Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

sitat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; se sitere

Betydning og bruk

ordrett gjengivelse av skrift eller tale

Eksempel

talen var spekket med latinske sitater

Artikkelside

korrekt

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør korrigere

Betydning og bruk

som ikke avviker fra sannheten;
som stemmer med virkeligheten;
riktig (1);
nøyaktig (1)
Eksempel
- gi korrekte opplysninger;
- et korrekt sitat
etter reglene;
feilfri, uklanderlig
Eksempel
- hun er alltid ytterst korrekt;
- være korrekt antrukket

Faste uttrykk

politisk korrekt
som samsvarer med rådende oppfatninger

Artikkelside

passim

adverb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

i opplysning om kilde for sitat: her og der;

på flere steder i skriftet

Artikkelside

motto

substantiv intetkjønn

Opphav

fra italiensk, av senlatin muttum ‘mumling’; jamfør fransk mot ‘ord’

Betydning og bruk

ord eller setning som gir et fyndig uttrykk for det en person, forening eller lignende arbeider for;
slagord, valgspråk, parole
Eksempel
- speidernes motto er ‘Vær beredt!'
sentens, fyndord eller sitat brukt som overskrift til en bok eller et kapittel for å peke på hovedideen;
stikkord som kjennetegn på et kunstverk som blir sendt inn til en konkurranse

Artikkelside

hermetegn

substantiv intetkjønn

Opphav

av herme (

Betydning og bruk

tegn («…» eller “…”) før og etter sitat eller direkte utsagn i skrift, eller omkring ord og uttrykk en bruker med forbehold;

anførselstegn, gåseøyne

Artikkelside

språk

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk sprake

Betydning og bruk

menneskelig tale
Eksempel
- språket skiller menneskene fra dyra
- tungemål
  snakke flere fremmede språk;
  moderne språk, klassiske språk
språkbruk, uttrykksmåte, stil
Eksempel
- dannet, vulgært språk;
- det talte språk, det skrevne språk;
- det som i tidens språk ble kalt barmhjertighet;
- juridisk språk;
- avisspråk, teaterspråk;
- studere Hamsuns språk;
- opposisjonen brukte et kraftig språk – brukte sterke ord
- om spesielle meddelelsessystemer:
  kodespråk, sifferspråk, fingerspråk, tegnspråk
- om andre uttrykksmidler:
  fuglenes, musikkens språk
- bud, lærdom
  tallene taler sitt tydelige språk
uttalelse
i sammensetninger: sitat
Eksempel
- ordspråk, bibelspråk

Faste uttrykk

snakke samme språk
legge det samme i ord og begreper, forstå hverandre
ut med språket
(måtte) si det en vet

Artikkelside

belegg

substantiv intetkjønn

Uttale

belegˊg

Opphav

av belegge

Betydning og bruk

dekkende lag
Eksempel
- ha belegg på tungen;
- et belegg av fett;
- legge nytt belegg på taket
samlet antall mennesker som opptar plassene på overnattingssteder, i større lokaler eller om bord i transportmidler
Eksempel
- hotellet har fullt belegg;
- flyselskapet har et belegg på rundt 70 prosent på ruten til København
kjensgjerning som bekrefter en teori, påstand eller antakelse
Eksempel
- ha vitenskapelig belegg for noe;
- den påstanden har du ikke belegg for
sitat, kilde eller lignende som dokumenterer et bestemt forhold, for eksempel at en bestemt språkform fins
Eksempel
- det eldste belegget på et ord;
- det første belegget for ordet ‘jordmor’

Artikkelside

ekserpere

verb

Opphav

av latin excerpere ‘plukke ut’

Betydning og bruk

finne utdrag eller sitat fra bok, dokument eller lignende;

hente ut ord eller fraser fra korpus (, 2)

Eksempel

ekserpere tekster

Artikkelside

bibelsted

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vers (4), sitat fra Bibelen

Artikkelside

bibelsitat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sitat fra Bibelen;

bibelord

Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

sitat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin; sjå sitere

Tyding og bruk

ordrett attgjeving av skrift eller tale;

herming

Døme

avhandlinga var full av sitat

Artikkelside

korrekt

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør korrigere

Tyding og bruk

som ikkje vik av frå sanninga;
som stemmer med røynda;
rett (3, 2);
nøyaktig (1)
Døme
- gje korrekte opplysningar;
- eit korrekt sitat
etter reglane;
feilfri, lytelaus
Døme
- korrekt framferd;
- ein korrekt herre

Faste uttrykk

politisk korrekt
som samsvarer med rådande oppfatningar

Artikkelside

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang ein og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

meir enn éin;
mange, ein heil del;
nokre
Døme
- spørsmålet har fleire sider;
- kunne fleire språk;
- hende fleire gonger;
- i fleire år;
- fleire av dei er borte
ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
meir talrik
Døme
- fleire kvinner enn menn;
- fleire bøker enn eg har råd til;
- dei er fleire enn vi er
nokre i tillegg;
enda nokre;
enda meir
Døme
- fleire enn eg;
- få fleire ark!
- brukt som substantiv
  somme klappa og fleire jubla;
  stadig fleire meiner dette;
  fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

med fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
forkorta mfl.
ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
og fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
forkorta ofl.
sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire

Artikkelside

passim

adverb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

i opplysning om kjelde for sitat: her og der;

på fleire stader i skriftet

Artikkelside

ekserpere

ekserpera

verb

Opphav

av latin excerpere ‘plukke ut’

Tyding og bruk

finne utdrag eller sitat frå bok, dokument eller liknande;

hente ut ord eller frasar frå korpus (, 2)

Døme

ekserpere tekstar;
materialet inneheld sju belegg som er ekserperte frå teksten

Artikkelside

motto

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå italiensk, av seinlatin muttum ‘mumling’; jamfør fransk mot ‘ord’

Tyding og bruk

slåande ord eller setning som i sum gjev uttrykk for det ein person, samskipnad eller liknande arbeider for;
slagord, valspråk, parole
Døme
- idrettslaget har mottoet ‘Ei sunn sjel i ein sunn kropp’
sentens, fyndord eller sitat nytta som overskrift til ei bok eller eit kapittel for å peike på hovudideen;
stikkord som kjenneteikn på eit kunstverk som blir sendt inn til ei tevling

Artikkelside

klammeparentes, klammerparentes

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hakeparentes

Døme

endringar i sitat kan stå i klammeparentes

Artikkelside

og fleire

Tyding og bruk

og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;

forkorta ofl.;

Sjå: fleire

Døme

sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire

Artikkelside

bibelstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vers (4), sitat frå Bibelen

Artikkelside

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk sprake; samanheng med sprake (

Tyding og bruk

(fullstendig, utvikla) teiknsystem nytta av menneske til å gje meldingar om sanseinntrykk, tankar, kjensler og liknande frå individ til individ;
særskilt teiknsystem for ei folkegruppe uttrykt i lyd, rørsle, skrift el bilete, eller på anna vis;
mål (2, 2)
Døme
- språket skil mennesket frå dyra;
- det talte språket;
- det skrivne språket;
- moderne språk;
- klassiske språk
- - allmennspråk
  - barnespråk
  - fingerspråk
  - løyndespråk
  - særspråk
  - teiknspråk
- tungemål
  snakke fleire framande språk
- språkbruk, uttrykksmåte, stil
  granske språket til Garborg;
  opposisjonen brukte eit kraftig språk – sterke ord
uttrykksmiddel som liknar språk (1)
Døme
- desse tala taler sitt tydelege språk;
- fuglane, musikken har sitt eige språk
fråsegn, utsegn
i samansetningar: sitat, skriftord
Døme
- valspråk

Faste uttrykk

snakke same språket
leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
ut med språket
sei det du veit

Artikkelside

Side 1 av 2

Resultat per side: