Avansert søk

320 treff

Nynorskordboka 320 oppslagsord

spa 3, spade 2

spada

verb

Opphav

av spade (1

Tyding og bruk

fjerne, grave eller moke med spade;
arbeide jord med spade
Døme
  • spa åkeren;
  • spa i hagen;
  • hen spadde laus ein stein;
  • spa vekk ein sandhaug

sovkos

substantiv inkjekjønn

Uttale

såvkåˊs eller  såvˊkås

Opphav

av russisk sovkhoz, forkorting av sovetskoje khozjajstvo ‘sovjetisk (jord)bruk’

Tyding og bruk

kollektivbruk ått av staten (i det tidlegare Sovjetunionen);
jamfør kolkos

sjølveigande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sjølveigande bønder
  2. som ein eig sjølv
    Døme
    • sjølveigande jord

vie

via

verb

Opphav

norrønt vígja; samanheng med ve (3

Tyding og bruk

  1. gjere heilag med faste seremoniar;
  2. innsetje i geistleg embete
    Døme
    • bli vigd til prest
  3. bruke mykje tid og krefter på noko
    Døme
    • vie livet sitt til vitskapen
  4. gje merksemd til
    Døme
    • lokalavisa vigde mykje merksemd til denne hendinga
  5. Døme
    • dei vart vigde av presten

Faste uttrykk

  • kome i vigd jord
    bli gravlagd på kyrkjegarden

vokstergrunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. jord som vokstrar kan vekse i;
  2. i overført tyding: moglegskap for utvikling;
    Døme
    • gje språk og kultur vokstergrunn

brun 2

adjektiv

Opphav

norrønt brúnn; samanheng med brenne (1

Tyding og bruk

  1. som har ein farge som jord (og som er ei blanding av svart, raudt og gult)
    Døme
    • brun saus;
    • ha brunt hår og brune auge;
    • vere brun og vêrbarka i huda
  2. om person: med medfødd mørk hudfarge;
    Døme
    • eg vart kjend med brune barn på skulen
  3. prega av nazistisk ideologi;
    jamfør brunskjorte

Faste uttrykk

  • brun kafé
    kafé med tradisjonelt interiør, særleg vitja av stamgjester

ryft

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ript(i) ‘duk, klede’, samanheng med rive (3

Tyding og bruk

  1. stykke som eit klesplagg er samansett av
  2. lite stykke av veg, skog, jord
    Døme
    • pløye eit ryft av åkeren
  3. stutt tid, stund

terra

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • terra incognita
    ukjent land;
    område der ein ikkje kjenner seg heime
  • terra nullius

leire 3

leira

verb

Faste uttrykk

  • leire seg
    om jord, grus og liknande: setje av i lag

rydje

rydja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ryðja ‘tømme, reinske’

Tyding og bruk

  1. setje ting på plass;
    gjere ryddig;
    ordne;
    Døme
    • vi ryd av bordet;
    • han har rudd på rommet sitt
  2. bryte (opp), planere og fjerne noko for å gje plass til dyrking, veg eller liknande;
    Døme
    • rydje ny jord;
    • dei rudde her i fjor
  3. fjerne eller reinske vekk;
    drive vekk;
    Døme
    • rydje bedet for ugras;
    • politiet ryd plassen for folk

Faste uttrykk

  • rydje opp i
    få orden på
    • vi må rydje opp i ukulturen i fotballen;
    • han ryd opp i rekneskapen
  • rydje opp i eige hus
    få orden på sine eigne saker
  • rydje or vegen
    • drepe nokon
      • mafiaen rudde motstandarane or vegen
    • fjerne heilt
      • alle usemjene er rudde or vegen
  • rydje ut
    fjerne heilt frå;
    tømme
    • vi rudde ut av hybelen;
    • rydje ut av oppvaskmaskina;
    • rydje ut jula
  • rydje veg
    • leggje til rette for nokon eller noko;
      gjere klart for nokon eller noko
      • dette vil rydje veg for ei løysing;
      • bandet rudde vegen for fleire nye band
    • lage løype eller rom slik at nokon eller noko kan flytte seg
      • ryd veg for statsministeren!
      • dei rudde veg for bussen
    • bryte opp og planere jord for å lage veg
  • rydje vekk all tvil
    fjerne all tvil og uvisse
    • lova vil rydje vekk all tvil;
    • testamentet rudde all tvil or vegen