Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
36 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
vakte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vakta
,
fra
lavtysk
,
se
vakt
(
1
I)
;
samme opprinnelse som
vokte
Betydning og bruk
stå, ligge og vokte
;
passe opp
Eksempel
vakte
på en rein
holde øye (med), stadig se (på)
Eksempel
vakte
på alt som skjer
Artikkelside
våke
,
vake
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vaka
;
jamfør
vake
(
3
III)
Betydning og bruk
ikke (få) sove
;
være, holde seg våken
Eksempel
våke
natt etter natt
;
våke
over
–
passe på for å verne
eller lignende
;
våke
over en døende
;
våke
over rettighetene sine
i bibelspråk
:
Eksempel
våk og be!
Artikkelside
vake
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
våke
Betydning og bruk
komme opp i, sprette i vannflaten
Eksempel
fisken
vaket
etter flua
flyte, holde seg flytende
Eksempel
båten
vaker
fint
Artikkelside
vekke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vekja
;
beslektet
med
våke
Betydning og bruk
få til å våkne
Eksempel
vekk meg klokka sju!
vekke
(opp) hele huset
;
bli
vekket
av tordenvær
;
vekke
opp fra de døde
kalle til liv
;
få til å tenke seg om
Eksempel
vekke
til live gamle skikker
;
vekke
ens interesse for noe
;
bli vakt
–
bli omvendt, religiøs
;
vekke
folk til ettertanke
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
en
vekkende
tale
være årsak til, framkalle
Eksempel
vekke
anstøt, begeistring, interesse, mistanke, oppsikt, strid
Artikkelside
vakt
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
egentlig
perfektum partisipp
av
II vekke
Betydning og bruk
i religiøst språk
: omvendt
Eksempel
bli
vakt
som substantiv
:
Eksempel
de
vakte
Artikkelside
oppstyr
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
styr
(
2
II)
Betydning og bruk
bråk, spetakkel, uro
;
oppstuss
,
ståhei
Eksempel
de lagde mye oppstyr
;
saken vakte en del oppstyr
;
han ser med undring på alt oppstyret
Artikkelside
oppsikt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
tysk
Betydning og bruk
tilsyn
,
overvåking
,
kontroll
Eksempel
holde
oppsikt
med området
;
politiet holder dem under oppsikt
oppmerksomhet, interesse
Eksempel
vekke
oppsikt
;
den nye bilen deres vakte stor oppsikt
Artikkelside
proteststorm
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
svært sterk reaksjon på sak, hending eller lignende
;
storm
(2)
av protester
Eksempel
uttalelsen vakte en proteststorm
Artikkelside
munterhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
munter stemning
Eksempel
forslaget vakte stor
munterhet
Artikkelside
vekke anstøt
Betydning og bruk
sjokkere
;
forarge
;
Se:
anstøt
Eksempel
uttalelsen vakte
anstøt
i vide kretser
Artikkelside
Nynorskordboka
22
oppslagsord
vakte
vakta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vakta
,
frå
lågtysk
;
av
vakt
(
1
I)
Tyding og bruk
passe på, ha tilsyn med, sjå etter
;
verne
vakte inngangen
;
vakte nokon mot farar
refleksivt
:
i
presens partisipp
:
vaktande auge
Faste uttrykk
vakte på
halde auge med (nokon)
vakte seg for
halde seg unna (noko)
Artikkelside
vake
2
II
vaka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaka
Tyding og bruk
vere vaken, ikkje (få) sove
Døme
korkje greie å vake eller sove
halde seg vaken om natta for å hjelpe, passe på
Døme
vake over ein sjuk
vere på vakt, vere påpasseleg
Døme
vake over rettane sine
Artikkelside
vake
3
III
vaka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
same opphav som
vake
(
2
II)
Tyding og bruk
kome opp i, sprette i vassflata
Døme
fisken vakte etter fluga
flyte, halde seg flytande
Døme
båten vaker fint
Artikkelside
vakt
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
eigenleg
perfektum partisipp
av
vekkje
(
3
III)
Tyding og bruk
i
religiøst mål
:
omvend
,
religiøs
Døme
bli vakt
;
dei vakte
Artikkelside
utvikling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
utvikle
(1)
(seg)
;
skaping
,
framvokster
(1)
Døme
varmeutvikling
;
eit lågtrykk er under utvikling
;
utviklinga av dyreartene
det å
utvikle
(2)
(seg)
;
framvokster
(2)
Døme
fosterutvikling
;
samfunnsutvikling
;
tydingsutvikling
;
stoppe opp i utviklinga
–
kroppsleg, åndeleg
;
den tekniske utviklinga
;
det har vore ei rivande utvikling i bransjen
;
følgje med i utviklinga (i samfunnet)
;
følgje utviklinga (i Midausten) nøye
–
vakte vel det som skjer
;
eit samfunn, ein bransje, ein idrettsmann i (sterk) utvikling
Artikkelside
ruge
2
II
ruga
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
Tyding og bruk
liggje på egg
;
bre
(
2
II
, 4)
Døme
ruge på egga
liggje trykkjande over noko
Døme
tunge skyer ruga over åsen
vakte
(1)
Døme
ruge over pengane sine
;
ruge på ein løyndom
Faste uttrykk
ruge ut
klekkje
(1)
ruge ut kyllingar
pønske ut
ruge ut ein listig plan
Artikkelside
vake over
Tyding og bruk
ha jamt tilsyn med
;
Sjå:
over
Døme
dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
truleg av
lågtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn
;
høgare enn, større enn
;
motsett
under
(
2
II
, 1)
Døme
biletet heng over sofaen
;
ti meter over bakken
;
ho er over 30 år
;
vere over nokon i rang
;
herske over nokon
brukt som
adverb
:
bu i etasjen over
framfor
(1)
Døme
diktaren over alle diktarar
;
dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
få ei bytte vatn over seg
;
eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
ha dyna over seg
;
kaste seg over ein motstandar
;
dei kasta seg over arbeidet
på overflata av
;
bortetter
,
langs
(2)
Døme
han strauk barnet over håret
;
breie høy ut over bakken
;
vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
ha frakk over dressen
på
eller
til den andre sida av
Døme
ro over fjorden
;
gå over fjellet
;
bu over gata
om
(
2
II
, 2)
,
via
Døme
reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom
(3)
Døme
halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
vatnet rann over bassengkanten
;
setje seg ut over lova
;
det går over min forstand
;
over evne
brukt som adverb:
koke over
meir enn
Døme
temperaturen er over 20 °
;
eg betaler ikkje over 1000 kr
;
by over nokon
til slutten av
;
gjennom (ei viss tid)
Døme
det leid langt over middag
;
bli buande vinteren over
brukt som adverb: slutt, til ende
uvêret dreiv over
;
framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler
eller
annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
glede seg over livet
;
vere fornærma over noko
;
sørgje over nokon
;
låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
tenkje over noko
;
bli klar over kva som hende
;
preike over eit skriftord
;
lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
sage over ein planke
;
file over ei jernstong
Faste uttrykk
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside
passe på
Tyding og bruk
ha tilsyn med
;
vakte på
;
Sjå:
passe
Døme
pass på pengane dine!
Artikkelside
passe
4
IV
passa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
passen up
‘gje akt på’
;
av
fransk
passer
‘la (tida) gå’
Tyding og bruk
ha tilsyn med
;
vakte på
;
stelle
Døme
passe barn
;
passe huset
;
passe tida
Faste uttrykk
passe kjeften
vere forsiktig med kva ein seier
passe opp
vente på nokon som truleg kjem forbi
ho vart passa opp av to menn
passe på
ha tilsyn med
;
vakte på
pass på pengane dine!
passe seg for
ta seg i vare for
ho passa seg for å overdrive
;
du må passe deg for å bli brent ute i sola
setje bukken til å passe havresekken
setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100