Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
217
oppslagsord
kråketå
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tå på
kråke
(1)
i
fleirtal
: stygg, uleseleg skrift
Døme
det var vanskeleg å tyde kråketærne hans
Artikkelside
landslott
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: avgift som ein notfiskar skulle betale til grunneigaren når stranda hans vart brukt til å dra nota i land på
;
landslut
(
2
II)
Artikkelside
landslut
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: avgift som ein notfiskar skulle betale til grunneigaren når stranda hans vart brukt i fisket
;
landslott
Artikkelside
H.M.
forkorting
Tyding og bruk
forkorting
for
Hans
eller
Hennar Majestet
Artikkelside
kaliber
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
fransk
calibre
og
arabisk
qalib
‘støypeform’
;
frå
gresk
kalapoús
Tyding og bruk
mål for innvendig dimensjon av løpet på eit skytevåpen
i
overført tyding
:
slag
(
2
II)
,
sort
,
type
(
1
I
, 1)
Døme
han var ikkje av hans kaliber
;
det er sjeldan ein kunstnar av det kaliberet kjem hit
Artikkelside
kallenamn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(karakteriserande) tillegg til døypenamn
;
pseudonym
(
1
I)
brukt til dømes på nettet
;
tilnamn
;
kjælenamn
Døme
kallenamnet hans er Sjarmøren
Artikkelside
kopiere
kopiera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
;
jamfør
kopi
Tyding og bruk
lage kopi
;
ta avtrykk
;
skrive av
Døme
kopiere ei fil
;
læraren kopierte opp ein artikkel til elevane
etterlikne
(1)
;
gjere etter
Døme
dei prøver å kopiere stilen til filmstjerna
;
ingen greidde å kopiere hoppet hans
ta avtrykk av fotografisk plate
eller
film
Døme
kopiere filmen
Artikkelside
helst
adverb
Opphav
norrønt
helzt
Tyding og bruk
brukt som
superlativ
(
1
I)
til
gjerne
(
2
II)
: med størst lyst
;
jamfør
heller
(
2
II)
Døme
eg vil aller helst sleppe
;
vil du helst ha mjølk i kaffien?
gjere det ein helst vil
mest sannsynleg
;
rettast
(
3
III)
,
snarast
(
2
II)
Døme
det er helst hans feil
;
det er vel helst slik det heng saman
;
det er no helst det som er feilen
oftast
;
gjerne
(
2
II
, 5)
Døme
ein held seg helst saman med dei ein kjenner frå før
;
det vil helst gå godt
Faste uttrykk
som helst
det skal vere
;
i det heile
kven som helst kan ha teke han
;
kva som helst kan ha skjedd
;
ho kan vere kvar som helst
;
eg veit ikkje noko som helst om dette
;
eg fekk inga som helst forklaring
Artikkelside
helse
3
III
helsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heilsa
;
samanheng
med
heil
(
1
I)
og
hell
Tyding og bruk
ynskje god dag
eller
farvel med ord
eller
rørsle
Døme
helse med handa
;
helse i handa
;
dei helste kvarandre med ein klem
;
helse ‘god kveld’
;
han tok av lua og helste da han kom inn
;
helse gjestene velkomne
bere fram helsing
Døme
eg skulle helse deg frå Ali
;
hels heim!
du må helse alle kjende
;
kan du helse henne og takke for lånet?
i militæret: gjere
honnør
(2)
Døme
soldaten helste med handa til lua
vitje
(1)
Døme
du må kome innom og helse på oss ein dag
;
i morgon skal eg helse på bestemor på sjukehuset
ta imot
Døme
mange helste framlegget hans med glede
Faste uttrykk
helse på nokon
seie hei til nokon
;
presentere seg for nokon
eg helste på den nye kjærasten hennar i dag
Artikkelside
måte
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
máti
;
av
lågtysk
mate
‘mål’
Tyding og bruk
vis
(
1
I)
som noko føregår på
;
framgangsmåte
Døme
prøve seg fram på alle måtar
;
gjere noko på sin eigen måte
;
eit skikkeleg menneske på alle måtar
;
dette er hans måte å vere på
;
det finst ingen annan måte
som etterledd i ord som
arbeidsmåte
gamlemåte
levemåte
seiemåte
høveleg mengd
eller
grad
;
måtehold
Døme
drikke med måte
Faste uttrykk
etter måten
forholdsvis
dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat
;
det regna etter måten kraftig
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i like måte
brukt som svar på helsing
i så måte
når det gjeld dette
i så måte er ikkje du stort betre
mål og måte
måtehald
alt med mål og måte
;
han snakkar utan mål og måte
passe måten
ikkje overdrive
han visste ikkje å passe måten under måltidet
på ein måte
i ei viss meining, på sett og vis, til ei viss grad
det er synd i dei på ein måte
på ingen måte
slett ikkje
vere måte på
vere innanfor rimelege grenser
det får da vere måte på!
det er ikkje måte på kor dei klagar
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 22
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100