Bokmålsordboka
beundre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å beundre | beundrer | beundra | har beundra | beundr!beundre! |
beundret | har beundret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
beundra + substantiv | beundra + substantiv | den/det beundra + substantiv | beundra + substantiv | beundrende |
beundret + substantiv | beundret + substantiv | den/det beundrede + substantiv | beundrede + substantiv | |
den/det beundrete + substantiv | beundrete + substantiv |