Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 285 oppslagsord

det er like godt å hoppe i det som å krype i det

Tyding og bruk

det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart;
Sjå: hoppe, krype

hoppe 2

hoppa

verb

Opphav

norrønt hoppa

Tyding og bruk

  1. ta sats og sprette i vêret med hjelp av føtene;
    Døme
    • hoppe i vêret;
    • hoppe over bekken;
    • hoppe ned frå steinen;
    • hoppe på sjøen;
    • hoppe høyde;
    • han har hoppa over 200 m på ski;
    • ungane hoppa strikk;
    • dei hoppar paradis i friminuttet
  2. fare opp frå underlaget;
    Døme
    • slå i bordet så koppar og glas hoppar
  3. vere uroleg;
    Døme
    • hjartet hoppar i brystet;
    • lyden fekk meg til å hoppe i stolen

Faste uttrykk

  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • hoppe av i svingen
    avbryte samleie før sædavgang
  • hoppe av
    • gå ut av ei ideologisk eller religiøs gruppe
    • bli att i eit framandt land og søkje politisk asyl
  • hoppe etter Wirkola
    (etter den norske skihopparen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følgje etter ein som er betre;
    ikkje lykkast heilt
  • hoppe inn i
    ta på seg, ta over (ei rolle på kort varsel)
  • hoppe over
    fare forbi, gløyme, oversjå (noko)
    • vi hoppar over denne oppgåva inntil vidare
  • hoppe på
    slå til på (eit tilbod eller ein sjanse)
    • vi hoppa på ein sydentur

homofon 1

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -fon (1

Tyding og bruk

kvart av to eller fleire ord med ulikt opphav og ulik tyding som blir uttalte likt

hofte, hoft 2

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

område kring kvart hofteledd
Døme
  • vere brei over hoftene

Faste uttrykk

  • skyte frå hofta
    • skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
      • dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
    • kommentere utan å tenkje seg om;
      tippe (4, 1), prøve seg
      • valforskaren skaut frå hofta

kalsiumfosfat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kvart av fleire kalsiumsalt av fosforsyre

norm

substantiv hokjønn

Opphav

av latin norma ‘vinkelmål, rettesnor’

Tyding og bruk

  1. godteken regel, rettesnor, mønster, målestokk
    Døme
    • etiske normer;
    • normer for god åtferd;
    • setje opp ei norm for skriftmålet
  2. det normale
    Døme
    • tene det som er norma i yrket
  3. i bokprenting: forkorta boktittel nedst på første sida av kvart ark (3, 2) til hjelp for bokbindaren

mon, monn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munr; samanheng med minne (1 og mone

Tyding og bruk

  1. hjelp, verknad, gagn, nytte, føremon
    Døme
    • sjå seg mon i noko;
    • gjere ein innsats som det er mon i;
    • det gjer mon
  2. glede, hugnad, lyst
  3. mål, grad, utstrekning
    Døme
    • ein mon større;
    • i stor mon;
    • i liten mon;
    • i nokon mon;
    • i same mon
  4. endring, tilvekst, auke;
    skilnad
    Døme
    • sjå mon på graset kvar dag

Faste uttrykk

  • alle moner dreg
    kvart tilskot hjelper
  • gjere noko på/for mon
    gjere noko med vilje eller på trass
  • ha/synast/tykkje mon i
    like eller setje pris på
  • ta sin mon igjen
    ta rikeleg att det forsømde

korrelat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin con- og relatus ‘bere, føre attende’; jamfør ko-

Tyding og bruk

  1. kvart av to omgrep, ting eller liknande som heng saman, høyrer til eller svarer til kvarandre
  2. i språkvitskap: ord, ledd eller setning som eit anna ord (til dømes eit pronomen) viser til

korintarbrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kvart av to brev i Det nye testamentet frå Paulus til kyrkjelyden i Korint

helvt

substantiv hokjønn

Opphav

av halv (1

Tyding og bruk

Døme
  • i siste helvta av hundreåret;
  • helvta av kvart slag

Faste uttrykk

  • til helvtar
    halvt, halvveges
    • dei er ikkje komne til helvtar enno