Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
83 treff
Bokmålsordboka
42
oppslagsord
undervise
verb
Vis bøyning
Opphav
etter
lavtysk
Betydning og bruk
formidle kunnskap til, lære
Eksempel
undervise
(elevene) i fransk
Artikkelside
propedeutikk
,
propedevtikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
propedevtikˊk
Opphav
av
gresk
propaideuein
‘undervise på forhånd’
Betydning og bruk
forskole eller forberedende kurs
Artikkelside
professor
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
profesˊsor,
i flertall
profesˊsorer
;
profesoˊrer
Opphav
fra
latin
, av
profiteri
‘undervise offentlig’
Betydning og bruk
(tittel for) forsker og lærer av høyeste rang ved et universitet eller en høgskole
Eksempel
hun er
professor
i botanikk
Artikkelside
privat
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
privatus
‘skilt (fra det offentlige)’, av
privare
‘berøve’
Betydning og bruk
som ikke hører til
eller
gjelder det offentlige
Eksempel
privat
eiendom
;
private
foretak
brukt som
adverb
:
undervise noen privat
som bare vedkommer den enkelte
;
personlig
Eksempel
en
privat
sak
;
ha sin
private
mening
;
dyrke sine
private
interesser
som ikke er tilgjengelig for publikum i sin alminnelighet
Eksempel
en
privat
fest
;
en
privat
forestilling
Artikkelside
preseptor
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
presepˊtor,
i
flertall
presepˊtorer
;
preseptoˊrer
Opphav
av
latin
praecipere
‘foreskrive, undervise’
Betydning og bruk
om eldre forhold:
privatlærer
Artikkelside
nivellering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
nivellere
Eksempel
undervise i landmåling, nivellering og karttegning
;
nivellering av sosiale roller
Artikkelside
instruere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘bygge, ordne, innrette, undervise’
Betydning og bruk
gi opplæring
;
veilede
Eksempel
instruere
i bruk av en ny maskin
;
instruere
skihoppere
;
instruere
skuespillere
;
instruere
i gammeldans
gi pålegg om
Eksempel
bli instruert om hva en skal gjøre
Artikkelside
instrument
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
instrumentum
‘utstyr, redskap’, av
instruere
‘bygge, ordne, undervise’
;
jamfør
instruere
Betydning og bruk
finere verktøy, redskap
eller
apparat
Eksempel
kirurgiske
instrumenter
;
bilens
instrumenter
er oversiktlig plassert
i overført betydning
: middel eller redskap til å oppnå et bestemt resultat
Eksempel
språket er et
instrument
for tanken
;
være et
instrument
i ledernes hender
innretning til å frambringe musikk med
;
musikkinstrument
Eksempel
spille flere
instrumenter
Artikkelside
kompetanse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
kompetanˊgse
Opphav
fra
fransk
;
jamfør
kompetent
Betydning og bruk
dyktighet til noe
;
kvalifikasjon
Eksempel
få
kompetanse
til å undervise i den videregående skolen
myndighetsområde for en stilling
;
arbeidsfelt
(2)
Eksempel
det ligger utenfor
kompetansen
min
Artikkelside
forelese
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
av
fore-
Betydning og bruk
undervise ved en høyskole
eller
et universitet
;
holde
forelesning
Eksempel
forelese
i økonomi
;
han foreleste over boka
Artikkelside
Nynorskordboka
41
oppslagsord
undervise
undervisa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘vise til rette’
Tyding og bruk
drive opplæring (av), gje kunnskap (til), lære, instruere, dosere
Døme
undervise elevane
;
undervise i fysikk
Artikkelside
propedeutikk
,
propedevtikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
propedevtikˊk
Opphav
av
gresk
propaideuein
‘undervise på førehand’
Tyding og bruk
førskule eller førebuande kurs
Artikkelside
professor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
profesˊsor,
i fleirtal
profesˊsorar
;
profesoˊrar
Opphav
frå
latin
, av
profiteri
‘undervise offentleg’
Tyding og bruk
(tittel for) forskar og lærar av høgaste rang ved eit universitet
eller
ein høgskule
Døme
ho er professor i botanikk
Artikkelside
privat
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
privatus
‘skild (frå det offentlege)’, av
privare
‘ta frå’
Tyding og bruk
som ikkje høyrer til
eller
gjeld det offentlege
Døme
privat eigedom
;
privat rett
brukt som
adverb
:
undervise nokon privat
som berre gjeld einskildindividet
;
personleg
Døme
ei privat sak
;
ha ei privat meining
;
private interesser
som ikkje er open for allmenta
Døme
ein privat fest
Artikkelside
dosere
1
I
dosera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
docere
‘undervise’
Tyding og bruk
førelese (over), undervise (i)
;
hevde
(
1
I)
,
forkynne
Døme
dosere ein ny teori
hevde på ein sjølvsikker og overlegen måte, preike
Døme
like å dosere
brukt som
adjektiv
snakke i ein doserande tone
Artikkelside
preseptor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
presepˊtor,
i
fleirtal
presepˊtorar
;
preseptoˊrar
Opphav
av
latin
praecipere
‘føreskrive, undervise’
Tyding og bruk
om eldre forhold:
privatlærar
Artikkelside
nivellering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
nivellere
Døme
undervise i landmåling, nivellering og kartteikning
;
nivellering av tradisjonelle dialekttrekk
Artikkelside
instrument
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
instrumentum
‘utstyr, reiskap’, av
instruere
‘byggje, ordne, skipe, undervise’
;
jamfør
instruere
Tyding og bruk
finare verktøy, reiskap
eller
apparat
Døme
kirurgiske instrument
;
instrumenta i kontrollrommet var plasserte på ei tavle
i
overført tyding
: middel eller reiskap for å nå eit resultat
Døme
språket er eit instrument for tanken
innretning til å lage musikk med
;
musikkinstrument
Døme
spele fleire instrument
Artikkelside
instruere
instruera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘byggje, ordne, skipe, undervise’
Tyding og bruk
gje opplæring
;
øve opp
;
rettleie
Døme
ho instruerte meg i korleis eg skulle bruke maskinen
;
instruere hopparane i rett utgangsstilling
;
instruere skodespelarar
gje pålegg om
Døme
han var instruert om ikkje å seie noko
Artikkelside
lære
3
III
læra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
læra
Tyding og bruk
gje kunnskap i noko
;
undervise
;
øve opp i
Døme
lære barna å lese
;
ho lærte sonen å stå på ski
;
skulen har lært elevane flid og arbeidslyst
tileigne seg kunnskap
eller
ferdigheit i noko
;
gradvis bli i stand til å gjere eller forstå noko
;
røyne, erfare
Døme
lære alfabetet
;
dei lærte latin på skulen
;
han har lært å spele piano
;
eg vil lære meg fransk
;
ha lett for å lære
;
ha tungt for å lære
;
lære av feila sine
;
ho sprang av stad det fortaste ho hadde lært
;
ho
lærte
seg å leve med sjukdomen
hevde som si oppfatning
;
forkynne
Døme
dualismen
lærer
at mennesket er delt i to delar
Faste uttrykk
eg skal lære deg!
eg skal få deg til å slutte
;
du skal få straff
eg skal lære deg å drive ap!
lære av med
venje av med
lære bort
formidle kunnskap eller ferdigheit til andre
ho lærte bort sjølvforsvar
lære frå seg
formidle eigne kunnskapar og ferdigheiter til andre
ho var flink til å lære frå seg
lære opp
øve opp
;
gje opplæring
;
utdanne
lære opp helsepersonell
;
elevane må lærast opp til å arbeide sjølvstendig
lære seg til
venje seg til
;
øve seg i
dei har lært seg til å ta omsyn til andre
lære å kjenne
bli kjend med
;
gjere seg kjend med
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100