Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
250 treff

Bokmålsordboka 144 oppslagsord

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár nøytrum

Betydning og bruk

  1. i dagligtale: årstid som danner overgangen fra vinter til sommer og oftest omfatter månedene mars, april og mai
    Eksempel
    • sen, tidlig vår;
    • om våren;
    • i fjor vår;
    • til våren;
    • lengte etter våren;
    • det gikk både vinter og vår – svært lang tid ; se vinter (1)
  2. i astronomi: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C

Faste uttrykk

  • i vår, våres
    denne våren, sist vår
Artikkelside

vår 2

determinativ possessiv

Opphav

norrønt várr

Betydning og bruk

  1. jamfør vi;
    som adjektiv, ved eiendoms- og tilhørighetsforh i 1. person flertall:
    Eksempel
    • hunden vår;
    • bilen vår;
    • språket vårt;
    • i våre dager;
    • det er vårt ansvar
  2. som substantiv:
    Eksempel
    • vi gikk hver til vårt
Artikkelside

våre

verb

Opphav

norrønt vára

Betydning og bruk

Artikkelside

gjøre

verb

Opphav

norrønt gera, gøra

Betydning og bruk

  1. forårsake, få til;
    arbeide (til), lage, skape
    Eksempel
    • gjøre nytte;
    • gjøre ende på noe;
    • gjøre et godt inntrykk;
    • gjøre en dårlig figur;
    • gjøre framskritt;
    • det er ikke gjort med det;
    • det gjør godt å komme seg ut;
    • øvelse gjør mester;
    • hun vil gjøre det selv;
    • det var han som gjorde det
  2. sette i verk;
    utføre
    Eksempel
    • dette kan gjøres enklere;
    • gjøre sitt beste;
    • gjøre en reise;
    • gjøre et intervju med statsministeren;
    • gjøre krav på noe;
    • gjøre unntak;
    • gjøre sin plikt;
    • gjøre gode gjerninger;
    • gjøre noen en tjeneste;
    • gjøre noe for noen;
    • det er lettere sagt enn gjort;
    • gjort er gjort;
    • hva kan vi gjøre med det?
    • ingen kan gjøre deg det etter;
    • han gjorde sin entré
  3. drive med;
    sysle med
    Eksempel
    • ha mye å gjøre;
    • gjøre forretninger;
    • hva gjør du for tiden?
  4. få til å bli
    Eksempel
    • gjøre oppmerksom på;
    • gjøre rent;
    • gjøre noe forbi;
    • gjøre noe godt igjen;
    • gjøre seg til latter;
    • gjøre seg kjent med noe;
    • gjøre noen glad;
    • det gjør meg vondt å høre det;
    • det gjør verken fra eller til;
    • det gjør ikke saken bedre;
    • kjærlighet gjør blind;
    • gjøre henne mer lysten på jobben;
    • gjøre oss til venns med dem
  5. bære seg at;
    oppføre seg;
    handle
    Eksempel
    • gjøre noen imot;
    • slikt gjør man ikke!
    • gjør som jeg sier!
  6. ha å si;
    bety
    Eksempel
    • hva gjør vel det?
    • det gjør ingenting
  7. fare over;
    se seg om i
    Eksempel
    • gjøre Paris på tre dager
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Eksempel
    • skipet gjør stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite
    Eksempel
    • gjøre på seg;
    • gjøre seg ut;
    • gjøre i buksa
  10. brukt som erstatning for et annet verb eller for å forsterke et utsagn
    Eksempel
    • sitter du godt? Ja, det gjør jeg;
    • du burde gå til lege om du ikke alt har gjort det;
    • streve gjør de;
    • det er hva vi skal gjøre, gå vår vei;
    • snakke kan dere gjøre senere

Faste uttrykk

  • få med noe/noen å gjøre
    • få skjenn eller straff av noen
      • den som forgriper seg, vil få med meg å gjøre
    • få kontakt med eller kjennskap til noe eller noen
      • de får med saken å gjøre
  • gjøre av
    plassere
    • hvor skal jeg gjøre av tingene mine?
    • han visste ikke hvor han skulle gjøre av seg
  • gjøre det av med
    • drepe
      • rovdyret gjorde det av med fuglen
    • ødelegge
      • bilulykken gjorde det av med karrieren hennes
  • gjøre etter
    herme, kopiere
    • dette er det vanskelig å gjøre etter
  • gjøre greie for
    redegjøre for;
    forklare
    • de gjorde greie for kildene
  • gjøre lite av seg
    være anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjøre med barn
    gjøre gravid
  • gjøre noen noe
    skade noen
    • jeg skal ikke gjøre deg noe;
    • har hun gjort ham noe?
  • gjøre om
    endre
    • gjøre om soverommet til kontor;
    • gjøre seg om til et monster
  • gjøre opp fisk
  • gjøre opp for seg
    betale det en skylder
  • gjøre opp med
    • få ende på et (økonomisk) tvistemål
    • hevne seg på
      • han skulle gjøre opp med tysteren
    • forsone seg med
      • hun ville gjøre opp med foreldrene sine
  • gjøre seg noe
    bli skadet eller plaget
    • har du gjort deg noe?
  • gjøre seg selv
    være lett
    • ingenting gjør seg selv
  • gjøre seg til
    skape seg;
    lage grimaser
    • være seg selv og ikke gjøre seg til
  • gjøre seg
    ta seg godt ut;
    sette en spiss på
    • det gjør seg med litt blomstrer;
    • bildet gjør seg over bokhylla
  • gjøre som om
    late som
    • hun gjorde som om hun forsøkte
  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • ha med noe/noen å gjøre
    • ha forbindelse med
      • dette kan ha med forsvinningen å gjøre
    • vedkomme;
      angå
      • alt som har med henne å gjøre
  • la seg gjøre
    være mulig
    • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
  • mindre kan ikke gjøre det
    såpass må til
    • han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
  • om å gjøre
    • viktig
      • det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
    • brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
      • det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
Artikkelside

rakett

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk rocchetta ‘brannrakett’, diminutiv av rocca ‘tein’; samme opprinnelse som rokk (1

Betydning og bruk

  1. prosjektil med sylinderform, som får stor fart og kan fly høyt eller langt ved hjelp av en reaksjonsdrevet motor eller lignende
    Eksempel
    • skyte opp raketter;
    • raketten for opp mot himmelen
  2. våpen med et sylinderformet ytre og en rakettmotor og en sprengladning;
    Eksempel
    • flere hus ble ødelagt av rakettene;
    • landet skjøt opp flere raketter
  3. sylinder av papp som ved hjelp av en drivladning og krutt eksploderer i lufta og gir fine farger;
    Eksempel
    • skyte opp raketter på nyttårsaften
  4. fartøy med rakettmotor og plass til mennesker og utstyr for reiser i verdensrommet
    Eksempel
    • de skal sende en rakett til Mars;
    • vi dro til månen i raketten vår
  5. rakett (1) som blir skutt opp som nødsignal;

Faste uttrykk

  • en rakett i baken/rumpa/ræva
    noe som øker tempoet, innsatsen, aktiviteten eller lignende
    • ultimatumet gav ham en rakett i ræva;
    • hun er så treg, hun trenger virkelig en rakett i baken
Artikkelside

Kristus

egennavn

Opphav

fra gresk Khristos ‘den salvede’

Betydning og bruk

i kristen tro: tittel på Jesus (1)
Eksempel
  • troen på Jesus Kristus;
  • i tiden rundt Kristi fødsel;
  • Kristi lære

Faste uttrykk

  • etter Kristus
    etter Kristi fødsel (tradisjonelt satt som år 1);
    etter vår tidsregning;
    forkortet e.Kr.
    • Bergen ble grunnlagt i 1070 etter Kristus
  • før Kristus
    før Kristi fødsel (tradisjonelt satt som år 1);
    før vår tidsregning;
    forkortet f.Kr.
    • Julius Caesar ble drept i 44 f.Kr.
Artikkelside

samtidslitteratur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

litteratur som er skrevet i samtiden eller nært opptil vår egen tid
Artikkelside

samtidsmusikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

klassisk musikk som er skapt i samtiden eller nært opptil vår egen tid
Artikkelside

ragge

verb

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

  1. kjøre rundt i bil (som fritidssyssel);
    jamfør raggar;
    Eksempel
    • de ragget rundt i en gedigen Oldsmobile
  2. (prøve å) finne en midlertidig seksuell partner;
    sjekke opp
    Eksempel
    • han fikk ikke ragget en eneste dame den kvelden

Faste uttrykk

  • ragge opp
    (prøve å) finne noen (til noe)
    • vi prøvde å ragge opp noen investorer til ideen vår
Artikkelside

gromunge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • gratulerer med dagen, gromungen vår!
Artikkelside

Nynorskordboka 106 oppslagsord

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár n

Tyding og bruk

  1. i kvardagsmål: årstid som lagar overgangen frå vinter til sommar og jamnast femner om månadene mars, april og mai
    Døme
    • sein, tidleg vår;
    • i fjor vår;
    • til våren;
    • lengte etter våren;
    • det gjekk både vinter og vår – svært lang tid
  2. i astronomi: tid frå vårjamdøger til sommarsolsnu
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 0 og 10 °C

Faste uttrykk

  • i vår
    denne våren, siste våren
Artikkelside

vår 2

determinativ possessiv

Opphav

norrønt várr

Tyding og bruk

  1. brukt om tilhøve som gjeld eigedom og tilhøyrsle i 1. person fleirtal; jamfør vi
    Døme
    • hunden vår;
    • kua vår;
    • språket vårt
    • føresett:
      • i våre dagar
    • føresett med trykk:
      • det er vår hage
  2. som substantiv:
    Døme
    • vi gjekk kvar til vårt
Artikkelside

vå 2

verb

Opphav

norrønt vá ‘laste, klandre’

Tyding og bruk

gjere uroleg

Faste uttrykk

  • vå seg
    fæle for noko
Artikkelside

våre

våra

verb

Opphav

norrønt vára

Tyding og bruk

Artikkelside

Kristus

eigennamn

Opphav

frå gresk Khristos ‘ den salva’

Tyding og bruk

i kristen tru: tittel på Jesus (1)
Døme
  • trua på Jesus Kristus;
  • tida etter Kristi fødsel;
  • Kristi atterkome

Faste uttrykk

  • etter Kristus
    etter Kristi fødsel (tradisjonelt sett som år 1);
    etter vår tidsrekning;
    forkorta e.Kr.
    • keiser Augustus døde i år 14 etter Kristus
  • før Kristus
    før Kristi fødsel (tradisjonelt sett som år 1);
    før vår tidsrekning;
    forkorta f.Kr.
    • Roma vart grunnlagd år 753 før Kristus
Artikkelside

samtidsmusikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klassisk musikk som er skapt i samtida eller nært opptil vår eiga tid
Artikkelside

samtidslitteratur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

litteratur som er skriven i samtida eller nært opptil vår eiga tid
Artikkelside

russisk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Russland og russarar

Faste uttrykk

  • russisk rulett
    • hasardspel med livet som innsats, der ein revolver blir ladd med berre éin patron, den roterande sylinderen med patronkammera snurra rundt, og våpenet trekt av mot eige hovud
    • svært risikofylt handling
      • dei spelar russisk rulett med framtida vår
Artikkelside

rulett

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk roulette, diminutiv av roue ‘hjul’

Tyding og bruk

  1. hasardspel med ei kule som rullar på ei roterande skive før ho landar i eit tilfeldig felt
    Døme
    • spele rulett
  2. bolle av til dømes kjøt- eller fiskefarse rulla inn i kålblad eller liknande
    Døme
    • rulettar av vinblad

Faste uttrykk

  • russisk rulett
    • hasardspel med livet som innsats, der ein revolver blir ladd med berre éin patron, den roterande sylinderen med patronkammera snurra rundt, og våpenet trekt av mot eige hovud
    • svært risikofylt handling
      • dei spelar russisk rulett med framtida vår
Artikkelside

grortid, grotid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tid da noko gror
    Døme
    • det er vår og grortid
  2. i overført tyding: tid med vekst for idé, haldning, retning eller liknande
    Døme
    • det er grortid for radikale idear
Artikkelside
Side 1 av 15