Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
51
oppslagsord
velkomehelsing
,
velkommehelsing
,
velkomsthelsing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
helsing når ein ynskjer velkomen
Artikkelside
utropsteikn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
grafisk teikn (nemleg !) brukt etter
utrop
(1)
, påbod, ynske, tiltale, helsing, noko påfallande
eller liknande
;
ropeteikn
Artikkelside
tilbake
adverb
Opphav
jamfør
norrønt
til
og
bak
n
,
gammaldansk
tilbaghe
og
;
tysk
zurück
Tyding og bruk
bakover
;
i retning bakover
;
attende
Døme
bøye, tøye seg tilbake
;
vike tilbake
;
tvinge noko(n) tilbake
bakover i tid
;
attende
Døme
sjå, tenkje tilbake
–
minnast
om rørsle: i motsett retning av den føregåande, mot
eller
bort til utgangspunktet
;
attende
Døme
gå fram og tilbake
;
kome, vende tilbake
;
dei var snart tilbake
ut av verksemd, yrkesliv
eller liknande
trekkje seg tilbake
;
levere tilbake noko ein har lånt
;
betale tilbake pengane
;
sende tilbake ei vare
–
òg overf: forkaste, vrake
;
kalle, ta tilbake
–
oppheve, annullere
;
ta tilbake ei skulding, eit tilbod
;
helse tilbake
–
gjengjelde ei helsing, helse att
på staden, fast
;
att
Døme
halde nokon tilbake
;
halde tilbake ei melding, pengar
;
halde gråten tilbake
mot, til tidlegare nivå, grad
eller liknande
Døme
flaumen gjekk tilbake
(over) i ein tilstand som viser forfall, stagnasjon
sjukdomen sette han mykje tilbake
ikkje på høgd
;
etterliggande
Faste uttrykk
gå tilbake på
trekkje seg, ikkje stå ved (noko)
kalle tilbake
kalle heim, til den staden nokon er send ut frå
liggje, stå tilbake for noko(n), i noko
vere underlegen nokon;
jamfør
tilbakeliggande
og og
tilbakeståande
Artikkelside
same
3
III
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
sami
,
eigenleg
bunden form
av
samr
adjektiv
Tyding og bruk
som er identisk med noko som er nemnt
eller
som ein kan tenkje seg til
Døme
den same jenta som eg såg i går
;
same dagen
;
same slaget
;
på same måten
;
gjere det same om att
som svar på helsing:
takk, og deg det same
;
gå for det same
–
ikkje gjere noko frå el. til
ubrigda
,
uendra
Døme
du er same jenta
;
han gjekk der alltid den same
;
verda er den same overalt
;
stoda var den same
adverb
:
alt gjekk sitt same her heime
–
dvs som vanleg
samstundes
Døme
i same stunda
Faste uttrykk
i same slengen
samstundes
med det same
med éin gong, straks
vere det same for ein
ikkje ha noko å seie, kome ut på eitt
Artikkelside
salutt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
salus
‘hell, velferd’
Tyding og bruk
helsing
eller
honnør som blir gjord med å fyre av eit visst tal (lause) (kanon)skot
Døme
kongesalutt
;
æressalutt
;
gje, skyte salutt
militær helsing med fane
eller
dregen sabel
Artikkelside
fred
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
friðr
Tyding og bruk
tilstand utan krig
Døme
i krig og fred
;
det er fred i området
;
det rår fred i området
;
arbeid for fred i verda
slutt på ein krig
;
fredssemje
,
våpenkvile
Døme
freden i 1945
;
gjere fred
;
slutte fred
;
freden i Versailles
særleg
i
eldre
tid: lovfesta tryggleik,
rettstrygd
,
grid
godt forhold, semje, harmoni
Døme
leve i fred og semje med nokon
;
halde fred med grannen
;
eit fredens menneske
;
eit fredsens menneske
som etterledd i ord som
husfred
tilstand utan uroing
;
stille
(
1
I
, 2)
,
ro
(
1
I
, 3)
Døme
ha fred til å gjere noko
;
få arbeide i fred
;
ete i fred
;
få gå i fred
;
sitje i fred og ro
;
her er ikkje levande fred å få for bråk
som etterledd i ord som
arbeidsfred
opphøgd, fullkomen ro
;
mild stemning
Døme
det kviler fred over grenda
som etterledd i ord som
helgefred
helgedagsfred
julefred
indre ro og harmoni
Døme
fred i hjartet
;
fred i hugen
;
fred i sjela
;
ikkje ha fred på seg
som etterledd i ord som
sjelefred
harmoni med Gud
;
frelse
(
1
I
, 2)
Døme
ha fred med Gud
;
få Guds fred
;
Herren gjeve deg fred
brukt i ynske, helsing og velsigning
Døme
Guds fred!
Guds fred i huset!
fred vere med deg!
fred med deg!
far bort i fred!
far i fred!
lyse fred over nokon
Faste uttrykk
ane fred og ingen fare
tru seg trygg
halde fred
vere stille, ikkje krangle
hald fred!
Artikkelside
forseinke
forseinka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
få til å kome seinare enn planlagt
Døme
vere ein time forseinka
;
flyet blir forseinka
;
forseinke planane om bygging
;
forseinke fredsprosessen
brukt som adjektiv
ei forseinka helsing
;
ete forseinka frukost
få til å flytte seg eller jobbe tregare
;
seinke
(1)
,
hefte
(
2
II
, 1)
Døme
snøfallet forseinka oss
;
bli forseinka av motorstopp
;
vere forseinka av dårlege bein
Artikkelside
by
2
II
,
byde
byda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bjóða
Tyding og bruk
gje ordre om å gjere noko
;
gje pålegg om
;
påby
Døme
gjere det som lova byr
føre fram helsing
eller liknande
Døme
by velkomen
gje tilbod om
;
invitere til å bli med
Døme
by nokon drikke
;
dei vart bodne til bords
vere villig til å betale
;
gje pristilbod
Døme
by 100 kroner for kniven
Faste uttrykk
by av
nekte, avslå
by fram
setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kaker
stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by fram
leggje fram for sal
biletet vart bode fram til sal
by imot
vekkje mothug
eller
kvalme
maten baud han imot
by inn
invitere
by inn til kyrkjekonsert
by opp
be nokon om å danse (med seg)
;
engasjere
han baud opp til dans
drive opp prisen med høgare
bod
by over
gje eit høgare
bod
by på seg sjølv
la andre ta del i eigne tankar og kjensler
;
syne fram personlegdomen sin
by på
tilby mat eller drikk
by på kaffi
føre med seg
;
ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringar
;
byen baud på eit pulserande liv
gje
bod
på
by på ein antikk vase
by seg fram
gjere seg attraktiv for bruk
;
stå til rådvelde
kroppar som byr seg fram på reklameflater
;
næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
by seg
oppstå
;
melde seg
nytte høvet når det byr seg
;
det baud seg betre sjansar for arbeid i byen
;
ta det som byr seg
seie seg villig
ho baud seg til å følgje han
by til
byrje
plantene baud til å vekse
gjere seg klar til
by til kamp
by under
gje eit lågare
bod
by ut
gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste
eller liknande
dei baud ut odelsjord til sal
takk som byr
brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding
eller liknande
Artikkelside
bukk
3
III
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
bukke
Tyding og bruk
helsing utført med hovudet og overkroppen bøygd
Døme
bukk og handhelsing
;
han gjorde ein djup bukk for publikum
Artikkelside
blomsterhelsing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
helsing som det følgjer blomstrar med
;
blomehelsing
Døme
få ei blomsterhelsing på fødselsdagen
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100