Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
62 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
elende
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
eˊlende
;
elenˊde
Opphav
fra
tysk
;
jamfør
elendig
Betydning og bruk
elendig tilstand
;
elendighet
Eksempel
en kan bli syk bare av å lese om alt elendet
Artikkelside
-lendt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lende
Betydning og bruk
som har slikt
lende
som forleddet angir
;
i ord som
brattlendt
,
myrlendt
og
ulendt
Artikkelside
lende
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
land
(
1
I)
Betydning og bruk
mark
(
1
I
, 2)
,
terreng
(1)
Eksempel
vanskelig
lende
;
i åpent
lende
som etterledd i ord som
flatlende
nylende
Artikkelside
lavlende
,
låglende
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lavtliggende og forholdsvis flatt lende
Artikkelside
fjell-lende
,
fjellende
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lende
med mye fjell
Eksempel
bratt fjellende
Artikkelside
flatlende
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
flatt
lende
;
flat
mark
(
1
I
, 4)
Artikkelside
terreng
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fransk
terrain
;
jamfør
latin
terra
‘jord’
Betydning og bruk
lende, (fri) mark
Eksempel
vanskelig, tungt, åpent
terreng
;
huset lå fint til i
terrenget
;
ski
terreng
, jakt
terreng
i overført betydning
:
Faste uttrykk
ligge lavt i terrenget
også
i overført betydning
: ikke markere seg, ikke stille seg til for hogg
tape terreng
ha tilbakegang
vinne terreng
ha framgang
Artikkelside
sletteland
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
land
eller
lende som består av sletter
Eksempel
Danmark er et
sletteland
Artikkelside
slalåm
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
sla
‘hellende’ og
låm
‘løype’
Betydning og bruk
alpin skidisiplin som kjøres i en merket løype med porter og krappe svinger og med en høydeforskjell på opptil 220
m
;
det å kjøre på ski i stadige svinger i bratt lende
;
til forskjell fra
storslalåm
og
super-G
Eksempel
stå, kjøre
slalåm
;
bli norgesmester i
slalåm
det å kjøre i svinger med kjøretøy
Eksempel
bilene måtte kjøre
slalåm
mellom alle hullene
Artikkelside
skoglende
,
skaulende
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lende med skog, skogsterreng
Artikkelside
Nynorskordboka
48
oppslagsord
revle
3
III
revla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
økse borkstrimlar av ved
;
arbeide slurvete
;
rusle av stad
om snø: tine, smelte slik at det blir snøberre flekker på marka
;
om mark, lende: få snøberre flekker
Artikkelside
høgd
,
høgde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
høg
(
1
I)
Tyding og bruk
utstrekning oppover
;
til skilnad frå
breidd
(
1
I
, 1)
og
lengd
(1)
Døme
høgd: 1,80 m
;
vekse i høgda
nivå i høve til eit lågare nivå
Døme
flyet taper høgd
stad eller nivå høgt oppe
;
høgare luftlag
Døme
sveve i høgda
terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden
;
høgdedrag
høgareliggjande strøk
eller
lende
Døme
feire påske i høgda
i idrett:
høgdehopp
sjå
høgde
(
2
II)
Døme
hoppe høgd
;
han var best i høgd
horisontal avdeling av noko
;
etasje
Døme
bu i andre høgda
;
hus på tre høgder
i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen
eller
i ei røyst
;
jamfør
tonehøgd
grad av storleik, utvikling
eller liknande
Døme
prisane når nye høgder
;
vere på høgda av karrieren
;
han har ikkje vore heilt på høgda i det siste
Faste uttrykk
høgd over havet
fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata
;
forkorta
hoh.
1000 meters høgd over havet
i høgda
oppetter
byggje i høgda
;
klatre i høgda
i høgareliggjande strok
det ligg snø i høgda
ikkje meir enn
;
maksimalt, høgst
dette har i høgda akademisk interesse
;
det tek i høgda to timar
på høgd med situasjonen
i stand til å ha kontroll
ho kjende seg på høgd med situasjonen
;
han er ikkje på høgd med situasjonen
på høgd med
like god
;
jamgod
han var på høgd med dei beste
på omtrent same breiddegrad som
ta høgd for
ta med i vurderinga, i planlegginga
det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året
Artikkelside
attanfor
,
attafor
,
attanføre
,
attaføre
preposisjon
Opphav
jamfør
norrønt
fyrir aptan
‘attanfor’
Tyding og bruk
på ein stad på baksida av
eller
på den andre, bortvende sida av
;
bakanfor
(1)
;
bortanfor
;
etter
(
2
II)
Døme
attanfor
ryggen hans
;
gå
attanfor
dei andre
;
sitje attanfor lås og slå
i
overført tyding
:
attom
(2)
,
bak
(
3
III)
Døme
det ligg noko attanfor dette
til ein stad på andre sida av
eller
på baksida av
;
attom
(2)
Døme
gå
attanfor
huset
brukt som
adverb
:
bakanfor
(4)
Døme
byen ligg attanfor i eit bakkete lende
Artikkelside
elende
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
eˊlende
;
elenˊde
Opphav
frå
tysk
;
jamfør
elendig
Tyding og bruk
elendig tilstand
;
armod
,
vesaldom
,
elendigheit
(3)
Døme
naud og elende
;
det overveldande elendet
Artikkelside
-lendt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lende
(
1
I)
Tyding og bruk
som har slikt
lende
(
1
I)
som førsteleddet nemner
;
i ord som
brattlendt
,
myrlendt
og
ulendt
Artikkelside
lende
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
land
(
1
I)
Tyding og bruk
terreng
(1)
,
mark
(
1
I
, 2)
Døme
steinete lende
;
vanskeleg lende
;
i ope lende
som etterledd i ord som
flatlende
nylende
Artikkelside
land
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
land
Tyding og bruk
del av jordoverflata som ikkje er dekt av vatn
Døme
tørt land
;
båten la frå land
;
dra båten på land
;
ro til land
;
inne ved land
geografisk og politisk eining
;
rike, stat
Døme
her i landet
;
dei afrikanske landa
;
rike land
;
land og folk
som etterledd i ord som
fedreland
granneland
industriland
utland
grisgrendt område
;
landsbygd
;
til skilnad frå
by
(
1
I
, 1)
Døme
bu på landet
;
flytte frå landet til byen
;
gjensidig forståing mellom by og land
dyrka jordstykke eller mark
;
jordeigedom
Døme
dei busette seg og rydda nytt land
som etterledd i
potetland
åkerland
jordbotn,
grunn
(
1
I
, 1)
;
terreng, lende
;
område
Døme
fruktbart land
som etterledd i ord som
flatland
høgland
innland
lågland
omland
førestelt eller abstrakt stad eller tilstand
Døme
barndomens land
Faste uttrykk
bryte/erobre/vinne nytt land
gjere noko som ikkje er gjort før, til dømes innan kunst eller vitskap
den må du lenger ut på landet med
dette får du meg ikkje til å tru
gudsord frå landet
naiv, urøynd person
gå i land
slutte som sjømann
gå på land
grunnstøyte
hale/dra i land
få i stand til sist
;
berge
hale i land sigeren
;
dei drog prosjektet i land
her til lands
her i landet
i land
på landjorda
ta arbeid i land etter nokre år til sjøs
opp på eller inn til land
hoppe i land frå båten
;
vrakgods som driv i land
land og strand
indre og ytre strok
;
mange stader
;
heile landet
fare land og strand rundt
på land
på landjorda
forsøpling både i havet og på land
ro seg i land
kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
sjå land
sjå enden på eit langvarig arbeid
eller liknande
ta land
om båt: nå stranda
til lands
inn til land
;
i land
(2)
kome seg til lands
på landjorda
;
på land
trafikken til lands, til sjøs og i lufta
vite kvar landet ligg
skjøne den aktuelle situasjonen
Artikkelside
låglende
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lågtliggjande lende som er etter måten flatt
Artikkelside
haugete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om lende: som er fullt av haugar
;
kupert
Artikkelside
gryvle
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
grov
(
3
III)
Tyding og bruk
vilt, steinete lende
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100