Artikkelside

Bokmålsordboka

beundrer

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en beundrerbeundrerenbeundrerebeundrerne

Uttale

beunˊdrer

Betydning og bruk

  1. person som beundrer noe eller noen
    Eksempel
    • være beundrer av russisk ballett;
    • han har en stor beundrer i sin mor
  2. Eksempel
    • hun har mange beundrere