Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 241 oppslagsord

omstille seg

Tyding og bruk

tilpasse seg nye tilhøve;
Sjå: omstille
Døme
  • ein lærar må omstille seg frå det eine faget til det andre

skjerpande omstende

Tyding og bruk

tilhøve som fører til strengare straff;
Sjå: omstende

omstille

omstilla

verb

Tyding og bruk

endre, tilpasse
Døme
  • omstille verksemda mot eit grønt skifte

Faste uttrykk

  • omstille seg
    tilpasse seg nye tilhøve
    • ein lærar må omstille seg frå det eine faget til det andre

oppvekstvilkår, oppvokstervilkår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilhøve som ein veks opp under;
jamfør vilkår (3)

nekte

nekta

verb

Opphav

truleg av nei (2; jamfør neitte

Tyding og bruk

  1. seie nei til;
    Døme
    • nekte militærteneste;
    • ho nekta blankt å gje etter for kravet;
    • han vart nekta servering i baren
  2. gå imot;
    protestere mot;
    tvile på
    Døme
    • nekte for at det finst ein Gud;
    • dei nekta for at dei var redde;
    • den tiltalte nekta seg skuldig;
    • det står ikkje til å nekte for at klimaet er endra
  3. i grammatikk: uttrykkje eit negativt tilhøve eller ei nekting
    • brukt som adjektiv:
      • ei nektande setning

Faste uttrykk

  • ikkje nekte seg nokon ting
    tillate seg alt
    • eg nektar meg ikkje nokon ting når eg er på ferie

beskøyt

substantiv hankjønn

Uttale

besjøiˊt

Opphav

frå nederlandsk, av mellomalderlatin bis coctus ‘steikt to gonger’; same opphav som biskuit

Tyding og bruk

om eldre tilhøve: hard, tørka skipskjeks

nordanfjelsk, nordafjelsk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld folk og tilhøve nordanfjells
Døme
  • det nordanfjelske Noreg

luksusproblem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilhøve som ikkje er eit reelt problem, til dømes at ein må velje mellom fleire gode alternativ
Døme
  • det er eit luksusproblem å velje kven av dei to spissane som skal spele kampen

institusjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør instituere

Tyding og bruk

  1. tilhøve som er regulert av sedvane eller lov i eit samfunn;
    Døme
    • ekteskapet som institusjon
  2. organisert verksemd som tek hand om visse oppgåver i samfunnet;
    Døme
    • offentlege institusjonar
  3. stad der ei gruppe med særlege behov bur eller oppheld seg og til dømes får tilbod om behandling
    Døme
    • ein institusjon for alkoholskadde;
    • dei eldre bør kunne velje om dei skal bu heime eller på institusjon

landskap

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg av lågtysk lantschop; jamfør norrønt landskapr ‘tilhøve i eit land, landsdel’

Tyding og bruk

  1. avgrensa område som utgjer ein einskap med omsyn til natur, planteliv eller liknande
    Døme
    • eit audt og ope landskap;
    • nyte det skiftande landskapet på turen;
    • huset glir fint inn i landskapet
  2. i overført tyding: omgjevnader, miljø
    Døme
    • det politiske landskapet
  3. stort lokale som ikkje er delt inn i rom
  4. Døme
    • ho stiller ut landskap
  5. om eldre eller utanlandske forhold: landsdel, provins (1)