Bokmålsordboka
ragge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ragge | ragger | ragga | har ragga | ragg! |
| ragget | har ragget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ragga + substantiv | ragga + substantiv | den/det ragga + substantiv | ragga + substantiv | raggende |
| ragget + substantiv | ragget + substantiv | den/det raggede + substantiv | raggede + substantiv | |
| den/det raggete + substantiv | raggete + substantiv | |||
Opphav
fra svenskBetydning og bruk
kjøre rundt i bil (som fritidssyssel)