Avansert søk

48 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

stemme 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • høre en kjent stemme;
    • skjelve i stemmen;
    • en indre stemme
  2. i flerstemmig sang og musikk:
    Eksempel
    • altstemme, bass-stemme, førstestemme, annenstemme, overstemme, solostemme, understemme;
    • stemmene i et orkester
    • visst antall piper i et orgelregister
  3. votum som avgis ved avstemning eller valg
    Eksempel
    • bli valgt til formann med 27 mot 11 stemmer;
    • avgi stemme;
    • telle stemmer

skytebas

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

formann for arbeidsgjeng som driver med sprengningsarbeid

sagmester

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

formann på et sagbruk

fungere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. gjøre tjeneste
    Eksempel
    • fungere som trener
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • fungerende formann, statsminister
  2. fylle oppgaven sin
    Eksempel
    • maskinen, samarbeidet, systemet, hjertet fungerer (godt)

framføre 2, fremføre

verb

Opphav

jamfør føre (4

Betydning og bruk

  1. oppføre, spille (på en scene);
    Eksempel
    • framføre et teaterstykke
  2. Eksempel
    • styrets formann framførte en takk;
    • framføre kritikk

formannsverv

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verv (2

Betydning og bruk

verv som formann (1)
Eksempel
  • trekke seg fra formannsvervet

formannskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. funksjonstid som formann
    Eksempel
    • et fireårig formannskap
  2. utvalg på en firedel av et kommunestyre som forbereder sakene for det og avgjør mindre saker
    Eksempel
    • byens formannskap skal behandle ombyggingen av kulturhuset

formann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt formaðr

Betydning og bruk

  1. (valgt) leder
    Eksempel
    • være formann i en forening;
    • hun er valgt som ny formann
  2. leder for et arbeidslag;

for- 1

i sammensetning

Opphav

samme opprinnelse som for (5

Betydning og bruk

  1. trykksterkt førsteledd i substantiv;
  2. trykksterkt førsteledd i adjektiv; i ord som forhistorisk

bas

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; eller nederlandsk ‘husfar, herre’

Betydning og bruk

  1. i bestemt form: den (eller det) beste, fremste, ledende
    Eksempel
    • du er nå basen til å ordne opp
  2. leder, formann for et arbeidslag og lignende

Nynorskordboka 26 oppslagsord

velje

velja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt velja; samanheng med val (3 og vilje (1

Tyding og bruk

  1. av eigen vilje bestemme seg for (noko);
    slå inn på, satse på;
    ta, leite, peike, nemne ut;
    Døme
    • velje å bli fagarbeidar, lærar;
    • ha mykje å velje i, mellom;
    • velje med omhug;
    • velje ut det beste;
    • velje feil, rett
  2. om fleire personar, grupper og liknande: peike ut ved røysting
    Døme
    • velje nytt styre, ny formann;
    • velje nokon til lagkaptein;
    • bli vald inn på Stortinget

Faste uttrykk

  • velje bort
    la vere å velje, velje noko anna
  • velje og vrake
    ta det ein helst vil ha

vegre

vegra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med norrønt vega ‘kjempe, drepe’

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • vegre seg for å be om hjelp;
  • vegre seg for å bli formann

Faste uttrykk

  • vegre seg for
    kvi seg for; setje seg imot; nekte, avslå

ueigna

adjektiv

Tyding og bruk

udugande, ikkje tenleg, uhøveleg, ubrukande
Døme
  • vere ueigna til formann;
  • fisken er ueigna til folkemat

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

  1. det som følgjer suksessivt etter kvarandre;
    fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
    Døme
    • tida går;
    • det var som om tida stod still;
    • tida fell lang;
    • korte, fordrive tida;
    • det går over med tidaetter kvart
  2. Døme
    • austeuropeisk tid
  3. del av døgnet
    Døme
    • i morgon på desse tider
  4. Døme
    • på same tidi same augeblink, samtidig;
    • alt til si tid;
    • dette er ikkje tida for å krangle;
    • det er tid for oss å gå;
    • i rette tid;
    • tida er inne;
    • mi tid skal kome;
    • før tidafør det er normalt el. rimeleg
  5. tidsrom, stund (som noko varer)
    Døme
    • ha fri, vente ein times tid;
    • det tek kort tid, tek si tid;
    • det er lang tid sidan;
    • bli avbroten heile tidastøtt, ofte;
    • ho er her heile tidautan avbrot;
    • ha tid på seg, på noko;
    • ha tida for seg;
    • ha dårleg, lita, god tid;
    • vi har inga tid å kaste bort;
    • få, ha tid til;
    • sjå, ta seg tid til noko(n);
    • gje, ta seg god tidta det med ro;
    • kaste bort, spille tida;
    • gje nokon tid til å bli ferdig;
    • få tid på seg;
    • det er stutt tid att;
    • vinne tid;
    • nytte, trekkje ut tida;
    • enno er det tid;
    • tid er pengar;
    • på lang(e) tid(er)på lenge;
    • vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
  6. målt tidsrom (som noko varer)
    Døme
    • ta tida på noko(n);
    • ei god, sterk tid på 1500 m;
    • fløyta gjekk for full tid
  7. Døme
    • dei eldste tider;
    • frå alders tid;
    • i gamle tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • før i tida, i si tidfør i verda;
    • i komande tider;
    • tider skal kome;
    • til, i dei siste tider;
    • den tid, den sorg;
    • tidene skiftar;
    • på Kristi tid;
    • i mi tid som formann;
    • mi tid er over, forbi;
    • (over)leve si tid;
    • vere føre si tid;
    • ingen veit (leve)tida si;
    • slutte, gå mens tida er godfør det er for seint;
    • det var tider det!
    • all, heile si tid;
    • i tider som desse;
    • vår teknifiserte tid;
    • harde, tronge tider;
    • du slette tid!
    • tida er mogen;
    • følgje med i tida;
    • tankar i tida;
    • den viktigaste oppgåva for, i tida;
    • det går mot betre, lysare tider;
    • gode tiderkonjunkturar;
    • alle tiders (beste) sjanse
  8. i grammatikk: tempus
    Døme
    • tidene av verbet

Faste uttrykk

  • alle tiders
    heilt fin
  • berre tida og vegen
    akkurat nok tid til å kome fram, rekka det som skal gjerast
  • for tida
    no om dagen;
    forkorta f.t.
  • gå ut av tida
    døy (ung)
  • i mi tid
    da eg var ung, da eg heldt på
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for seint
    • kome fram, snu i tide;
    • i tide og utide
  • kva tid
    når
  • med tid og stunder
    før eller seinare
  • på tide
    det at eit tidspunkt er kome
    • det er på tide å gå
  • på ubestemt tid
    (til så) lenge
  • rett tid
    tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
    frist
    • betal bladpengane i rett tid
  • til alle tider på døgnet
    støtt
  • til alle tider
    alltid
  • til evig tid
    utan å ta slutt;
    for alltid
    • dei vil vere saman til evig tid
  • til tider
    ein gong imellom

styresmann

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt stýrismaðr

Tyding og bruk

person som styrer og rår;

styreformann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

formann i eit styre (1, 3)

skytebas

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

formann i arbeidslag som driv med fjellsprenging

skulle

skulla

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skulu

Tyding og bruk

  1. om framtid: kome til å
    Døme
    • toget skal gå om ein time;
    • det skal bli ny formann i laget
  2. vere skyldig (1 eller bunden til;
    Døme
    • du skal gjere det;
    • eg skulle helse frå morer beden om;
    • sanninga skal fram
  3. Døme
    • du skulle hjelpe meir til heime;
    • alle skulle gjere si plikt
  4. vere fastrådd på;
    ha sett seg føre;
    Døme
    • eg skal nok greie det;
    • eg skal tukte deg;
    • kva skal han no der da?
    • i lovnad:
      • du skal ikkje mangle noko
    • i stadfesting:
      • det skal gudane vite;
      • eg skal seie det gjekk bra;
      • kvar skal du av?
  5. ha ord på seg for
    Døme
    • ho skal vere flink;
    • det skal vere reint gull
  6. ha grunn, høve til
    Døme
    • det skal du rekne med;
    • det skulle la seg gjere
    • preteritum i uttrykk for tvil eller vørdsam førespurnad:
      • skulle du reise dit?
      • skulle det vere meir kaffi?
  7. vere spørsmål om
    Døme
    • det er ikkje mykje som skal til

sagmeister

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

formann på eit sagbruk

funksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av fungere

Tyding og bruk

  1. det å fungere;
    utføring (av arbeid), verksemd, gjerning;
    Døme
    • hjartefunksjon;
    • funksjonen som formann;
    • stillinga, anlegget har fleire funksjonar;
    • ha ein funksjonfylle eit behov;
    • vere i funksjonsjå fungere;
    • anlegget er ute av funksjon
  2. i matematikk: det at ein variabel storleik er avhengig av ein annan

Faste uttrykk

  • tre i funksjon
    byrje å verke
  • vere ein funksjon av
    òg overf: skje som følgje av, rette seg etter