Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
330
oppslagsord
auskjer
,
ausekjer
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ausker
eller
aust
(
r
)
ker
Tyding og bruk
reiskap,
ause
(
1
I
, 1)
til å ause vatn ut av ein båt med
Artikkelside
kam
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kambr
Tyding og bruk
reiskap med tindar til å reinse
eller
kjemme noko med
Døme
frisøren bruker kam og saks
rad av tenner
eller
tappar på hjul eller aksling
;
jamfør
kamaksling
raud hudlapp på hovudet til hønsefuglar
;
jamfør
hanekam
(1)
langsgåande rand på bein
;
på slakt: midtre ryggstykke
som etterledd i ord som
svinekam
noko som hevar seg opp
;
forhøging
som etterledd i ord som
bølgjekam
åskam
Faste uttrykk
raud i kammen
hissig, sint
skjere over éin kam
døme eller behandle (alle) på same måte
;
ikkje gjere skil på
Artikkelside
jern
,
jarn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
jarn, járn
Tyding og bruk
metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
26
;
kjemisk symbol
Fe
Døme
hardt jern
;
ei stong av jern
;
malm som inneheld mykje jern
medisin som inneheld jernsambindingar
Døme
ta jern for å auke blodprosenten
gjenstand eller reiskap av jern
som etterledd i ord som
brekkjern
hoggjern
skrujern
vaffeljern
energisk person
Døme
han er eit
jern
til å drive på
Faste uttrykk
gje jernet
gje full gass
han gjev jernet bak rattet
yte maksimalt
musikarane gjev jernet
ha mange jern i elden
ha mange oppgåver samtidig
helse av jern
sterk helse
leggje i jern
setje hand- eller fotjern (på nokon)
smi medan jernet er varmt
nytte eit lagleg høve når det byr seg
Artikkelside
klo
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kló
Tyding og bruk
kvass hylseforma tånagl hos krypdyr, fuglar og mange pattedyr
Døme
ha lange klør
;
setje klørne i byttet
;
katten kvesser klørne
saksliknande gripe- og fangstreiskap hos hummar, krabbe og kreps
Døme
ein hummar med digre klør
reiskap som liknar ei
klo
(1)
;
hake
(
2
II
, 1)
,
krok
(1)
Døme
kloa på ankeret
i overført tydig: vond kjensle
Døme
kjenne ei klo i magen
;
få ei kald klo i brystet
rev
(
2
II)
i
råsegl
Døme
ha fleire klør i seglet
Faste uttrykk
falle/kome i klørne på
falle i klørne på fienden
få/slå kloa i
få tak i
slå kloa i det siste kakestykket
;
politiet slo kloa i skurkane
klippe klørne på
gjere uskadeleg
argumentet klipte klørne på motdebattanten
kvesse klørne
gjere seg klar til åtak eller framstøyt
partiet kvesser klørne føre valkampen
med nebb og klør
med alle middel ein har
kjempe med nebb og klør i forsvar
vise klør
vise at ein er klar til å bite frå seg
stundom må ein vise klør
Artikkelside
nøkkel
,
nykel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
mellomnorsk
nykill
;
norrønt
lykill
,
jamfør
lykel
Tyding og bruk
reiskap til å låse opp
eller
att ein lås med
;
lykel
Døme
setje
nøkkelen
i døra og vri han om
;
klirre med nøklane
som etterledd i ord som
bilnøkkel
entrénøkkel
universalnøkkel
reiskap til å dreie, trekkje opp
eller
justere noko med
som etterledd i ord som
fastnøkkel
skiftenøkkel
skrunøkkel
i
overført tyding
: noko som gjev tilgjenge til noko
Døme
god utdanning er
nøkkelen
til suksess i yrkeslivet
i overført tyding: noko som gjev forklaring
eller
løysing på noko gåtefullt
eller
innvikla
Døme
vitskapen kan gje oss
nøkkelen
til denne gåta
;
nøkkelen
til ein kode
;
fordele ministerpostane etter ein nøkkel
;
bestemme planter med ein
nøkkel
brukt som førsteledd i samansetningar: noko eller nokon som har ein viktig posisjon eller ei sentral rolle
i ord som
nøkkelbedrift
nøkkelord
nøkkelperson
i
musikk
: teikn først på eit linjesystem som viser ein viss tone, og som gjev kvar note ei særskild tonehøgd
som etterledd i ord som
c-nøkkel
f-nøkkel
g-nøkkel
rettleiing for
arkivsystem
Artikkelside
bore
2
II
bora
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
bora
Tyding og bruk
lage hol
eller
opning med eit bor
eller
ein liknande reiskap
Døme
bore hol i noko
;
bore eit hol
;
bore ein brønn
;
motoren er bora
;
bore etter olje
;
bore etter vatn
;
bore gjennom ein vegg
;
bore i betong
;
bore i tre
brukt som
adjektiv
, i
overført tyding
:
eit borande spørsmål
støyte
,
drive
(
3
III)
;
presse
(
2
II)
Døme
bore sverdet i brystet på fienden
;
bore hovudet ned i puta
Faste uttrykk
bore opp
opne, reinske med boring
bore seg fram
trengje seg fram
bore seg inn
trengje seg inn
kula bora seg inn
bore seg ut
trengje seg ut
Artikkelside
lyster
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ljóstr
, av
ljósta
‘slå, stikke’
Tyding og bruk
gaffelforma reiskap med tindar med mothakar, brukt til å stikke og fange fisk med
Artikkelside
linjal
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
linealis
;
av
latin
linea
‘linje’
Tyding og bruk
reiskap til å teikne opp rette linjer
eller
måle avstand med, ofte inndelt i millimeter og centimenter
Døme
streke med linjal
;
han er rett i ryggen som ein linjal
Artikkelside
med
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
með
Tyding og bruk
i nærleiken av
;
hos, ved, attmed
Døme
vere saman med nokon
;
gå tur med hunden
;
vere ute med kameratane
;
bu med ein slektning
;
biff med lauk
;
det eine med det andre
medrekna
Døme
arbeidet kjem på 900 kr med moms
samstundes som
Døme
trekkfuglane kjem med våren
;
bli større med tida
;
med det same
;
med ein gong
i same retning som
;
motsett
mot
(
3
III)
Døme
leikarringen dansa med sola
;
ha vinden med seg
brukt i
uttrykk
for semje, støtte
eller liknande
Døme
halde med nokon
som har eller inneheld
;
som ber på, som er utstyrt med
Døme
eit hus med tre dører
;
gå med hatt
;
kome med mat til den sjuke
;
kome med eit svar
;
han er ein mann med idear
;
du med dei vitsane dine!
eit fat med olje
;
ein dunge med sand
;
det var fullt med folk
om reiskap, middel: ved hjelp av
Døme
hogge med øks
;
klare seg med eiga hjelp
;
nå fram i tide med å ta ein snarveg
;
reise med toget
;
kle veggen med plater
brukt ved nemning av kroppsdel som er i rørsle
Døme
blunke med auga
;
sprelle med beina
brukt for å nemne måte noko blir gjort på
Døme
gjere noko med glede
;
ete med måte
;
ta nokon med det gode
;
ta det med ro
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
korleis går det med deg?
vente med maten
;
det er så rart med det
;
vere varsam med noko
;
det er godt med mat
brukt for å uttrykkje at noko aukar
eller
minkar
Døme
auke prisane med 12 %
;
driftstilskotet skal reduserast med 500 000 kroner i året
brukt for å uttrykkje gjensidig forhold, verksemd
eller liknande
Døme
vere i slekt med nokon
;
snakke med nokon
;
vere samd med nokon
;
han er jamgammal med meg
;
vere god med nokon
;
jamføre noko med noko
brukt som adverb for å uttrykkje følgje eller deltaking
Døme
vere med på noko
;
følgje med
brukt som
adverb
:
òg
,
også
Døme
han lo, han Ole med
;
no veit eg dette med
;
dei har vore her med
Faste uttrykk
ikkje kunne med
ikkje forstå seg på
;
ikkje vere van med
eg kan ikkje med sånne appar
kome vel med
kome til nytte
med andre ord
sagt på ein annan måte
;
det vil seie
;
forkorta
m.a.o.
med eitt
brått
med fleire
inkludert fleire
;
forkorta
mfl.
med meir
og anna (av same slaget)
;
og meir
;
forkorta
m.m.
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
vere med barn
vere gravid
vere med på
vere samd i
Artikkelside
tre
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tré
Tyding og bruk
fleirårig
vokster
(3)
med forveda, borkkledd og meir
eller
mindre høg og kraftig stamme og med greiner, kvister med blad, blomstrar og frukter
Døme
plante, felle, hogge eit tre
;
ein ser ofte ikkje skogen for berre tre
–
sjå
skog
(1)
òg i
samansetningar
som
bartre
frukttre
juletre
lauvtre
ved
(
1
I
, 1)
i stamme, greiner
eller
røter av eit
tre
(
1
I
, 1)
brukt til materiale
Døme
kjøkeninnreiing i tre
stykke av
tre
(
1
I
, 2)
;
reiskap av
tre
(
1
I
, 2)
mest i
samansetningar
som
balltre
mangletre
vedtre
i
eldre
tid:
fat
,
kjerald
,
tønne
Døme
kjøpe sild med treet
–
i tønner
som etterledd i
samansetningar
: nedsetjande nemning på person
til dømes
hespetre
tulltre
noko som er forma som eit
tre
(
1
I
, 1)
til dømes
slektstre
stamtre
Faste uttrykk
ikkje vekse på tre
vere sjeldan
gode kokkar veks ikkje på tre
midt på treet
middels
Artikkelside
Forrige side
Side 9 av 33
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100