Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
49
oppslagsord
slokne
slokna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slokna
av
slokkinn
;
sjå
sløkke
(
1
I)
Tyding og bruk
om eld: slutte å brenne, gå ut
Døme
bålet slokna
;
det har slokna i omnen
i
overført tyding
: bli maktlaus
;
døy
Døme
ho slokna etter eit langt sjukeleie
bleikne, minke bort
Døme
stjerna slokna
miste gløden
auga slokna
stogge
Døme
motoren slokna
Artikkelside
slutte
slutta
verb
Vis bøying
Opphav
lågtysk
sluten
,
tyding
6 etter
latin
concludere
;
sjå
konkludere
Tyding og bruk
halde opp, ende
;
stogge
Døme
slutte arbeidet for dagen
;
slutte (å drive) sjøen
;
skulen sluttar 20. juni
;
slutte av for dagen
;
slutte i songkoret
;
slutte (med) å drikke
gjere ferdig, ende
Døme
møtet slutta med ein appell
høve
(
2
II)
,
sitje
Døme
langrennsdressen slutta tett kring kroppen
;
pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
særleg
i
perfektum partisipp
:
samle
gå i slutta tropp
;
slutta orden
;
slutta lag
–
privat samkome
binde saman
Døme
straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
i
perfektum partisipp
:
ein slutta straumkrins
avtale, semjast om
Døme
slutte fred, venskap
;
slutte ein kontrakt
skrive kontrakt om
slutte ei frakt, ein tankbåt
leie ut, konkludere
Døme
slutte frå det kjende til det ukjende
Faste uttrykk
slutte seg saman
samle seg, slå seg saman
slutte seg til
tenkje, resonnere seg til (noko)
slutte seg til
slå følgje med, seie seg samd med
Artikkelside
skiftarbeid
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
arbeid der det eine arbeidslaget løyser av det andre slik at arbeidet går utan å stogge
Artikkelside
signal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
av
signum
‘teikn’
Tyding og bruk
fastsett, avtalt teikn som ein gjev med lyd, flagg, handrørsler
og liknande
Døme
matsignal
;
naudsignal
;
sende signal
;
stogge på signal
byrjing
,
innleiing
Døme
gje, vere signalet til noko
framgangsmåte, haldning til noko
endre signal
Artikkelside
bråstogge
bråstogga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
stogge brått
;
bråstanse
Døme
hesten bråstogga framfor gjerdet
Artikkelside
branngate
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
snauhoggen
gate
(
1
I
, 2)
i ein skog til å stogge skogbrann
Artikkelside
attre
2
II
attra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
aptra
;
av
att
Tyding og bruk
flytte, dra attende
;
få til å gå baklengs
;
rygge
Døme
attre deg litt!
refleksivt
:
ta attende
;
gjere om inkje, gjere ugild
Døme
attre ein handel
sende atterbod
;
halde att, stogge
Faste uttrykk
attre seg
gå frå noko ein har sagt, lova e l
Artikkelside
avbryte
avbryta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
bryte av
;
stogge
Døme
avbryte diskusjonen
hindre ein i å snakke ut
Døme
ikkje avbryt meg!
Artikkelside
antiseptikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
antiseptikˊk
Opphav
av
gresk
anti-
‘mot’ og
septikos
‘roten’
Tyding og bruk
det å hindre, stogge
infeksjonar
med
bakteriedrepande
middel
;
til skilnad frå
aseptikk
Døme
antiseptikk er grunnleggjande i medisinsk hygiene
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100