Bokmålsordboka
raggar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en raggar | raggaren | raggarer | raggarene |
Opphav
fra svenskBetydning og bruk
person, ofte ungdom, som kjører (stor amerikansk) bil og hører på rock and roll, gjerne i grupper;
Eksempel
- han er raggar og kjører rundt i en lyseblå Buick