Avansert søk

1463 treff

Bokmålsordboka 717 oppslagsord

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. motsatt liten;
    svær, av betydelig omfang
    Eksempel
    • en stor flokk, familie;
    • gjøre store øyneav forundring, redsel og lignende;
    • et stort hjertegodt, varmt;
    • et stort smilbredt;
    • de største landene i verden;
    • i de større kommunenetemmelig store;
    • en stor by;
    • være stor for alderen;
    • vokse seg stor og sterk;
    • store hus
    • som substantiv:
  2. Eksempel
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • subst: kjøpe inn i stort;
    • i stor målestokk;
    • en større lekkasjetemmelig stor;
    • stor forskjell;
    • en stor del av innbyggerne;
    • tjene store penger;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • en stor bedrift
    • viktig, vesentlig
      • bruke store ordsterke;
      • (ikke) ha store tanker om noe(n)høye;
      • med største fornøyelse;
      • en stor glede, sorg;
      • arbeide for større rettferdighet;
      • i store trekk;
      • trekke opp de store linjene;
      • en stor dag;
      • det store spørsmål er...;
      • tidens store politiske spørsmål
    • som adverb:
      • dominere stort;
      • glede seg stort over, til noe
    • ved angivelse av beløp, mål, vekt:
      • hvor stor ble fangsten?
      • huset er 104 m2 stort;
      • et beløp, stort kr 45 000,-
    • med nektelse:
      • han kan ikke være stort over 20 år;
      • ikke se stort annet enn svarte skogen;
      • ikke spise stort;
      • det var ikke (noe) større med snø
  3. i musikk:
  4. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
    • berømt, dyktig
      • en av våre største skuespillere;
      • det blir nok noe stort av henne;
      • en stor vitenskapsmann, forfatter, idrettsmann
  5. Eksempel
    • holde en stor middag, et stort selskap;
    • (ikke) være stort vant
    • ikke smålig
      • være stor nok til å innrømme en feil;
      • se stort på det
    • ordentlig, riktig
      • du er en stor tosk, en stor unge
    • full, hel (1
      • i det store og hele;
      • det store tomrom;
      • den store kjærligheten
    • god
      • du store Gud, kineser, min

Faste uttrykk

  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktaven over kontraoktav
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord
  • være stor på det
    være kry, overlegen

pupp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha store pupper;
  • barnet får pupp;
  • hun gir barnet pupp

Faste uttrykk

  • full pupp
    full styrke;
    full fart
    • en fest med full pupp og hæla i taket;
    • vi skal gi full pupp fra start til mål

puszta

substantiv hankjønn

Uttale

pusˊta

Opphav

fra ungarsk

Betydning og bruk

type landskap i Ungarn med store gressletter;

en pølse i slaktetiden

Betydning og bruk

en bagatell i den store sammenhengen;

påføre

verb

Betydning og bruk

  1. være årsak til
    Eksempel
    • påføre noen store tap
  2. stryke på
    Eksempel
    • påføre maling

pøse

verb

Betydning og bruk

  1. helle, øse, tømme (ut)
    Eksempel
    • pøse på vann
  2. Eksempel
    • regnet pøser ned
  3. i overført betydning: tilføre eller la strømme i store mengder
    Eksempel
    • pøse millioner av kroner inn i selskapet

pølse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør islandsk pylsa

Betydning og bruk

  1. matrett av kjøttblanding, innmat eller lignende stappet i dyretarm eller etterligning av dyretarm
    Eksempel
    • selge varme pølser;
    • pølse med brød
  2. noe som ligner en pølse (1) i fasong

Faste uttrykk

  • en pølse i slaktetiden
    en bagatell i den store sammenhengen
  • rosinen i pølsa
    høydepunktet;
    det beste (som kommer til slutt);
    prikken over i-en

pust 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et pust fra nord
  2. Eksempel
    • et pust fra den store verden

pyrrhosseier

substantiv hankjønn

Uttale

pyrˊrås-

Opphav

etter navnet til den greske kongen Pyrrhos (318-272 f.Kr.) som seiret over romerne, men led urimelig store tap

Betydning og bruk

dyrekjøpt seier;
seier som er jevngodt med nederlag

risikosport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sport der utøverne utsetter seg for store farer;
  2. aktivitet forbundet med risiko eller usikkerhet

Nynorskordboka 746 oppslagsord

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær, motsett liten
    Døme
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk, familie
    • som uttrykk for redsle eller undring:
      • gjere store auge
    • brei
      • eit stort smil
    • god, varm
      • ha eit stort hjarte
    • i musikk:
      • den store oktavenoktaven nedanfor den vesle oktaven
  2. som gjer mykje av seg;
    Døme
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • selje, kjøpe i stort;
    • gjere nokon ei stor teneste
    • vesentleg, viktig
      • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
      • det store spørsmålet er ...;
      • dra opp dei store linjene;
      • i store drag;
      • ei stor glede, sorg
    • høg (2
      • (ikkje) ha store tankar om noko(n)
    • sterk
      • bruke store ord
    • ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
      • kor stor vart fangsten?
      • huset er 104 m2 stort
    • som adverb
      • glede seg stort over, til noko;
      • dominere stort
    • med nekting
      • ikkje ete stort;
      • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen;
      • ho kan ikkje vere stort over 20 år
    • i komparativ
      • arbeide for større rettferd
    • absolutt komparativ: heller dryg
      • ein større lekkasje;
      • det var ikkje noko større med snø
    • i superlativ
      • med største glede
  3. som har høg (sosial) stilling
    Døme
    • vere ein stor mann i kommunen
    • dugande, vidkjend
      • ho har vorte ein stor forskar;
      • ein stor vitskapsmann, forfattar, idrettsmann;
      • det blir nok noko stort av henne
    • ovmodig
      • bli, vere stor på det
  4. Døme
    • (ikkje) vere stort van;
    • halde ein stor middag, eit stort selskap
    • ikkje småleg
      • vere stor nok til å vedgå ein feil;
      • sjå stort på det
    • ordentleg, retteleg
      • du er ein stor tosk, ein stor unge
    • full, heil (1
      • den store kjærleiken
    • fullstendig
      • det store tomrommet
    • i utrop:
      • du store Gud, kinesar, min!

Faste uttrykk

  • i det store og heile
    jamt over, generelt
  • store og små
    vaksne og barn
  • vere stor i kjeften
    òg: bruke sterke ord, vere sleivet i kjeften, skrøyten

pøse

pøsa

verb

Tyding og bruk

  1. helle, ause, tømme (ut)
    Døme
    • pøse vatn på elden
  2. Døme
    • regnet pøser ned
  3. i overført tyding: tilføre eller la strøyme i store mengder
    Døme
    • pøse millionar inn i eit tiltak

pølse

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør islandsk pylsa

Tyding og bruk

  1. matrett av finhakka kjøtblanding, innmat eller liknande, stappa i dyretarm eller syntetisk etterlikning av dyretarm
    Døme
    • pølser kan kokast, steikjast, røykjast og spekjast;
    • varme pølser med brød
  2. noko som liknar på ei pølse (1) i fasong

Faste uttrykk

  • ei pølse i slaktetida
    ein bagatell i den store samanhengen
  • rosina i pølsa
    høgdepunktet;
    det beste (som kjem til sist);
    prikken over i-en

puszta

substantiv hankjønn

Uttale

pusˊta

Opphav

frå ungarsk

Tyding og bruk

type landskap i Ungarn med store grassletter;

pust 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. gufs, luft- eller vinddrag
  2. Døme
    • eit pust frå den store verda

pupp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ha store puppar;
  • barnet fekk pupp;
  • ho gjev barnet pupp

Faste uttrykk

  • full pupp
    full styrke;
    full fart
    • fotballaget går for full pupp;
    • det var full pupp frå start til mål

pyrrhossiger

substantiv hankjønn

Uttale

pyrˊrås-

Opphav

etter namnet til den greske kongen Pyrrhos (318–272 f.Kr.) som sigra i slag mot romarane, men med svært store tap

Tyding og bruk

dyrekjøpt siger;
siger som eigenleg er eit nederlag

risikosport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sport der utøvarane utset seg for store farar;
  2. aktivitet som er forbunde med risiko eller uvisse

rikdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere rik;
    velstand, formue, overflod
    Døme
    • vinne makt og rikdom
  2. det å innehalde store mengder av noko
    Døme
    • rikdom på naturressursar

gut 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg same opphav som nederlandsk guit, opphavleg ‘skrytande ung mann’; samanheng med gøy (3

Tyding og bruk

  1. barn av hankjønn
    Døme
    • som gut var han vill av seg;
    • både gutar og jenter;
    • ho fekk ein gut
  2. ung mann;
    mann som er del av eit fellesskap
    Døme
    • han er berre guten enno;
    • siger til dei norske gutane i hopp
  3. i tiltale:
    Døme
    • kom, gutar!
    • å nei, gut, den går ikkje!

Faste uttrykk

  • dei gamle gutane
  • dei store gutane
    dei leiande på eit område
  • det er gut det
    han er ein grepa kar
  • gutane på golvet
    dei som arbeider på grunnplanet (2 i fabrikk eller annan arbeidsplass
  • gutane på skogen
    brukt om den norske motstandsrørsla (som låg i dekning i skogsområde) under andre verdskrigen
  • guten i seg
    det barnlege, gutevorne
    • han har enno mykje av guten i seg
  • guten sin
    grepa kar
    • han er jammen guten sin