Bokmålsordboka
raggar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en raggar | raggaren | raggarer | raggarene |
Opphav
fra svenskBetydning og bruk
bilkjørende ungdom som opptrer i flokk og ofte lager bråk (2 og oppstyr