Nynorskordboka
samansvoren
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| samansvoren | samansvore | samansvorne | samansvorne |
Tyding og bruk
som har slutta seg til ei samansverjing;
særleg som substantiv:
Døme
- medsamansvoren;
- den indre krinsen av samansvorne