Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
38 treff
Nynorskordboka
38
oppslagsord
bakverk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
verk
(
2
II)
Tyding og bruk
noko som er
baka
;
kake
(
1
I
, 1)
Artikkelside
kontinental
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som høyrer til
eller
kjem frå eit fastland, særleg det europeiske
Faste uttrykk
kontinental frukost
lett morgonmåltid, vanlegvis med rista brød, søtt bakverk, syltetøy, kaffi
eller
te og jus
kontinentalt klima
tørt klima
;
innlandsklima
den spanske høgsletta har kontinentalt klima
Artikkelside
kake
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
kǫkukorn
‘lita kake’
Tyding og bruk
finare bakverk av deig
Døme
servere kaffi og kaker
;
tørre kaker
;
bake kake til kaffien
som etterledd i ord som
blautkake
formkake
småkake
brød
(1)
steikt i omn
Døme
ete kaka utan pålegg
masse eller deig forma som klump
eller
skive (til steiking
eller
koking)
som etterledd i ord som
kjøtkake
fiskekake
storkna klump
som etterledd i ord som
blodkake
morkake
kukake
Faste uttrykk
ein del av kaka
ein del av det som er å få tak i
;
ein del av utbytet
forfattaren vil endre kontrakten med forlaget slik at han får ein større del av kaka
mjøle si eiga kake
syte for føremoner for seg sjølv
ta kaka
vinne,
toppe
(
3
III
, 1)
det siste innslaget i revyen tok kaka
Artikkelside
horn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
horn
Tyding og bruk
utvokster av
keratin
på hovudet hos visse hovdyr
Døme
kyr kan ha horn
;
oksen tok han på horna og slengde han bortover
som etterledd i ord som
elghorn
kuhorn
hardvoren substans som
horn
(1)
er laga av
;
keratin
Døme
knappar av horn
;
vere hardt som horn
gjenstand laga av horn av ku
eller liknande
Døme
blåse i horn
;
drikke av hornet
som etterledd i ord som
drikkehorn
kruthorn
ting som liknar
eller
opphavleg likna
horn
(1)
som etterledd i ord som
bilhorn
posthorn
signalhorn
blåseinstrument av messing med traktforma opning
Døme
han spelar horn i korpset
som etterledd i ord som
althorn
valthorn
lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
Døme
vi åt horn med ost til kvelds
brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut
eller
liknar eit horn
Døme
Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg
;
segle rundt Kapp Horn
;
landa på Afrikas Horn
Faste uttrykk
engelsk horn
treblåseinstrument som liknar
obo
, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
få horn
bli
bedregen
av nokon
ha eit horn i sida til
bere nag til nokon
hornet på veggen
brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine
;
jamfør
sjuande far i huset
vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
renne/stange horna av seg
ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
ho må få stange horna av seg medan ho er ung
;
stormen har rent horna av seg
setje horn på
vere
utru
mot
ta tyren/oksen ved horna
gå rett på vanskane
lat oss ta tyren ved horna!
dei tok oksen ved horna
trekkje horna til seg
slutte å vise motvilje
Artikkelside
frukost
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘tidleg måltid’
Tyding og bruk
måltid om morgonen
;
det første måltidet for dagen
Døme
hugs å ete frukost
;
få nystekt brød til frukost
tid på dagen da ein et
frukost
(1)
;
om morgonen
Døme
han ringde heim midt i frukosten
Faste uttrykk
kontinental frukost
lett morgonmåltid, vanlegvis med rista brød, søtt bakverk, syltetøy, kaffi
eller
te og jus
Artikkelside
brød
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brauð
Tyding og bruk
bakverk av est deig, elta saman av mjøl, væske og gjær og steikt
Døme
grovt brød
;
heimebakt brød
;
pølse med brød
brukt som etterledd i nemningar for kaker og andre bakverk
i ord som
flatbrød
knekkebrød
sukkerbrød
wienerbrød
alt som trengst til å leve
;
føde
(
1
I)
;
jamfør
levebrød
Døme
det daglege brød
Faste uttrykk
brød og sirkus
mat og underhaldning (i staden for reformar og endringar i samfunnet)
ingen i valkampen vil love meir enn fire nye år med brød og sirkus
brød og vin
symbol på Kristi lekam og blod i nattverden
dum som eit brød
svært dum
ha i sitt brød
vere arbeidsgjevar for
staten har mange i sitt brød
sitje på vatn og brød
sitje i fengsel
steinar for brød
noko verdilaust i staden for noko nyttig
ta i sitt brød
tilsette
han tek slektningar i sitt brød
tene sitt brød
arbeide for å få inntekter
han tente sitt brød på sjøen
Artikkelside
bolle
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘rundt kveitebrød’
;
same opphav som
bolle
(
1
I)
Tyding og bruk
lite, rundt bakverk
Døme
bollar og brus
som etterledd i ord som
kveitebolle
rosinbolle
rund klump av farse med til dømes kjøt
eller
fisk i
som etterledd i ord som
fiskebolle
kjøtbolle
Faste uttrykk
andre bollar
endring
her skal bli andre bollar
ha bolle i omnen
vere gravid
ta seg ein bolle
ta det roleg
Artikkelside
vørter
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
virtr
;
truleg
samanheng
med
urt
Tyding og bruk
væske som ein siler frå knust, vassblanda
malt
(brukt i ølbrygging og bakverk)
Artikkelside
terteskjel
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lite skjelforma bakverk av butterdeig som er fylt med stuing av fisk, skaldyr, kjøt eller liknande
Artikkelside
tebrødstong
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
langt og smalt stykke bakverk som skal skjerast opp i mindre bitar etter steiking
;
jamfør
stong
(5)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100