Nynorskordboka
avkle, avklede
avkleda
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å avkle | avkler | avkledde | har avkledd | avkle! |
har avkledt | ||||
å avkledaå avklede | avkleder | har avkledd | avkled! | |
har avkledt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
avkledd + substantiv | avkledd + substantiv | den/det avkledde + substantiv | avkledde + substantiv | avkledande |
avkledt + substantiv | ||||
avkledd + substantiv | ||||
avkledt + substantiv |
Opphav
norrønt afklæðaTyding og bruk
- særleg i religiøst språk: leggje av seg
Døme
- avkle seg ein syndig natur
Døme
- politikken deira vart avkledd;
- fotballaget vart avkledd av motstandarane