Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
27 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
sitat
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
se
sitere
Betydning og bruk
ordrett gjengivelse av skrift
eller
tale
Eksempel
talen var spekket med latinske
sitater
Artikkelside
sidetall
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
nummerering på en
side
(4)
i en bok eller lignende
Eksempel
tallet i parentes etter et sitat angir sidetall
tall på sider
;
sideantall
Eksempel
mange aviser kommer ut med redusert sidetall
Artikkelside
sic
adverb
Uttale
sikk
Opphav
fra
latin
‘slik’
Betydning og bruk
ofte i parentes i et sitat: slik står ordet virkelig skrevet
Artikkelside
korrekt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
korrigere
Betydning og bruk
som ikke avviker fra sannheten
;
som stemmer med virkeligheten
;
riktig
(1)
;
nøyaktig
(1)
Eksempel
gi
korrekte
opplysninger
;
et
korrekt
sitat
etter reglene
;
feilfri
,
uklanderlig
Eksempel
hun er alltid ytterst
korrekt
;
være
korrekt
antrukket
Faste uttrykk
politisk korrekt
som samsvarer med rådende oppfatninger
Artikkelside
passim
adverb
Opphav
fra
latin
Betydning og bruk
i opplysning om kilde for sitat: her og der
;
på flere steder i skriftet
Artikkelside
motto
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
,
av
senlatin
muttum
‘mumling’
;
jamfør
fransk
mot
‘ord’
Betydning og bruk
ord eller setning som gir et fyndig uttrykk for det en person, forening
eller lignende
arbeider for
;
slagord, valgspråk, parole
Eksempel
speidernes
motto
er ‘Vær beredt!'
sentens, fyndord eller sitat brukt som overskrift til en bok
eller
et kapittel for å peke på hovedideen
;
stikkord som kjennetegn på et kunstverk som blir sendt inn til en konkurranse
Artikkelside
hermetegn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
herme
(
3
III)
Betydning og bruk
tegn («…»
eller
“…”) før og etter sitat
eller
direkte utsagn i skrift, eller omkring ord og uttrykk en bruker med forbehold
;
anførselstegn
,
gåseøyne
Artikkelside
språk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
sprake
Betydning og bruk
menneskelig tale
Eksempel
språket
skiller menneskene fra dyra
tungemål
snakke flere fremmede
språk
;
moderne
språk
, klassiske
språk
språkbruk
,
uttrykksmåte
,
stil
Eksempel
dannet, vulgært
språk
;
det talte
språk
, det skrevne
språk
;
det som i tidens
språk
ble kalt barmhjertighet
;
juridisk
språk
;
avis
språk
, teater
språk
;
studere Hamsuns
språk
;
opposisjonen brukte et kraftig
språk
–
brukte sterke ord
om spesielle meddelelsessystemer:
kode
språk
, siffer
språk
, finger
språk
, tegn
språk
om andre uttrykksmidler:
fuglenes, musikkens
språk
bud
,
lærdom
tallene taler sitt tydelige
språk
uttalelse
i
sammensetninger
: sitat
Eksempel
ord
språk
, bibel
språk
Faste uttrykk
snakke samme språk
legge det samme i ord og begreper, forstå hverandre
ut med språket
(måtte) si det en vet
Artikkelside
belegg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
belegˊg
Opphav
av
belegge
Betydning og bruk
dekkende lag
Eksempel
ha
belegg
på tungen
;
et belegg av fett
;
legge nytt belegg på taket
samlet antall mennesker som opptar plassene på overnattingssteder, i større lokaler eller om bord i transportmidler
Eksempel
hotellet har fullt
belegg
;
flyselskapet har et belegg på rundt 70 prosent på ruten til København
kjensgjerning som bekrefter en teori, påstand
eller
antakelse
Eksempel
ha vitenskapelig
belegg
for noe
;
den påstanden har du ikke
belegg
for
sitat, kilde
eller lignende
som dokumenterer et bestemt forhold, for eksempel at en bestemt språkform fins
Eksempel
det eldste
belegget
på et ord
;
det første belegget for ordet ‘jordmor’
Artikkelside
ekserpere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
excerpere
‘plukke ut’
Betydning og bruk
finne utdrag
eller
sitat fra bok, dokument eller lignende
;
hente ut ord eller fraser fra
korpus
(
2
II
, 2)
Eksempel
ekserpere
tekster
Artikkelside
Nynorskordboka
15
oppslagsord
sitat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
sjå
sitere
Tyding og bruk
ordrett attgjeving av skrift
eller
tale
;
herming
Døme
avhandlinga var full av sitat
Artikkelside
sic
adverb
Uttale
sikk
Opphav
frå
latin
‘såleis’
Tyding og bruk
ofte i parentes i eit sitat: slik står ordet framanfor verkeleg skrive
Artikkelside
korrekt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
korrigere
Tyding og bruk
som ikkje vik av frå sanninga
;
som stemmer med røynda
;
rett
(
3
III
, 2)
;
nøyaktig
(1)
Døme
gje korrekte opplysningar
;
eit korrekt sitat
etter reglane
;
feilfri
,
lytelaus
Døme
korrekt framferd
;
ein korrekt herre
Faste uttrykk
politisk korrekt
som samsvarer med rådande oppfatningar
Artikkelside
fleire
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
fleiri
,
komparativ
av
mang ein
og
mange
;
jamfør
superlativ
flest
Tyding og bruk
meir enn éin
;
mange, ein heil del
;
nokre
Døme
spørsmålet har fleire sider
;
kunne fleire språk
;
hende fleire gonger
;
i fleire år
;
fleire av dei er borte
ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal
;
meir talrik
Døme
fleire kvinner enn menn
;
fleire bøker enn eg har råd til
;
dei er fleire enn vi er
nokre i tillegg
;
enda nokre
;
enda meir
Døme
fleire enn eg
;
få fleire ark!
brukt som
substantiv
somme klappa og fleire jubla
;
stadig fleire meiner dette
;
fleire og fleire tek ny utdanning
Faste uttrykk
med fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
mfl.
ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
og fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
ofl.
sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside
passim
adverb
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
i opplysning om kjelde for sitat: her og der
;
på fleire stader i skriftet
Artikkelside
ekserpere
ekserpera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
excerpere
‘plukke ut’
Tyding og bruk
finne utdrag eller sitat frå bok, dokument eller liknande
;
hente ut ord eller frasar frå
korpus
(
2
II
, 2)
Døme
ekserpere tekstar
;
materialet inneheld sju belegg som er ekserperte frå teksten
Artikkelside
motto
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
,
av
seinlatin
muttum
‘mumling’
;
jamfør
fransk
mot
‘ord’
Tyding og bruk
slåande ord eller setning som i sum gjev uttrykk for det ein person, samskipnad
eller liknande
arbeider for
;
slagord, valspråk, parole
Døme
idrettslaget har mottoet ‘Ei sunn sjel i ein sunn kropp’
sentens, fyndord eller sitat nytta som overskrift til ei bok
eller
eit kapittel for å peike på hovudideen
;
stikkord som kjenneteikn på eit kunstverk som blir sendt inn til ei tevling
Artikkelside
klammeparentes
,
klammerparentes
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hakeparentes
Døme
endringar i sitat kan stå i klammeparentes
Artikkelside
og fleire
Tyding og bruk
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
ofl.
;
Sjå:
fleire
Døme
sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside
bibelstad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vers
(4)
, sitat frå Bibelen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100