Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 75 oppslagsord

dør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dyr(r) flertall

Betydning og bruk

bevegelig plate til å åpne og stenge en inngang til et skap, et rom eller et hus
Eksempel
- ringe på døra;
- stenge døra;
- åpne døra til klesskapet;
- lukk døra etter deg!
- har du låst døra?
åpning i en vegg for gjennomgang;
døråpning
Eksempel
- gå inn gjennom døra;
- stå i døra;
- gå ut i døra

Faste uttrykk

feie for egen dør
ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg;
fei for din egen dør!
for lukkede dører
uten adgang for publikum
møtet gikk for lukkede dører
for åpne dører
med adgang for publikum
rettssaken gikk for åpne dører
gå fra dør til dør
gå fra hus til hus
de gikk fra dør til dør og solgte lodd
gå stille i dørene
fare varsomt fram;
tie
her er det best å gå stille i dørene
holde døra åpen
la en mulighet være åpen
de holder døra åpen for å gjenoppta samarbeidet senere
ikke gi ved dørene
ikke la noen komme lett til noe
laget har ikke tenkt å gi ved dørene i den viktige kampen
kaste på dør
kaste ut;
vise bort
pressen ble kastet på dør da møtet begynte
kroken på døra
slutten på noe;
det å måtte gi opp en virksomhet
avgiften betydde kroken på døra for bedriften;
svak økonomi satte kroken på døra
møte seg selv i døra
si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
renne ned dørene hos
plage med stadige besøk
naboungene renner ned dørene hos oss
sette stolen for døra
gi ultimatum
hun satte ham stolen for døra
slå inn åpne dører
kjempe for noe det alt er enighet om
partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
stryke på dør
springe ut av huset
etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
stå for døra
være nær forestående
nå står jula snart for døra
vise noen døra
sende ut;
jage vekk
sjefen viste ham døra etter å ha oppdaget underslaget

Artikkelside

-nomi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av nomos ‘lov’

Betydning og bruk

suffiks i betegnelse for fag eller kunnskapsområde;
i ord som astronomi, ergonomi og økonomi
suffiks i betegnelse for styring, kontroll eller lignende;
i ord som autonomi

Artikkelside

noenlunde

adverb

Opphav

jamfør norrønt lund ‘måte, lynne, sinnelag’

Betydning og bruk

til en viss grad;
forholdsvis
Eksempel
- de har noenlunde god økonomi;
- motoren er noenlunde intakt
ikke så verst;
ganske bra
Eksempel
- hvordan gikk det? Jo takk, sånn noenlunde
omtrent, cirka
Eksempel
- budsjettet blir noenlunde det samme som i fjor

Artikkelside

nobelpris

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet etter navnet til den svenske vitenskapsmannen og oppfinneren Alfred Nobel, 1833–1896

Betydning og bruk

årlig pris til personer eller grupper som har utmerket seg i fredsarbeid, fysikk, kjemi, litteratur, medisin og økonomi

Artikkelside

nedkjørt

adjektiv

Betydning og bruk

utslitt, svekket

Eksempel

etter tre uker på fylla var han helt nedkjørt;
en nedkjørt økonomi

Artikkelside

nedfrysing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å fryse ned for konservering og lagring
Eksempel
- nedfrysing av kjøtt
i overført betydning: sikring av verdier og eiendom
Eksempel
- nedfrysing av norsk økonomi
i overført betydning: det at samarbeid og kontakt stanser opp
Eksempel
- nedfrysing av forbindelsene mellom landene

Artikkelside

nedover

preposisjon

Betydning og bruk

langs, over og i retning ned;
nedetter
Eksempel
- gå nedover gata
- brukt som adverb:
  steinen ruller nedover
brukt som adverb: sørover
Eksempel
- nedover i Europa
i overført betydning: dårligere (med helse, økonomi, popularitet eller lignende)
Eksempel
- det går nedover med dem

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre ( og best (

Betydning og bruk

av høy kvalitet;
bra, fin, utmerket;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
- en god kniv;
- et godt fotografi;
- gode veier;
- se en god film;
- få godt vær;
- gjøre en god handel;
- ha god helse;
- et godt spørsmål;
- ha gode intensjoner;
- det var gode tider;
- få gode nyheter;
- et godt tegn;
- i gode, gamle dager
- brukt som adverb
  godt gjort!
  gjøre så godt en kan;
  komme godt overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
- en god lærer;
- en god snekker;
- være god i tysk og matematikk;
- hun var god på ski;
- han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Eksempel
- hun er fortsatt ikke god i magen;
- bli god i ryggen igjen
som gir velvære;
som en nyter;
velsmakende, velluktende;
behagelig
Eksempel
- spise god mat;
- drikke godt øl;
- sitte i en god sofa
- brukt som adverb
  maten smaker godt;
  sitter du godt?
  ha det godt;
  leve godt
stor, romslig;
rikelig;
drøy (4)
Eksempel
- ha god plass;
- ha god råd;
- ha god tid;
- holde god fart;
- ha god hjelp av noen;
- hytta ligger en god mil fra veien
brukt som adverb: i høy grad
Eksempel
- da han hørte det, ble han godt forbannet
enkel, lett (2), grei (1)
Eksempel
- det er ikke så godt å vite;
- han er ikke så god å tukte
fullverdig, fullgod;
berettiget
Eksempel
- ha godt håp om noe;
- ha gode grunner for noe;
- være i sin gode rett
gjev, respektabel
Eksempel
- være av god familie;
- gode borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper;
som vil eller gjør det rette;
rettferdig, edel;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
- et godt menneske;
- være god mot noen;
- være snill og god;
- hun har mange gode sider;
- gode gjerninger;
- ha et godt hjerte
- brukt som adverb
  tro for godt om noen
- brukt som substantiv
  gjøre det gode;
  vite forskjellen på godt og ondt
brukt i utrop
Eksempel
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (3, 6);
gjerne (3)
Eksempel
- det vet du godt;
- det kan godt hende;
- du kan godt være med;
- det går godt an
brukt i hilsen eller ønske;
jamfør god dag, god kveld, god morgen og god natt
Eksempel
- godt nyttår!
- god jul!

Faste uttrykk

en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM;
hun gjorde det godt til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
- ha nytte av
  han kunne hatt godt av å slappe litt av
- være til pass for
  de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe;
ha noe å si
hva sier han til godt?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
- brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
  vær så god å gå til bords;
  jeg har en gave til deg. Vær så god
- brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
  vi måtte vær så god gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

forelese

verb

Opphav

fra tysk; av fore-

Betydning og bruk

undervise ved en høyskole eller et universitet;

holde forelesning

Eksempel

forelese i økonomi;
han foreleste over boka

Artikkelside

lysne

verb

Opphav

av lys (

Betydning og bruk

bli lys eller lysere;
gry (2, letne (2)
Eksempel
- lysne av dag;
- det lysnet i været
blekne (1)
Eksempel
- håret lysner om sommeren
i overført betydning: bli lettere eller bedre;
utvikle seg positivt
Eksempel
- nå lysner situasjonen;
- det lysnet i norsk økonomi
i overført betydning: få et gladere uttrykk
Eksempel
- han lysner i blikket;
- hun lysnet i ansiktet

Artikkelside

Nynorskordboka 62 oppslagsord

nobelpris

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet etter namnet til den svenske vitskapsmannen og oppfinnaren Alfred Nobel, 1833–1896

Tyding og bruk

årleg pris til personar eller grupper som har merkt seg ut i fredsarbeid, fysikk, kjemi, litteratur, medisin og økonomi

Artikkelside

nokolunde

adverb

Opphav

jamfør norrønt lund ‘lynne, måte, vis’

Tyding og bruk

etter måten;
til ein viss grad
Døme
- dei har nokolunde god økonomi;
- fare nokolunde raskt
ikkje så verst;
tolleg bra
Døme
- det gjekk så nokolunde
om lag, cirka
Døme
- det blir nokolunde det same

Artikkelside

nedover

preposisjon

Tyding og bruk

langsetter, over og i retning ned;
nedetter
Døme
- gå nedover gata
- brukt som adverb:
  flyet kom nedover igjen
brukt som adverb: sørover
Døme
- reise nedover til Jæren
i overført tyding: dårlegare (med helse, økonomi, popularitet eller liknande)
Døme
- det går nedover med dei

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre ( og best (

Tyding og bruk

av høg kvalitet;
bra, fin, framifrå;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
- eit godt hus;
- gode vegar;
- lese gode bøker;
- ynskje seg godt vêr;
- ha god helse;
- få ein god idé;
- ha godt samvit;
- med godt humør;
- gjere ein god handel;
- det var eit godt hopp;
- ein god prestasjon;
- det er gode tider for bransjen;
- i gode, gamle dagar;
- kva er det godt for?
- den er god!
- brukt som adverb
  gjere så godt ein kan;
  kome godt overeins;
  det er godt gjort å …;
  syngje godt;
  snakke godt for seg;
  kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
- ein god pianist;
- ein god lærar;
- vere god i fransk;
- ho var god på skeiser;
- han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Døme
- eg er ikkje god i magen;
- bli god att i foten
som gjev velvære;
som ein nyt;
velsmakande, velluktande;
behageleg
Døme
- ete god mat;
- drikke god vin;
- sitje i ein god stol;
- det er godt og varmt inne
- brukt som adverb
  det luktar godt;
  sitje godt;
  ha det godt;
  dei levde godt;
  det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg;
rikeleg;
dryg (4)
Døme
- ha god plass;
- ha god tid;
- ha god råd;
- ein god slump pengar;
- det var godt om plass på stranda;
- få god hjelp av nokon;
- ei god mil opp i dalen
brukt som adverb: i høg grad
Døme
- bli godt sliten
enkel, lett (2), grei (3)
Døme
- det er ikkje så godt å vite;
- han er ikkje god å tukte
fullgild, fullverdig, velgrunna
Døme
- vere i sin gode rett;
- ha gode grunnar for noko;
- ha god von
gjæv (2, respektabel (1)
Døme
- godt folk;
- alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar;
som vil eller gjer det rette;
rettferdig, edel;
snill, venleg, velgjerande
Døme
- eit godt menneske;
- Gud er god;
- vere snill og god;
- vere god mot nokon;
- gode gjerningar
- brukt som adverb
  tru godt om nokon
- brukt som substantiv
  gjere det gode;
  ta nokon med det gode;
  striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (2, 8), gjerne (2, 3)
Døme
- det går godt an;
- det kan godt hende;
- det veit du godt;
- du kan godt få bli med;
- ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing eller ynske;
jamfør god dag, god kveld, god morgon og god natt
Døme
- god jul!
- god sommar!

Faste uttrykk

ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
- ha nytte av
  ho vil ha godt av å kome seg litt bort
- vere til pass for
  dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
- brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
  ver så god og et;
  eg har ei gåve til deg. Ver så god
- brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
  vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

grine

grina

verb

Opphav

norrønt grína

Tyding og bruk

vise misnøye;
klage, gråte, sutre
Døme
- dette er ingenting å grine for
gjere grimasar
Døme
- grine mot sola
vere open eller utett;
gape (4)
Døme
- kjolen grin;
- det grin mellom fjølene

Faste uttrykk

grine mot ein
syne seg svært tydeleg for ein
fattigdomen grein mot dei
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
gå så det grin
gå svært godt
norsk økonomi går så det grin

Artikkelside

leirfot

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i fleirtal: dårleg fundament for noko som ser ut til å vere solid

Døme

landet sin økonomi står på leirføter

Faste uttrykk

koloss/kjempe på leirføter
noko som ser ut til å vere mektig, men som står på usikker grunn
supermakta er ein koloss på leirføter

Artikkelside

landing 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lande (

Døme

flyet gjekk inn for landing;
kontrollere landing av fangstar;
ei mjuk landing for norsk økonomi

Artikkelside

labb 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med lóve (

Tyding og bruk

fot på klodyr
Døme
- ulven låg med hovudet på labbane;
- hunden kjem med labben
- - framlabb
  - harelabb
fot eller hand på menneske
tjukk sokk (1) (til å ha utanpå tynnare sokk eller strømpe)
noko som liknar ein labb (2, 1), til dømes nedste enden på ein harvtind eller såmaskin

Faste uttrykk

gje labb
særleg om hund: halde fram eine framlabben
hunden gav labb;
Passopp, gje labb!
kontant på labben
med pengesetlar frå hand til hand
suge på labben
ha trong økonomi, måtte spare
vere rask på labben
reagere hurtig
vere tung på labben
gjere noko på ein tungvinn eller klønete måte

Artikkelside

suge på labben

Tyding og bruk

ha trong økonomi, måtte spare;

Sjå: labb

Artikkelside

krasjlande

krasjlanda

verb

Tyding og bruk

lande med ein krasj (1)
Døme
- helikopteret krasjlanda oppe på vidda
i overført tyding: brått bryte saman
Døme
- hindre at norsk økonomi krasjlandar

Artikkelside

Side 2 av 8

Resultat per side: