Nynorskordboka
øy
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei øy | øya | øyar | øyane |
øyer | øyene |
Opphav
norrønt ey; av å (2Tyding og bruk
- landområde (vanleg større enn holme, skjer og mindre enn kontinent) som har vatn rundt seg på alle sider
- eng, engslette, låglende langs elv