Tyding og bruk

  1. flamme (1, 1) frå noko som brenn ved høg temperatur;
    Døme
    • setje eld på huset;
    • sprute eld
  2. haug av ved, kvister og anna som skal brennast eller brenn;
    Døme
    • gjere opp eld;
    • sitje rundt elden
  3. avfyring av skytevåpen;
    skyting
    Døme
    • opne eld
  4. sterk glans, glød
    Døme
    • ha eld i auga
      • som etterledd i ord som
      • moreld
  5. Døme
    • kjærleikens eld

Faste uttrykk

  • bli herre over elden
    få kontroll over brann
    • brannmannskapa er no herre over elden
  • frå oska til elden
    frå vondt til verre
    • det var som å gå frå oska til elden
  • gå gjennom eld og vatn
    gjere alt for å hjelpe
    • dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
  • i elden
    • i kamp;
      midt i striden
      • soldatane måtte i elden
    • (stå for tur til å) vere med i hard prøve eller konkurranse
      • bandet skal snart i elden
  • ingen røyk utan eld
    det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
  • kome under dobbel eld
    • bli skoten på eller overfallen frå to kantar
    • i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
  • leike med elden
    å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
    • dei visste at dei leikte med elden
  • opne eld
    begynne å skyte
  • puste til elden
    prøve å få strid eller usemje til å blusse opp
    • dei let medarbeidarane puste til elden i konflikten
  • som eld i tørt gras
    svært fort
    • rykta spreidde seg som eld i tørt gras
  • som eld og vatn
    heilt ulike
    • dei er som eld og vatn
Artikkelside

bli herre over elden

Tyding og bruk

få kontroll over brann;
Sjå: eld
Døme
  • brannmannskapa er no herre over elden
Artikkelside

kyrie eleison

substantiv inkjekjønn

Uttale

kyˊrie eleˊisån

Opphav

frå gresk ‘Herre, miskunne oss’; jamfør kyrkje (1

Tyding og bruk

bøn som blir sungen når høgmessa byrjar
Artikkelside

kavaler

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, fransk og italiensk ‘riddar’; frå latin ‘hestepassar’, av caballus ‘hest’

Tyding og bruk

  1. galant og høfleg herre
    Døme
    • vere kavaler til fingerspissane
  2. mannleg partnar i eit selskap
    Døme
    • han var kavaleren hennar på festen
  3. Døme
    • ho har fått seg ny kavaler
Artikkelside

velboren

adjektiv

Opphav

norrønt velborinn; perfektum partisipp av bere (3, 9)

Tyding og bruk

i eldre tid: fødd av høgætta folk
Døme
  • velborne herre!
Artikkelside

herren

adjektiv

Opphav

samanheng med herr (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er herre og sterre – det er hardt og stridt;
    • vinden var herren i dag;
    • eit herre arbeid
  2. Døme
    • eit herre mjøl;
    • ein herren graut
  3. Døme
    • herren smak
Artikkelside

kyrkje 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kirkja, gjennom gammalengelsk cirice, cyrice; frå gresk kyri(a)kon ‘som høyrer Herren til’, av kyrios ‘herre, gud’

Tyding og bruk

  1. bygning for kristen gudsteneste;
    Døme
    • gå i kyrkja;
    • byggje ny kyrkje
  2. kriste samfunn
    Døme
    • vere prest i Den norske kyrkja

Faste uttrykk

  • den katolske kyrkja
    verdsomspennande kyrkjesamfunn som har paven som overhovud
  • den kristne kyrkja
    alle kristne kyrkjesamfunn
Artikkelside

khan

substantiv hankjønn

Opphav

av tyrkisk khaqan ‘herre’

Tyding og bruk

fyrstetittel hos tyrkiske og mongolske folk
Artikkelside

junker

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt junkeri, jungherra; av lågtysk junk(h)er ‘ung herre’

Tyding og bruk

  1. om eldre eller utanlandske forhold: ung adelsmann
  2. adeleg prøyssisk godseigar på 1800–talet som var medlem av eit særs konservativt politisk parti
Artikkelside

herre jemini

Tyding og bruk

Sjå: jemini
Døme
  • herre jemini for eit spetakkel på ein kvardag!
Artikkelside
Side 2 av 7