brukt om person eller annan skapning av hokjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hokjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen
Døme
mor mi sa at ho skulle gjere det;
der kjem Kari, ho spring;
eg spurde ho kva ho eigenleg meinte;
bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon;
brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann;
framsyninga slutta som ho byrja;
han gav ho boka;
gje henne pengane no
brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet
jenta var snill, ho
med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet
ho var lærar, mora
brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette
(ung) person som slutta seg til ei uorganisert rørsle i storbyane i USA og Vest-Europa i slutten av 1960-åra som protest mot det materialistiske samfunnet, og som brukte blomstrar som symbol på kjærleik og fred;