Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 76 oppslagsord

dei 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þeir, genitiv þeir(ra)

Tyding og bruk

  1. fleirtal av den (1 eller I det
    • dei husa (der);
    • ho hadde pengar, men dei såg han aldri;
    • spør dei som veit det;
    • dei heime;
    • epla var gode, dei
  2. i uttrykket og d- og dei andre (i følgjet)
    • Kari og dei;
    • det er no deira syn

danse

dansa

verb

Opphav

gjennom gammalfransk; norrønt dansa

Tyding og bruk

  1. utføre, vere med på dans
    Døme
    • danse heile natta;
    • danse med brura;
    • danse vals;
    • danse på line
  2. springe (dansande), hoppe, trippe;
    Døme
    • danse av garde;
    • fingrane dansa over tangentane;
    • det dansa for auga;
    • skuggene dansa på veggen

Faste uttrykk

  • danse etter nokon si pipe
    gjere som nokon vil;
    følgje ordrane til nokon
    • danse etter EU si pipe;
    • eg nektar å danse etter deira pipe;
    • dei kjem ikkje til å danse etter nokon si pipe

barneombod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ombod (2) for saker som vedkjem barn
    Døme
    • Barneombodet vart skipa i 1981
  2. person som er utnemnd til barneombod (1)
    Døme
    • barneombodet er utnemnt for fire år om gongen;
    • barneombodet skal arbeide for gode oppvekstvilkår for barna og verne om rettane deira

avleie

avleia

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • avleie vatn;
    • musikken avleidde tankane deira;
    • avleie mistanken frå nokon
  2. danne som resultat (av), med utgangspunkt (i), slutte seg til (av noko anna)
    Døme
    • avleie eit nytt stoff av oljen;
    • av det som er sagt, kan vi avleie at …
  3. i språkvitskap: lage ord av andre ord ved hjelp av førestavingar, endingar og/eller lydendringar
    Døme
    • ‘drøyme’ er avleidd av ‘draum’

avkle, avklede

avkleda

verb

Opphav

norrønt afklæða

Tyding og bruk

  1. særleg i religiøst språk: leggje av seg
    Døme
    • avkle seg ein syndig natur
  2. i overført tyding: avdekkje;
    Døme
    • politikken deira vart avkledd;
    • fotballaget vart avkledd av motstandarane

auspisiar

substantiv hankjønn

Uttale

æuspiˊsiar

Opphav

av latin auspicia, fleirtal av auspicum ‘varsel av fuglefloget’, av avis ‘fugl’ og specere ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • under deira auspisiar