Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
67 treff
Nynorskordboka
67
oppslagsord
øye
øya
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
aue
Tyding og bruk
jamre
(1)
,
klage
(
2
II
, 1)
Døme
dei øya og gret
;
dei øyar seg
Artikkelside
øy
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ey
Tyding og bruk
landområde som har vatn rundt seg på alle sider (og er større enn ein holme og mindre enn eit kontinent)
Døme
bu på ei øy
;
dei ror ut til øya
i
overført tyding
: noko som minner om ei
øy
(1)
fordi det er isolert eller omgjeve av noko anna
Døme
ei øy av rettferd
eng, engslette, låglende langs elv
Artikkelside
sparke frå seg
Tyding og bruk
gjere motstand
;
Sjå:
sparke
Døme
så lenge eg kan sparke frå meg, vert det liv på øya
Artikkelside
sparke
sparka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sparka
;
samanheng
med
spenne
(
4
IV)
Tyding og bruk
støyte til med foten
;
spenne
(
4
IV)
Døme
dei sparkar fotball i friminutta
;
ho sparka ballen i mål
;
sparke nokon på leggen
;
hesten sparka bak
;
sparke etter nokon
;
sparke til ein ball
bruke
spark
(
1
I)
Døme
sparke på det glatte føret
gje sparken
Døme
sjefen sparka han på dagen
Faste uttrykk
gå den vegen høna sparkar
gå dårleg, gå til atters
sparke bein under
prøve å øydeleggje ein sjanse
sparke frå
skyve (kraftig) frå med foten
sparke frå seg
gjere motstand
så lenge eg kan sparke frå meg, vert det liv på øya
sparke imot
setje seg til motverje
Artikkelside
nær
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
nær
, opphavleg
komparativ
av
ná-
;
jamfør
nærmare
(
2
II)
og
nærmast
Tyding og bruk
ikkje langt borte
;
tett attmed
Døme
dei bur nær byen
;
øya låg nær land
;
enden er nær
intimt, tett
Døme
ho er nær knytt til faren
;
dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla
;
ho stod den avlidne nær
nesten
(1)
,
bortimot
Døme
ho tener nær ein million i året
;
han hadde nær forsnakka seg
Faste uttrykk
fjern og nær
overalt, fleire stader
det kom gjester frå fjern og nær
;
dei sendte brev til fjern og nær
liggje nær
vere
naturleg
(3)
eller rimeleg
;
vere
nærliggjande
(2)
det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
nær på/ved
nesten, bortimot
;
på nippen til
det hadde nær på gått gale
;
tene nær på 90 kroner timen
;
vere nær ved å falle
nær sagt
nesten
;
så å seie
han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv
;
dei kunne gjere nær sagt alt
på éin/eitt nær
med eitt unntak
alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen
;
på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
på langt nær
slett ikkje
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt enno
;
dei er ikkje på langt nær klare til å dra
så nær som
med unntak av
;
unnateke
dei var der alle så nær som den yngste sonen
ta seg nær av
bli lei for
;
sørgje over
han tok seg veldig nær av kritikken
trø/kome/gå nokon for nær
fornærme eller krenkje nokon
du bør ikkje trø han for nær
;
talaren kom publikum for nær
;
han gjekk leiaren for nær
Artikkelside
bevege
bevega
verb
Vis bøying
Uttale
beveˊge
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
flytte på, røre på
Døme
han kunne ikkje bevege armane fritt
gjere inntrykk på
Døme
han var tydeleg bevegd
lokke (til),
overtale
(til)
Faste uttrykk
bevege seg
røre eller flytte på seg
bevege seg til musikk
;
det er lov å bevege seg fritt på øya
Artikkelside
verst
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
verstr
,
superlativ av
vond
;
jamfør
verre
Tyding og bruk
mest ugunstig
;
dårlegast, minst god
;
mest negativ
;
mest ubehageleg
;
mest utriveleg
Døme
det verste sjokket
;
dei verste dagane eg har opplevd
;
det verste regnet er over
;
verst var klimaet på øya
;
det gjekk verst på kjemiprøva
;
det blir verst for deg sjølv
;
Nils var verst av alle
brukt som
substantiv
:
det verste står att
;
det er det verste eg har høyrt!
det var det verste du kunne ha gjort
Faste uttrykk
i verste fall
dersom det mest ugunstige hender
i verste fall kan trea døy
ikkje så verst
etter måten bra
framsyninga vart ikkje så verst
ikkje lite
;
ganske, nokså
det er ikkje så verst kjekt å spele gitar
som verst
på det mest intense
;
i høgaste grad
når uvêret herjar som verst
verre enn verst
svært ille
Artikkelside
kløyve
kløyva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kljúfa
Tyding og bruk
sprengje med kile, øks eller liknande
Døme
kløyve ved
;
kløyve ein kubbe i småbitar
stykke opp i fleire delar
;
skilje
(
2
II)
,
dele
(
2
II)
Døme
fjordane kløyver landet
;
øya ligg midt i elva og kløyver henne
brukt som adjektiv
kløyvd tunge
i kjemi: spalte, bryte ned
Døme
gjærsoppen kløyver røyrsukker til druesukker
i
overført tyding
: skape
splitting
(2)
Døme
valet kløyver bygda
Faste uttrykk
kløyvd infinitiv
mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på
-a
eller
-e
avhengig av om ordet er eit
jamvektsord
eller eit
overvektsord
i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie
‘å sova’
, men
‘å skrive’
Artikkelside
jomsviking
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
jómsvíkingr
Tyding og bruk
viking frå vikingborga Jomsborg, truleg på øya Wollin ved munninga av Oder
Faste uttrykk
enno er ikkje alle jomsvikingar døde
(etter Snorre) enno er ikkje alt tapt; enno er det håp
Artikkelside
grøn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
grǿnn
;
samanheng
med
gro
(
2
II)
Tyding og bruk
som har ein farge som friskt gras (og som ligg mellom gult og blått i fargespekteret)
Døme
grønt gras
;
grøne enger
;
ei grøn jakke
;
den grøne øya
med bleik andletsfarge som tyder på at ein er sjuk, uvel eller utilpass
Døme
bli grøn av kvalme
;
bli grøn av sinne
umogen
Døme
grøne bær
;
sylte grøne tomatar
om folk:
urøynd
,
ung
Døme
han er for grøn til denne stillinga
;
i min grøne ungdom
med mål om å verne om natur og klima
;
miljøvenleg
Døme
grøne politikarar
;
grøne verdiar
;
satse på grøne arbeidsplassar
Faste uttrykk
ergre seg grøn
ergre seg fælt
graset er alltid grønare på andre sida av gjerdet
det andre har, verkar betre enn det ein sjølv har
grøn av misunning
svært misunneleg
grøn bølgje
samordna lysregulering slik at ein får
grønt lys
(1)
i fleire kryss på rad
politisk straumdrag som legg vekt på
grøn
(5)
politikk
grøn energi
fornybar energi
grøn lunge
grøntområde
folk treng grøne lunger å gå tur i
grøn mann
lysande grøn menneskefigur i trafikklys som markerer at det er klart for fotgjengarar
kome seg over vegen medan det er grøn mann
grøn revolusjon
det å føre inn nye hardføre sortar av korn, mais og ris som gjev stor produksjonsauke i landbruket
den grøne revolusjonen i Asia
gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning
;
grønt skifte
byrje på ein grøn revolusjon med overgang til meir miljøvenleg teknologi
grøn stær
augesjukdom med sterkt væsketrykk i det indre av auget
grønt lys
trafikklys som varslar klar bane
klarsignal, løyve
få grønt lys for å setje i verk planen
grønt skifte
gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning
vere budd på det grøne skiftet
;
eit grønt skifte krev eit heilskapleg grønt tankesett
i det grøne
ute i naturen
;
i det fri
love gull og grøne skogar
love rikdom eller andre gode
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100