Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
107 treff

Bokmålsordboka 58 oppslagsord

sykkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk forkorting av bicycle, egentlig ‘tohjuler’; samme opprinnelse som syklus

Betydning og bruk

kjøreredskap med (vanligvis) to hjul etter hverandre
Eksempel
  • tråsykkel, racersykkel, motorsykkel;
  • trehjulssykkel
Artikkelside

rickshaw

substantiv hankjønn

Uttale

rikˊksjå

Opphav

gjennom engelsk; fra japansk

Betydning og bruk

østasiatisk, lett, tohjult vogn trukket av person (på sykkel)
Artikkelside

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang en og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere
Artikkelside

rip 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av ripe (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • en strøken sykkel uten et rip
Artikkelside

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Betydning og bruk

  1. smal og tynn sirkelformet gjenstand med åpning i midten
    Eksempel
    • ha ringer på fingrene;
    • en okse med ring i nesen;
    • pumpe luft i ringene på en sykkel
  2. sirkelformet linje;
    Eksempel
    • ring rundt månen varsler snø;
    • glassene setter ringer på bordet;
    • blåse røyken ut i ringer;
    • danse i ring;
    • gå i ring;
    • folk stod i ring rundt den skadde
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. overenskomst mellom bedrifter for å beherske et marked

Faste uttrykk

  • de olympiske ringene
    symbol for olympiske leker med fem ringer med ulike farger som står for vennskap mellom de fem verdensdelene
  • ringen er sluttet
    noe er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slå ring om dem som har mistet nær familie
  • som ringer i vannet
    om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange;
    som ild i tørt gress
Artikkelside

brukbar

adjektiv

Opphav

jamfør -bar

Betydning og bruk

  1. som kan brukes;
    Eksempel
    • en lommekniv er brukbar til litt av hvert;
    • en godt brukbar sykkel
  2. middels god;
    Eksempel
    • en brukbar prestasjon
    • brukt som adverb:
      • det gikk brukbart
Artikkelside

brukelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som kan brukes;
    Eksempel
    • sykkel er et brukelig alternativ til bil
  2. vanlig, alminnelig
    Eksempel
    • det er brukelig å takke for seg;
    • det er lite brukelig i vår familie

Faste uttrykk

  • brukelig pant
    i jus: pantsatt eiendom som panthaveren har tatt i bruk til å dekke misligholdte gjeldskrav
Artikkelside

pedal

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av pes ‘fot’

Betydning og bruk

plate eller kloss til å presse ned med foten for å overføre kraft, utløse mekanisme eller lignende, for eksempel i bil, på sykkel eller orgel
Artikkelside

mobil 2

adjektiv

Opphav

fra latin , av movere ‘sette i bevegelse’

Betydning og bruk

Eksempel
  • mobile tropper;
  • mobil arbeidskraft;
  • med sykkel blir en mer mobil;
  • jeg er lite mobil for tiden
Artikkelside

nippel

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk ‘brystvorte, spene’

Betydning og bruk

  1. kort rørstykke med utvendige gjenger;
    liten tut for smøring og lignende
  2. forbindelsesstykke mellom eike og felg (på sykkel)
Artikkelside

Nynorskordboka 49 oppslagsord

sykkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk forkorting for bicycle eigenleg ‘tohjular’; same opphav som syklus

Tyding og bruk

køyregreie som til vanleg har styre, to hjul og pedalar
Døme
  • damesykkel;
  • herresykkel;
  • motorsykkel;
  • racersykkel;
  • trehjulssykkel;
  • trøsykkel
Artikkelside

rickshaw

substantiv hankjønn

Uttale

rikˊksjå

Opphav

gjennom engelsk; frå japansk

Tyding og bruk

austasiatisk, lett tohjuls vogn dregen av ein person (på sykkel)
Artikkelside

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Tyding og bruk

  1. smal og tynn sirkelrund ting med hol i midten
    Døme
    • gå med ring på fingeren;
    • ein okse med ring i nasen;
    • pumpe luft i ringane på ein sykkel
  2. sirkelforma linje;
    Døme
    • ring rundt månen varslar snø;
    • glasa set ringar på bordet;
    • danse i ring;
    • gå i ring
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad

Faste uttrykk

  • dei olympiske ringane
    symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
  • ringen er slutta
    noko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slekt og vener slo ring om han
  • som ringar i vatnet
    om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange;
    som eld i tørt gras
Artikkelside

brukande

adjektiv

Opphav

av bruke

Tyding og bruk

som kan brukast;
Døme
  • ein godt brukande sykkel;
  • eit brukande resultat
Artikkelside

rappe 3

rappa

verb

Tyding og bruk

raske til seg;
Døme
  • rappe ein sykkel
Artikkelside

pedal

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av pes ‘fot’

Tyding og bruk

plate eller kloss til å presse ned med foten for å overføre kraft, utløyse mekanisme eller liknande, til dømes i bil, på sykkel eller orgel
Artikkelside

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå for døra;
    • stå for tur;
    • midt for nasen på dei;
    • stire fram for seg;
    • halde for nasen;
    • liggje for døden;
    • for bordenden;
    • ha for handa;
    • møte for retten;
    • bind for auga;
    • suse for øyra;
    • det svartna for auga
    • brukt som adverb
      • sjå seg for;
      • ta seg for
  2. i høve til
    Døme
    • aust for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til høgre for vindauget
  3. til støtte eller gagn for
    Døme
    • er du for eller imot?
    • eg er for å gå dit;
    • tale for noko;
    • streve for noko;
    • leve og ande for jobben;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • kan du vaske bordet for meg?
    • eg har rydda for deg
  4. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • godt for helsa;
    • det er viktig for mora;
    • dette blir vanskeleg for meg;
    • det same gjeld for alle;
    • vere blind for farane;
    • til glede for dei;
    • gjere det lett for kvarandre;
    • for moro skuld;
    • gå tom for bensin;
    • passe seg for ulven;
    • ord for dagen
  5. med føremål om
    Døme
    • leggje seg for å kvile;
    • gå heim for å ete;
    • delta for å vinne;
    • dra til fjells for å gå på ski;
    • gå på skulen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringje for å spørje om råd
  6. på grunn av
    Døme
    • vere kjend for bøkene sine;
    • få straff for noko;
    • ikkje sove for bråket;
    • kva græt du for?
  7. som er meint for, tiltenkt
    Døme
    • fysikk for grunnskulen;
    • politikk for folk flest;
    • stønad for sjuke;
    • tankar for ei anna tid
  8. sett ut ifrå, i relasjon til;
    med tanke på
    Døme
    • vere klok for alderen;
    • det er kaldt for årstida
  9. ved tildeling av eigenskap eller identitet;
    Døme
    • døype guten for Ola;
    • ta for god fisk;
    • gje seg ut for rikmann;
    • rekne for intelligent;
    • finne for godt å reise;
    • ha for vane;
    • for eksempel;
    • seie for visst
  10. i uttrykk for måte eller reiskap
    Døme
    • grave for hand;
    • jobbe for eiga maskin;
    • liggje for anker;
    • gå for full fart
  11. i uttrykk for tid
    Døme
    • for lenge sidan;
    • for to år sidan;
    • dei drog for to minutt sidan
  12. i uttrykk for rekkjefølgje
    Døme
    • for det første;
    • for tredje gong;
    • steg for steg;
    • time for time
  13. i uttrykk for pris eller vederlag;
    Døme
    • 100 kroner for jakka;
    • betale fleire tusen kroner for billetten;
    • det er dyrt for eit teppe;
    • ikkje for alt i verda
  14. mest i faste uttrykk: i staden for
    Døme
    • få steinar for brød;
    • rette bakar for smed;
    • få syn for segn
  15. i spørjesetningar
    Døme
    • kva for hus er dette?
    • kva for nokon?
    • kva for ein sykkel har du?
  16. i utrop:
    Døme
    • for eit vêr!
    • for ein triveleg person!
    • no kjem du her, for pokker!
    • for svarte svingande!
  17. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Døme
    • kjøpe for mykje mat;
    • reint for gale;
    • halde seg for god til slikt;
    • ikkje vite for vel;
    • sove for lenge;
    • det er for seint no;
    • det kjem for få folk;
    • det er for langt å gå

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, jamvel om
    • eg kan vel dra for det om du blir heime?
  • for det
Artikkelside

mobil 2

adjektiv

Opphav

frå latin , av movere ‘setje i rørsle’

Tyding og bruk

Døme
  • mobile troppar;
  • mobil arbeidskraft;
  • med sykkel blir ein meir mobil;
  • ho er vorten mindre mobil etter ulykka
Artikkelside

nippel

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk ‘brystvorte, spene’

Tyding og bruk

  1. kort røyrstykke med utvendige gjenge;
    tut for smørjing og liknande
  2. sambandsstykke mellom eike og felg (på sykkel)
Artikkelside

langløp, langlaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

løp (2) over lang distanse
Døme
  • vere med i eit langløp på sykkel
Artikkelside
Side 1 av 6