Avansert søk

37 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

Nynorskordboka 27 oppslagsord

ståke

ståka

verb

Opphav

kanskje lågtysk stoken ‘stikke, støyte’

Tyding og bruk

  1. halde leven;
  2. ha det annvint, travelt;
    Døme
    • ha mykje å ståke med

prakke

prakka

verb

Opphav

frå lågtysk prachen ‘tigge’

Tyding og bruk

  1. i uttrykk:
  2. refleksivt:
    Døme
    • prakkast med pliktarbeidmødast
  3. Døme
    • prakke på kvart øre

Faste uttrykk

  • prakke på ein
    nøyde, presse, tvinge ein til å ta mot (noko)

orge 2

orga

verb

Opphav

jamfør islandsk urga

Tyding og bruk

  1. vere i uro;
  2. arbeide hardt og mødesamt;
    yrkje

forbala, forbalt

adjektiv

Opphav

av bale

Tyding og bruk

Døme
  • han såg seg aldri forbala

fikte

fikta

verb

Opphav

jamfør fekte

Tyding og bruk

  1. slå kring seg;
    Døme
    • fikte med armane
  2. gjere kjappe rørsler
    Døme
    • fikte og slå
  3. ha mykje å stå i
    Døme
    • fikte for føda;
    • fikte seg fram
  4. Døme
    • fikte med sverdet
  5. Døme
    • fikte for livet

devle 2

devla

verb

Opphav

truleg samanheng med dable

Tyding og bruk

belje

belja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt belja; samanheng med bale

Tyding og bruk

Døme
  • oksen stod og belja;
  • ungane beljar

base 4

basa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med lågtysk basen ‘bere seg tankelaust åt’; òg samanheng med base (3

Tyding og bruk

  1. tumle, baske, leike seg
    Døme
    • base i snøen

bangse

bangsa

verb

Opphav

samanheng med norrønt banga; sjå banke (2

Tyding og bruk

  1. gå, røre seg tungt og humpande

bangle

bangla

verb

Opphav

med innverknad frå bangse

Tyding og bruk