Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
31 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
kjemme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kemba
, av
kambr
‘kam’
Betydning og bruk
gre (hår) med kam
Eksempel
kjemme
håret
;
kjemme
seg
rense, rake eller ordne med karde, rive eller lignende redskap
Eksempel
kjemme ull
;
kjemme
høy
Artikkelside
kjemme
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
kjemme
(
2
II)
Betydning og bruk
mengde av sammenraket høy eller gress til å henge på hesje, legge i stakk
eller lignende
eller til å bære
Artikkelside
glattkjemme
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjemme hår slik at det ligger flatt mot hodet
Eksempel
glattkjemme håret
brukt som adjektiv:
han var iført dress og hadde glattkjemmet hår
Artikkelside
lusekam
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kam med fine tinder til å kjemme lus ut av håret med
Artikkelside
kamme
verb
Vis bøyning
Opphav
av
kam
Betydning og bruk
kjemme
(
2
II
, 1)
Eksempel
kamme
håret
Artikkelside
karde
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
karde
(
1
I)
Betydning og bruk
rense og kjemme ull med
karder
(
1
I)
Eksempel
hun karder ulla selv
Artikkelside
karde
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
karði
,
gjennom
lavtysk
;
fra
middelalderlatin
cardus
‘tistel’
Betydning og bruk
redskap med tettsittende tinder til å rense og kjemme ull med
Eksempel
to karder med ull imellom
Artikkelside
kardask
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
italiensk
, av
cardare
‘kjemme ull’
Betydning og bruk
stiv
børste
(
1
I
, 1)
til å strigle hester med
Artikkelside
gre
,
greie
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
greiða
;
samme opprinnelse som
greie
(
3
III)
Betydning og bruk
kjemme
(
2
II
, 1)
Eksempel
gre
håret
;
gre seg
Artikkelside
tupere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjemme det underste håret oppover og det øverste glatt over slik at frisyren virker fyldigere
Artikkelside
Nynorskordboka
17
oppslagsord
kjemme
2
II
kjemma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kemba
, av
kambr
‘kam’
Tyding og bruk
greie (hår) med kam
Døme
kjemme håret
;
kjemme seg
greie, reinske eller ordne med karde, rive eller liknande reiskap
Døme
kjemme ull
;
kjemme høy
Artikkelside
kjemme
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
kjemme
(
2
II)
Tyding og bruk
mengd av samanraka høy eller gras til å hengje på hesje, leggje i stakk
eller liknande
eller til å bere
Artikkelside
glattkjemme
glattkjemma
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
kjemme hår slik at det ligg flatt mot hovudet
Døme
glattkjemme håret
brukt som adjektiv:
han er fin i tøyet og har glattkjemt hår
Artikkelside
attover
preposisjon
Tyding og bruk
(bort)over mot baksida, bakre enden
;
bakover
Døme
gå attover dekket
;
sjå (seg) attover skuldra
;
støvskya stod attover vegen
om tildekking:
over
breie (kleda) attover seg
brukt som
adverb
:
bakover
Døme
falle attover
;
ta eit steg attover
;
halle seg attover i stolen
;
sjå (seg) attover
;
kjemme håret attover
;
det har vore usemje om grensene langt attover i tida
Faste uttrykk
gå attover
gå tilbake (i velstand, makt, evne
og liknande
)
;
gå til atters
det går attover med henne
Artikkelside
lusekam
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kam med fine tindar til å kjemme lus ut av håret med
Artikkelside
kam
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kambr
Tyding og bruk
reiskap med tindar til å reinse
eller
kjemme noko med
Døme
frisøren bruker kam og saks
rad av tenner
eller
tappar på hjul eller aksling
;
jamfør
kamaksling
raud hudlapp på hovudet til hønsefuglar
;
jamfør
hanekam
(1)
langsgåande rand på bein
;
på slakt: midtre ryggstykke
som etterledd i ord som
svinekam
noko som hevar seg opp
;
forhøging
som etterledd i ord som
bølgjekam
åskam
Faste uttrykk
raud i kammen
hissig, sint
skjere over éin kam
døme eller behandle (alle) på same måte
;
ikkje gjere skil på
Artikkelside
kamme
kamma
verb
Vis bøying
Opphav
av
kam
Tyding og bruk
kjemme
(
2
II)
Døme
kamme håret
Artikkelside
karde
2
II
karda
verb
Vis bøying
Opphav
av
karde
(
1
I)
Tyding og bruk
reinske og kjemme ull med
karder
(
1
I)
Døme
ho hadde karda all ulla
Artikkelside
karde
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
karði
,
gjennom
lågtysk
;
frå
mellomalderlatin
cardus
‘tistel’
Tyding og bruk
reiskap med tettsitjande tindar til å reinske og kjemme ull med
Døme
reinske ull med karder
Artikkelside
kardask
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
italiensk
, av
cardare
‘kjemme ull’
Tyding og bruk
stiv
børste
(
1
I
, 1)
til å strigle hestar med
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100