Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
241
oppslagsord
omstille seg
Tyding og bruk
tilpasse seg nye tilhøve
;
Sjå:
omstille
Døme
ein lærar må omstille seg frå det eine faget til det andre
Artikkelside
skjerpande omstende
Tyding og bruk
tilhøve som fører til strengare straff
;
Sjå:
omstende
Artikkelside
omstille
omstilla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
endre, tilpasse
Døme
omstille verksemda mot eit grønt skifte
Faste uttrykk
omstille seg
tilpasse seg nye tilhøve
ein lærar må omstille seg frå det eine faget til det andre
Artikkelside
oppvekstvilkår
,
oppvokstervilkår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tilhøve som ein veks opp under
;
jamfør
vilkår
(3)
Artikkelside
nekte
nekta
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
nei
(
2
II)
;
jamfør
neitte
Tyding og bruk
seie nei til
;
avslå
,
avvise
(2)
Døme
nekte militærteneste
;
ho nekta blankt å gje etter for kravet
;
han vart nekta servering i baren
gå imot
;
protestere mot
;
tvile på
Døme
nekte for at det finst ein Gud
;
dei nekta for at dei var redde
;
den tiltalte nekta seg skuldig
;
det står ikkje til å nekte for at klimaet er endra
i
grammatikk
: uttrykkje eit negativt tilhøve eller ei nekting
brukt som adjektiv:
ei nektande setning
Faste uttrykk
ikkje nekte seg nokon ting
tillate seg alt
eg nektar meg ikkje nokon ting når eg er på ferie
Artikkelside
beskøyt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
besjøiˊt
Opphav
frå
nederlandsk
,
av
mellomalderlatin
bis coctus
‘steikt to gonger’
;
same opphav som
biskuit
Tyding og bruk
om eldre tilhøve: hard, tørka skipskjeks
Artikkelside
nordanfjelsk
,
nordafjelsk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld folk og tilhøve
nordanfjells
Døme
det nordanfjelske Noreg
Artikkelside
luksusproblem
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tilhøve som ikkje er eit reelt problem,
til dømes
at ein må velje mellom fleire gode alternativ
Døme
det er eit luksusproblem å velje kven av dei to spissane som skal spele kampen
Artikkelside
institusjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
instituere
Tyding og bruk
tilhøve som er regulert av sedvane eller lov i eit samfunn
;
norm
(1)
,
skipnad
Døme
ekteskapet som institusjon
organisert verksemd som tek hand om visse oppgåver i samfunnet
;
organisasjon
(1)
Døme
offentlege institusjonar
som etterledd i ord som
kredittinstitusjon
statsinstitusjon
stad der ei gruppe med særlege behov bur eller oppheld seg og til dømes får tilbod om behandling
Døme
ein institusjon for alkoholskadde
;
dei eldre bør kunne velje om dei skal bu heime eller på institusjon
som etterledd i ord som
daginstitusjon
helseinstitusjon
Artikkelside
landskap
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
truleg av
lågtysk
lantschop
;
jamfør
norrønt
landskapr
‘tilhøve i eit land, landsdel’
Tyding og bruk
avgrensa område som utgjer ein einskap med omsyn til natur, planteliv
eller liknande
Døme
eit audt og ope landskap
;
nyte det skiftande landskapet på turen
;
huset glir fint inn i landskapet
som etterledd i ord som
kulturlandskap
kystlandskap
månelandskap
i overført tyding: omgjevnader, miljø
Døme
det politiske landskapet
stort lokale som ikkje er delt inn i rom
som etterledd i ord som
kontorlandskap
skulelandskap
landskapsmåleri
Døme
ho stiller ut landskap
om
eldre
eller
utanlandske
forhold
:
landsdel
,
provins
(1)
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 25
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100