Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
83
oppslagsord
trave
2
II
,
tråve
trava, tråva
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
om hestar: renne raskt på den måten at venstre framlem og høgre baklem (
eller
omvendt) lyfter seg samstundes
;
til skilnad frå
galoppere
(1)
og
gå
(
1
I
, 1)
gå
(
1
I)
,
traske
,
vandre
Døme
trave
i butikkar
Artikkelside
til
1
I
preposisjon
Opphav
norrønt
til
, oftast med
genitiv
Tyding og bruk
brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
Døme
køyre til byen
;
reise til fjells, sjøs
;
kome til gards
;
gå til altars
;
gå, setje seg til bords
;
gå, leggje seg til sengs
;
søkke til botnar
el.
til botns
;
dra frå stad til stad
;
følgje (nokon) til døra
;
gå til dokteren
;
spele ballen til nokon
brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
vike til sides
;
ta av til høgre
;
vere festa til noko
;
gå heim, be, ha, få til middag(s)
;
kome til (verda)
–
bli fødd
;
setje barn til verda
;
vakne til ein ny dag
;
gje noko til nokon
;
stille til disposisjon
;
tale til folket
;
bli til noko (stort)
;
gå til verket
–
gå i gang
;
gå hardt til verks
–
fare hardt fram
;
vere kalla til misjonær
;
gjere nokon til lygnar, narr
;
lese, stryke til eksamen
;
kome til rette(s), til sin rett
;
ha tillit til
;
setje si lit til noko(n)
;
ha, få kjennskap til
;
tiltjukning til snø
som
adverb
:
strøyme til
;
kome til
;
slå til
–
hende; godta eit tilbod
;
friskne til
;
isen frys til
;
lyte, måtte til
–
måtte gje seg; måtte gjere noko
brukt for å uttrykkje tilstand:
Døme
liggje til sengs
;
stå til rors
;
vere langt til havs
;
sitje til bords
;
vere til stades
;
reise til fots
;
stå til rådvelde
;
hus til leige
;
ha til eige
stå lagleg til
;
det står bra til
;
vere glad til
;
halde til (på ein stad)
brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
Døme
utsyn til sjøen
;
snu ryggen til noko(n)
;
ta til gråten, kniven
;
ta til beins
;
andlet til andlet
;
lytte, smile til noko(n)
;
referere, syne til ei sak
;
vere villig til noko
;
teikn til betring
;
fryse til is
;
trollet vart til stein
;
bli kåra, utnemnd, vald til bisp
;
kome til syne(s)
brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
Døme
åkeren når ned til elva
;
stå i vatn til knes
el.
knea
;
eit oppgåvesvar til toppkarakter
;
her er rom til tolv
;
bli ferdig til våren
;
vente til seinare
;
flytte inn til jul
;
til dauden skil oss
;
kjøpe bil til hundre tusen
;
det kostar frå fem til ti tusen
;
frå 1972 til i dag
;
til same tid
;
alt til si tid
;
til alle tider
;
no til dags
brukt for å uttrykkje føremål:
Døme
ta åkeren til veg
;
ordne alt til eigen fordel
;
få boka til gjennomsyn
;
kome til hjelp
;
reiskap til å grave med
;
rope inn til mat
;
rå til noko
;
duge til noko
;
kle seg til fest
;
ha graut til middag(s)
;
ha pengar til bil
;
ha noko til merke
;
høve til bonde
;
vere noko, mykje til talar
;
til gagns
–
grundig; sjå
gagn
brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
Døme
vere dårleg til beins
;
i form til å sykle
;
vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg
;
ein skuff til å låse
;
grunn til å gråte
;
vere opphav til noko
brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
Døme
knyte seg til noko(n)
;
drikke vatn til maten
;
høyre til
;
det ligg til slekta
;
bispen til Agder
;
bli rekna til familien
;
har du sett noko til det?
ein tulling til mann
brukt for å uttrykkje samanlikning:
Døme
for stor til å gråte
;
for god til å kaste
;
ho er klok til å vere så lita
;
ha råd til, rett til noko
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
Døme
mor til jenta
;
bror til snikkaren
–
åt, av
;
ha bispen til morbror
–
som
;
nykelen til huset
brukt framfor infinitivsmerke:
Døme
vere snar til å gå
i
samansetningar
med
adverb
:
Døme
inntil
;
opptil
el.
opp til
som
konjunksjon
: til dess at
Døme
eg blir her til ho kjem
;
han sprang til han stupte
Faste uttrykk
sleppe til
få plass, få vere med
slumpe til
hende på slump
ta til
byrje, starte
vere til
finnast
Artikkelside
tendens
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
fransk
tendance
;
sjå
tendere
Tyding og bruk
tildriv, retning som noko(n) hallar
eller
strevar mot
Døme
opprørstendens
;
han har ein tendens til å stamme
;
bilen har ein tendens til å dra mot høgre
;
avisa har ein konservativ tendens
;
ho syner opprørske tendensar
;
prisane har tendens til å auke
;
aukande tendens
drift
,
trong
(
1
I)
,
hugdrag
,
interesse
,
vane
Døme
underlege tendensar og ynske
;
ha visse (uheldige, merkelege) tendensar
;
ha ein tendens til å drikke for mykje
verdisynspunkt
eller
føremål som fargar eit kunstnarleg verk
eller
ei vitskapleg framstilling
Døme
boka har ein moraliserande, ironisk tendens
Artikkelside
tanke
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
danke
;
samanheng
med
takk
(
1
I)
og
tykkje
Tyding og bruk
det å tenkje på noko
;
tankeverksemd
Døme
tanken på det evige livet
;
ikkje ofre noko(n) ein tanke
;
vere klar i tanken
det ein tenkjer, førestilling i medvitet, idé
Døme
kongstanke
;
solidaritetstanke
;
berre ha éin tanke i hovudet
;
kome på andre tankar
;
tankar er tollfrie
;
ha høge tankar om seg sjølv
;
ein edel tanke
;
eg kan ikkje halde ut den tanken
;
gjere storverk i tanken
–
i fantasien
;
gjere seg tankar om noko
;
kven har sett deg på den tanken?
det kunne vere ein tanke å prøve noko nytt
plan
(
1
I)
,
meining
,
avgjerd
,
føremål
Døme
brusambandet er ein gammal tanke
;
jau, det er tanken
;
det var tanken å kome
;
Guds tanke med menneska
omsorg
,
omsyn
;
interesse
Døme
ho har slik tanke for dei sjuke
tokke
(
1
I)
;
mistanke
Døme
eg hadde som ein tanke om at det ville gå slik
forstand
,
intelligens
,
vit
Døme
den menneskelege tanken
lita mengd av noko
;
smak
(3)
Døme
ein tanke sukker i teen
;
ein tanke lenger til høgre
Faste uttrykk
falle i tankar
vere åndsfråverande
få ut av tankane
slutte å tenkje på (noko)
med tanke på
av el. med omsyn til, når det gjeld
Artikkelside
styrbord
1
I
substantiv
ubøyeleg
Opphav
norrønt
stjórnborði
,
eigenleg
‘skipsbord der styreåra er’
Tyding og bruk
høgre side på eit
fartøy
sett attanfrå,
motsett
babord
(
1
I)
Døme
svinge mot styrbord
;
ha vinden inn frå styrbord
Artikkelside
skråskrift
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
skrå
(
4
IV)
Tyding og bruk
skrift
(
1
I
, 1)
som hallar til høgre, til skilnad frå
brattskrift
Artikkelside
sinusknut
,
sinusknute
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten hjarteslagsregulerande muskelknute bak det høgre framrommet i hjartet
Artikkelside
framkammer
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
øvste rom i kvar halvdel av hjartet
;
framrom
Døme
høgre framkammer
Artikkelside
framhjul
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fremre hjul på køyretøy med minst to hjul
;
til skilnad frå
bakhjul
Døme
problem med høgre framhjul på bilen
Artikkelside
framfot
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvar av dei fremste føtene på firføtte dyr
Døme
framføtene på hesten
;
høgre framfoten
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100