Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
56 treff
Bokmålsordboka
29
oppslagsord
hendt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hentr
‘med hender, nyttig’
;
av
hånd
Betydning og bruk
med godt håndlag
;
hendig
(1)
Eksempel
han var
hendt
til mangt slags småarbeid
Faste uttrykk
like hendt
likeglad
Artikkelside
hende
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
henda
;
beslektet
med
hånd
, opprinnelig ‘berøre med hånden’
Betydning og bruk
finne sted, gå for seg
;
foregå
(2)
,
inntreffe
,
skje
(
2
II
, 1)
Eksempel
fortell hva som hendte
;
slikt
hender
ikke så sjelden
;
da må det
hende
et under
;
det
hender
at slikt skjer
;
det kan
hende
du har rett
skje tilfeldig eller uventet
;
ramme
(
3
III)
Eksempel
slikt kan
hende
den beste
;
jeg håper det ikke har hendt dem noe
Artikkelside
flere
,
fler
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
fleiri
,
komparativ
av
mang en
og
mange
;
jamfør
superlativ
flest
Betydning og bruk
mer enn én
;
mange, en hel del
;
noen
Eksempel
det har hendt
flere
ganger
;
flere
av dem kom tilbake
;
i flere år
;
spille flere instrumenter
ved uttrykt sammenligning: i større mengde
eller
antall
;
mer tallrik
Eksempel
få flere enn seks millioner stemmer
;
flere
enn jeg reagerer på dette
som kommer i tillegg
;
enda noen
;
enda mer
Eksempel
jeg trenger
flere
ark
brukt som substantiv
stadig
flere
bruker sykkel
;
flere og flere vil bo i sentrum
Faste uttrykk
med flere
og flere andre som ikke er nevnt med navn
;
forkortet
mfl.
sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
og flere
og flere andre som ikke er nevnt med navn
;
forkortet
ofl.
verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere
Artikkelside
merke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
merkja
Betydning og bruk
sette
merke
(
1
I)
på
Eksempel
merke
av på lista hvem som er til stede
;
løypa er
merket
med røde bånd
;
merke
opp en sti
;
merke
sauer
;
billett
merket
Haster
som etterledd i ord som
øremerke
sette spor etter seg
;
prege
(1)
Eksempel
være
merket
av sykdommen
brennemerke, stemple (som uhederlig)
Eksempel
en
merket
mann
bli var, kjenne, erfare
Eksempel
merket
du ansiktsuttrykket hennes?
mye har hendt siden sist, det vil du få
merke
;
jeg
merket
at han hadde drukket
;
merke
en uvanlig lukt
Faste uttrykk
ikke la seg merke med
ikke vise reaksjon
merke av
gjøre synlig
eller
tydelig ved hjelp av merke
;
markere, peke ut, vise
merke seg ut
skille seg ut, utmerke seg
merke
seg positivt ut
;
hun
merker
seg ut fra de andre
merke seg
legge seg på minne
merk deg mine ord!
merke
seg de nye instruksene
vel å merke
legg særlig merke til dette
du kan gå ut og leke, vel å
merke
når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside
koble
,
kople
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
koppelen
;
jamfør
kobbel
Betydning og bruk
binde sammen hunder i
kobbel
(1)
;
sette
kobbel
(2)
på hund
feste to eller flere enkeltdeler sammen
;
binde sammen
Eksempel
koble
to elektriske ledninger
;
batteriet er
koblet
i serie
bringe sammen
;
forene
Eksempel
koble tradisjoner og det moderne
finne sammenheng mellom fenomener, hendelser eller personer
Eksempel
koble prostitusjon til menneskehandel
bringe i nær forbindelse
Eksempel
de forsøker å koble ham med en kollega
Faste uttrykk
koble av
ta pause fra noe
;
slappe av
koble av fra jobb og hverdagsliv
koble fra
bryte forbindelse med
;
løsne fra
koble fra vognen
;
koble fra batteriet
koble inn
sette en enhet i forbindelse med en annen
;
sette i funksjon
;
slå på
koble inn turboen
involvere i en sak eller prosess
politiet er koblet inn
koble om
endre forbindelsen mellom deler, gjenstander eller nettverk
koble om fra bensin til gass
endre tankemønster
eller lignende
det er ikke lett å koble om mentalt
koble opp mot
bringe en enhet i kontakt med en annen
utstyr som er koblet opp mot pc-en
knytte et forhold eller en sak til noe annet
debatten ble koblet opp mot feilgrep fra politikerne
koble opp
sette i drift
;
montere
koble opp et trådløst nettverk
koble ut
sette ut av funksjon
;
slå av
alarmen er koblet ut
slutte å tenke på
nå får vi
koble
ut det som har hendt, og tenke framover
Artikkelside
omskrive historien
Betydning og bruk
gi en ny og endret versjon av noe som har hendt
;
Se:
omskrive
Artikkelside
omskrive
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
skrive om
;
formulere annerledes
Eksempel
lange, tunge setninger bør
omskrives
brukt som adjektiv:
en omskrevet versjon
i matematikk: tegne en linje rundt
Eksempel
omskrive en sirkel rundt en trekant
Faste uttrykk
omskrive historien
gi en ny og endret versjon av noe som har hendt
Artikkelside
mønster
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
,
fra
gammelfransk
,
av
middelalderlatin
monstra
‘prøvestykke’
;
av
latin
monstrare
‘vise fram’
Betydning og bruk
forbilde, tegning eller oppskrift til å lage noe etter
;
modell
(1)
Eksempel
strikke uten
mønster
;
jeg har klipt ut delene etter
mønster
som etterledd i ord som
snittmønster
strikkemønster
ideal
(
1
I
, 2)
,
eksempel
(2)
Eksempel
hun er et
mønster
for andre
som etterledd i ord som
dydsmønster
måte noe er ordnet på
eller
skjer på
;
skjema
(1)
,
system
(3)
Eksempel
passe inn i
mønsteret
;
opplæringen går etter et fast
mønster
;
jeg skimter et
mønster
i det som har hendt
som etterledd i ord som
bosetningsmønster
bøyningsmønster
livsmønster
figur, motiv eller tegning til dekorasjon
eller lignende
, ofte gjentatt flere ganger i et visst system, og gjerne med forskjellige farger
eller
opphøyde partier
Eksempel
mønsteret
i bildekket
;
tapet med urolig
mønster
som etterledd i ord som
batikkmønster
fiskebeinsmønster
rutemønster
form eller type for eksempel av sølvtøy eller dekketøy
Eksempel
har du begynt å samle på et bestemt
mønster
?
Artikkelside
nem
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
næmr
‘lærenem’, av
nema
‘ta, oppfatte, lære’
Betydning og bruk
lett mottakelig
;
snar til å lære
som etterledd i ord som
lærenem
tungnem
flink
,
hendt
(1)
som etterledd i ord som
fingernem
enkel
(3)
,
lett
(2)
Eksempel
det var så
nemt
å gripe til
Artikkelside
korttidsminne
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
evne til å minnes ting som har hendt i relativt nær fortid
Artikkelside
Nynorskordboka
27
oppslagsord
hendt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hentr
‘med hender, høveleg, nyttig’
;
av
hand
Tyding og bruk
flink med hendene
;
hendig
(
1
I
, 1)
Døme
ein hendt snikkar
høveleg eller skikka til noko
Døme
eg er ikkje hendt til det
Faste uttrykk
hendt som høver
skikka til både det eine og det andre
;
budd på noko av kvart
;
som tek alt som det fell seg
like hendt
likeglad
Artikkelside
hende
3
III
henda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
henda
;
samanheng
med
hand
,
opphavleg
‘røre med handa’
Tyding og bruk
gå føre seg
;
skje
Døme
det hender ofte
;
kva var det som hende?
det kan hende han kjem
skje tilfeldig eller uventa
;
råke
(
2
II)
Døme
slikt kan hende alle
;
det hende meg noko rart
Artikkelside
dags dato
Tyding og bruk
i dag
;
Sjå:
dag
,
dato
Døme
per dags dato
;
til dags dato har det ikkje hendt
;
avtalen gjeld frå dags dato
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dagr
;
samanheng
med
døgn
Tyding og bruk
del av døgnet da det er lyst
Døme
dag og natt
;
dagen gryr
;
langt på dag
;
han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
god dag!
ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
arbeide full dag
;
vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
ein dags tid
;
om 14 dagar
;
året har 365 dagar
døgn som tidspunkt
;
dato
Døme
kva for dag har vi i dag?
tredje dag jul
;
til lykke med dagen!
ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
frå den dagen
;
ein svart dag
;
ein dag hende det
tid nett no
Døme
enno i dag
;
ungdomen av i dag
;
dagens problem
i
fleirtal
: brukt om tidbolk
Døme
i dei dagar
;
i gamle dagar
;
han har gode dagar
;
huset har sett betre dagar
i
fleirtal
: liv, levetid
Døme
ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i
fleirtal
i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar
eller
meir
Døme
Olavsdagane
Faste uttrykk
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikkje hendt
;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første
;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig
;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
på jordyta
;
synberr
plastleidninga ligg opp i dagen
tydeleg, klart fram
løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside
produksjonsfeil
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
feil eller skade som har hendt i produksjonen av ei vare
Døme
ein produksjonsfeil på kameraet
Artikkelside
omskrive historia
Tyding og bruk
gje ein ny og endra versjon av noko som har hendt
;
Sjå:
omskrive
Artikkelside
omskrive
omskriva
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
skrive om
;
gje ei anna ordlegging
eller
form
Døme
omskrive eit gammalt ordtak
brukt som adjektiv:
ein omskriven versjon
i matematikk: teikne ei linje rundt
Døme
omskrive ein sirkel med eit kvadrat
Faste uttrykk
omskrive historia
gje ein ny og endra versjon av noko som har hendt
Artikkelside
nevenyttig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er flink med hendene
;
som er flink med praktisk arbeid
;
hendig
(
1
I
, 1)
,
hendt
(1)
Døme
ein nevenyttig handverkar
Artikkelside
netthendt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
nett
(
2
II)
Tyding og bruk
som er flink med hendene
;
hendt
(1)
;
fingernæm
Artikkelside
næm
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
næmr
‘lærenem’, av
nema
‘ta, oppfatte, lære’
Tyding og bruk
lett mottakeleg
;
snar til å lære
Døme
vere næm på skulen
som etterledd i ord som
lærenæm
tungnæm
flink
,
hendt
(1)
som etterledd i ord som
fingernæm
enkel
(3)
,
lett
(2)
Døme
lettvinn og næm
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100