Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
313 treff
Bokmålsordboka
154
oppslagsord
tøy
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tøye
Betydning og bruk
tøyning
,
strekk
(
1
I
, 1)
Eksempel
ta en god
tøy
for å myke seg opp
tøyelighet,
elastisitet
Eksempel
kreppstoff har god
tøy
Artikkelside
tøy
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tygi
‘redskap, utrustning’
,
fra
lavtysk
tuch
;
samme opprinnelse som
tysk
Zeug
Betydning og bruk
vevd stoff
Eksempel
bomulls
tøy
, kjole
tøy
;
tøyer
i metervis
bare i
entall
: klær
Eksempel
barne
tøy
, sommer
tøy
, under
tøy
;
kjøpe noe nytt
tøy
seletøy
Faste uttrykk
kjøre alt det remmer og tøy kan holde
kjøre så fort som mulig
Artikkelside
tøye
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
teygja
Betydning og bruk
gjøre lengre
eller
videre, dra, strekke
Eksempel
tøye
ut genseren etter vasking
;
han forsøkte å
tøye
pengene så langt som mulig
;
tøye
loven, reglene, definisjonen vel langt
Faste uttrykk
tøye seg langt
også
i overført betydning
: gi etter, være hjelpsom
tøye ut
strekke musklene (etter trening)
Artikkelside
pung
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
pungr
Betydning og bruk
liten pose av skinn, tøy
eller lignende
til å bære med seg småting i, særlig penger
;
portemoné
som etterledd i ord som
pengepung
tobakkspung
hudpose rundt testiklene
;
skrotum
hudpose på buken hos
pungdyr
til å bære ungene i
Faste uttrykk
grave dypt i pungen
betale mye for noe
;
gi en stor sum
gripe dypt i pungen
betale godt
;
gi en stor sum
straffe noen på pungen
straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling
eller
motytelse
svi på pungen
koste mye
ferieturen sved på pungen for familien
Artikkelside
purpur
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
purpuri, purpura
,
fra
latin
;
samme opprinnelse som
porfyr
Betydning og bruk
rødfiolett fargestoff
tøy eller klær med purpurfarge
Eksempel
kle seg i
purpur
Artikkelside
bringe
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
bringen
Betydning og bruk
bære med seg
;
ha med seg
Eksempel
bringe
varer
;
tøy hentes og
bringes
;
båten bringer folk til byen
la noen få tilgang til
;
legge fram
Eksempel
bringe påstandene videre
;
avisene brakte en reportasje fra møtet
;
bringe
nye momenter inn i en sak
;
hun brakte saken inn for domstolene
;
ingen vet hva framtiden vil
bringe
få til å komme i en viss tilstand
Eksempel
bringe
noe i orden
;
bringe saken nærmere en løsning
;
bringe balanse i regnskapet
;
hun brakte dem til taushet
være årsak til
;
føre med seg
;
framkalle
Eksempel
bringe
ulykke
Artikkelside
organdi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
Betydning og bruk
stivt, gjennomsiktig tøy av bomull, rayon, silke
eller lignende
Artikkelside
rosa
1
I
substantiv
intetkjønn
Opphav
av
rosa
(
2
II)
Betydning og bruk
(tøy
eller
klær av) rosa farge
Eksempel
være kledd i
rosa
Artikkelside
batikkmønster
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mønster på tøy laget med
batikk
(1)
Artikkelside
snittmønster
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ferdiglaget papirmønster til å klippe (tøy, stoff) etter
Artikkelside
Nynorskordboka
159
oppslagsord
tø
1
I
,
tøy
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
tøyr
Tyding og bruk
tøyr
,
mildvêr
Døme
kyndelsmess tøy gjev rote høy
Artikkelside
tøy
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tygi
‘reiskap, utrusting’
,
frå
lågtysk
;
same opphav som
tysk
Zeug
Tyding og bruk
vove stoff til klede
Døme
fint, grovt
tøy
;
kjøpe 2 m
tøy
til ny bukse
som etterledd i
bomullstøy
kjoletøy
kollektivt
:
klede
(
1
I
, 3)
som etterledd i
undertøy
yttertøy
emne
(
1
I)
,
to
(
2
II)
,
hått
Døme
det er godt
tøy
i han
(dårleg) folkeferd
;
pakk
som etterledd i
styggetøy
(bruks)ting,
reiskap
;
vare
(
1
I)
;
utstyr
, (ut)bunad,
utrusting
;
særleg
i
samansetningar
:
som etterledd i
dekkjetøy
fartøy
fyrtøy
glastøy
kjøkentøy
leiketøy
seletøy
skotøy
snakketøy
steintøy
sølvtøy
verktøy
rørt
eller
sylta bær
eller
frukt
som etterledd i
frysetøy
syltetøy
Artikkelside
tø
2
II
,
tøye
1
I
tøya
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þeyja
;
samanheng
med
tå
(
2
II)
Tyding og bruk
smelte
(
3
III)
,
bråne
,
tine
(
2
II)
Døme
snøen tøyar
;
det tøyar fort i sola
i
perfektum partisipp
:
tøya veg
bli meir livleg og omgjengeleg
Døme
han tøya opp utetter i selskapet
Artikkelside
tøye
2
II
tøya
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
teygja
;
same opphav som
tysk
ziehen
‘trekkje’
Tyding og bruk
gjere lengre
eller
vidare
;
strekkje
(
2
II)
,
lenge
(
3
III)
,
breie
(
2
II)
;
slite
(
2
II)
,
dra
tøye (ut) strikken, genseren
;
tøye armane i vêret
;
tøye og dra i snora
;
tøye godt ut etter treninga
–
strekkje musklane
refleksivt
:
genseren har tøygd seg (ut)
;
tøye seg for å nå taket
;
tøye seg framover bordet
;
hopparen tøygde seg til 102 m
i meir
biletleg
og overført bruk:
skuggane, neset tøyer seg langt bortover
;
ha eit ideal å tøye seg etter
;
partane har tøygd seg langt for å få til semje
;
tøye ut pausen
;
tøye midlane så langt råd er
–
utnytte
;
tøye evnene til det maksimale
;
tøye lova, reglane, definisjonen vel langt
;
tøye tolmodet sitt
;
ho er ikkje lang å tøye
–
ho mistar tolmodet fort, er snarsint
Faste uttrykk
tøye på
lange ut; skunde seg
tøye ut
òg: lange ut
Artikkelside
pung
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pungr
Tyding og bruk
liten pose av skinn, tøy
eller liknande
til å bere med seg småsaker i, særleg pengar
;
portemoné
som etterledd i ord som
pengepung
tobakkspung
hudpose rundt testiklane
;
skrotum
hudpose på buken hos
pungdyr
til å bere ungane i
Faste uttrykk
grave djupt i pungen
betale mykje for noko
;
gje ein stor sum
gripe djupt i pungen
betale godt
;
gje ein stor sum
straffe nokon på pungen
straffe nokon med å krevje urimeleg høg betaling eller motyting
svi på pungen
koste mykje
ferieturen svei på pungen for familien
Artikkelside
pute
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fylt
eller
stoppa pose av tøy
eller
skinn til å kvile hovudet mot eller til å ha til pynt
Døme
leggje hovudet på ei pute
;
søkket i puta
;
ei seng med dyner og puter
;
dei broderte putene
som etterledd i ord som
hovudpute
sofapute
stoppa gjenstad til bruk i handarbeid
som etterledd i ord som
kniplepute
nålepute
noko som skal ta av for støyt, trykk
eller liknande
som etterledd i ord som
kollisjonspute
Faste uttrykk
sy puter under armane på nokon
gjere det for lettvint for nokon
Artikkelside
purpur
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
purpuri, purpura
,
frå
latin
;
same opphav som
porfyr
Tyding og bruk
raudfiolett fargestoff
tøy eller klede med purpurfarge
Døme
kle seg i purpur
Artikkelside
revle
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
refill
Tyding og bruk
strimmel av tøy
;
stykke av vev
Artikkelside
engelsk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
en
(
gil
)
skr
;
av
gammalengelsk
englisc
, avleia av
angle, engle
‘anglar’
Tyding og bruk
som gjeld England (
eller
Storbritannia) og engelskmenn
Døme
engelsk kultur
;
den engelske kongen
som gjeld språket eller faget
engelsk
(
1
I)
Døme
engelsk ordbok
;
engelsk stil
Faste uttrykk
engelsk broderi
kvit saum av broderte hol på kvitt tøy
ta opp att gamle teknikkar som hardangersaum og engelsk broderi
engelsk horn
treblåseinstrument som liknar
obo
, men er stemt ein rein kvint lågare enn vanleg obo
engelsk mil
lengdemål lik 1609,3 meter
arrangere eit gateløp på ei engelsk mil
engelsk sjuke
rakitt
engelsk vals
ein type sakte
vals
(
1
I)
eit kurs i tradisjonelle selskapsdansar som engelsk vals
Artikkelside
briljantin
,
briljantine
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
briljantiˊn
;
briljangtiˊn
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
tettvove, glansfullt tøy
parfymert olje for hår og skjegg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100