Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

ekspert

substantiv hankjønn

Opphav

av latin expertus ‘erfaren’; jamfør eksperiment

Betydning og bruk

Eksempel
  • universitetets ekspert på tropiske sykdommer;
  • en politisk ekspert;
  • rådføre seg med en ekspert;
  • ekspertene er uenige

profesjonist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som har en bestemt aktivitet (særlig idrett) som levevei;
    til forskjell fra amatør (1)
  2. dyktig fagperson;
    ekspert

mikroøkonom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ekspert i mikroøkonomi;
til forskjell fra makroøkonom

makroøkonom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ekspert i makroøkonomi;
til forskjell fra mikroøkonom

kremlolog

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet på borgen Kreml, det politiske maktsentrum i Russland; jamfør -log

Betydning og bruk

ekspert på å tolke den politiske utviklingen i Russland (og det tidligere Sovjetunionen) ut fra handlingene og uttalelsene til den politiske ledelsen i landet

kapasitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin capere; jamfør kapabel

Betydning og bruk

  1. evne til å ta opp, romme, produsere eller yte
    Eksempel
    • rørledningen vil få en kapasitet på 700 000 fat olje per dag;
    • hun har kapasitet til å jobbe litt ekstra
  2. svært dyktig person;
    Eksempel
    • være en kapasitet på området

hippolog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -log

Betydning og bruk

person som er ekspert på hester

antiterror

substantiv hankjønn

Opphav

av anti-

Betydning og bruk

virksomhet mot terrorisme og angrep fra terrorister
Eksempel
  • ekspert på antiterror

ernæringsekspert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

smøringsekspert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ekspert på skismøring

Nynorskordboka 22 oppslagsord

ekspert

substantiv hankjønn

Opphav

av latin expertus ‘røynd’; jamfør eksperiment

Tyding og bruk

Døme
  • ein økonomisk ekspert;
  • vere ekspert i kjernefysikk;
  • ekspertane åtvarar mot forslaget;
  • dei fremste ekspertane på området

pruting

substantiv hokjønn

Opphav

av prute

Tyding og bruk

det å prøve å få ned prisen;
det å kjøpslå
Døme
  • han er vorten ein ekspert på pruting og fekk prisen ned til halvparten

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

  1. brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
    Døme
    • maten står på bordet;
    • sitje på benken;
    • liggje på stranda;
    • lese på senga;
    • biletet heng på veggen;
    • stå på ei liste
  2. brukt om plassering i noko
    Døme
    • det er vatn på flaska;
    • ha pengar på lomma
  3. brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
    Døme
    • bu på ein gard;
    • vere ute på sjøen
  4. brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
    Døme
    • vere heimehøyrande på Stord;
    • bu på Lillehammer
  5. brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
    Døme
    • gå på konsert;
    • vere på skulen;
    • dei er ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Døme
    • kome seg på beina;
    • stå på hendene;
    • ha hår på brystet;
    • træ ein ring på fingeren
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Døme
    • setje seg på sykkelen;
    • gå på ski;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
    Døme
    • taket på huset;
    • ulla på sauen;
    • enden på visa
  9. brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
    Døme
    • breidda på vegen;
    • fargen på veggen;
    • storleiken på beløpet
  10. brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
    Døme
    • gleda er på mi side;
    • ta noko på seg;
    • helse på nokon;
    • vente på noko;
    • få tid på seg;
    • kjenne noko på seg;
    • sove på saka;
    • vere ekspert på fleire område;
    • resultatet er på nivå med det i fjor
  11. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • gjere noko på ein time;
    • hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
    • eg har ikkje vore der på mange år
  12. brukt for å indikere ei rekkje;
    Døme
    • tusen på tusen;
    • gong på gong
  13. brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
    Døme
    • på eigen kostnad;
    • vere på jakt;
    • klare seg på eit vis;
    • ta fisk på garn;
    • skyte på langt hald;
    • truge nokon på livet;
    • køyre på høggir;
    • krevje husleige på forskot;
    • lese bøker på engelsk;
    • spele eit stykke på oppmoding frå publikum
  14. med omsyn til
    Døme
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  15. med hjelp av
    Døme
    • motoren går på bensin;
    • konkurrere på kvalitet
  16. brukt ved talstorleikar
    Døme
    • ein fisk på to kilo;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • ein periode på minimum ti år
  17. brukt ved fordeling
    Døme
    • det blir 200 kr på kvar
  18. brukt ved rørsle eller flytting av noko
    Døme
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
    mot
    Døme
    • rope på nokon;
    • sjå på tv;
    • han tittar på henne
  20. brukt som verbalpartikkel
    Døme
    • drive på med noko;
    • det fryser på;
    • det stod ikkje lenge på;
    • det tok hardt på;
    • vinden står på;
    • kan eg sitje på med deg?
    • slå på radioen
  21. brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
    Døme
    • kle på seg;
    • la vente på seg;
    • han har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Døme
    • tv-en er på;
    • lyset står på

Faste uttrykk

  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • likne på
    sjå ut som
    • han liknar på mor si
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på førehand
    i førevegen;
    føreåt, tidlegare
    • skrive kontrakt på førehand;
    • eg fekk ingen informasjon på førehand
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skeive
    på skakke, på skrå
    • kassene står på skeive
  • på tverke
    ulagleg, bakvendt
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    • henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • vere på han
    vere i aktivitet
    • han er tidleg på han
  • vere på
    med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
    • for å lukkast må ein alltid vere på

profesjonist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som har ein viss aktivitet (særleg idrett) som levevei;
    til skilnad frå amatør (1)
  2. dugande fagperson;
    ekspert

peile

peila

verb

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk; av eldre lågtysk pegelen

Tyding og bruk

  1. finne retninga til noko ved hjelp av kompass, radiosignal eller liknande, for å fastslå ein posisjon
    Døme
    • ho er ekspert på å peile mobilsignal
  2. måle djupn eller høgd på (væske i behaldar)
    Døme
    • peile motorolja

Faste uttrykk

  • peile inn
    • lokalisere (radiosendar eller liknande)
      • dei peila inn den radiomerkte ulven ein gong i veka
    • gradvis orientere seg mot
      • dei peilar seg inn mot yrke med høg løn

pretendere

pretendera

verb

Uttale

pretandere; pretangdere

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘rette fram’

Tyding og bruk

gjere krav på, gje seg ut for, låst
Døme
  • ho pretenderer å vere ekspert

mikroøkonom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ekspert i mikroøkonomi;
til skilnad frå makroøkonom

makroøkonom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ekspert i makroøkonomi;
til skilnad frå mikroøkonom

kløppar

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som klippar

Tyding og bruk

særs dugande person;
Døme
  • ein kløppar til å rekne;
  • vere ein kløppar i sjakk

kremlolog

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet på borga Kreml, det politiske maktsenteret i Russland; jamfør -log

Tyding og bruk

ekspert på å tolke den politiske utviklinga i Russland (og det tidlegare Sovjetunionen) ut frå handlingane og utsegnene til den politiske leiinga i landet