Artikkelside

Bokmålsordboka

kompetent

adjektiv
Bøyingstabell for dette adjektivet
entallflertall
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt form
kompetentkompetentkompetentekompetente

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av competere ‘treffe sammen, svare til’

Betydning og bruk

  1. som har nødvendige kvalifikasjoner;
    tilstrekkelig dyktig
    Eksempel
    • bli kjent kompetent til en stilling;
    • jeg er ikke kompetent til å uttale meg om saken
  2. som har rett til å gjøre noe i kraft av stillingen sin