Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
51
oppslagsord
emoji
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
emodˊsji
Opphav
gjennom
engelsk
;
frå
japansk
Tyding og bruk
lite bilete som symboliserer eit
omgrep
,
til dømes
ei kjensle, brukt i digital kommunikasjon
;
ideogram
Døme
avslutte meldinga med ein trist emoji
Artikkelside
ende
4
IV
enda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
enda
;
av
ende
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere slutt på
;
fullføre
,
avslutte
Døme
han enda livet sitt for eiga hand
brukt som adjektiv
flytte heim etter enda studium
ta ende
;
slutte på ein særskild måte
;
få som endepunkt
Døme
krigen enda i 1945
;
møtet enda i kaos
;
filmen endar godt
;
ordet endar på ‘t’
;
han enda som biskop
;
bilen enda i sjøen
Faste uttrykk
ende opp
til slutt vere på ein viss stad, i ein viss tilstand, i ei viss rolle
eller liknande
;
få som endeleg resultat
bilete som endar opp på internett
;
ende opp i kaos
;
stadig fleire barn endar opp med delt bustad
;
ho enda opp som gartnar
ende sine dagar
slutte å eksistere
;
døy
ho enda sine dagar i 1920
;
flyet enda sine dagar på ein fjelltopp
Artikkelside
ball
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bǫllr
‘kule, ball’
Tyding og bruk
(lett) kule av gummi, plast
og liknande
til å leike
eller
spele med
Døme
sparke ballen langt
;
dei liker å kaste ball
;
ballen dunka i golvet
slag, pasning, skot i ballspel
Døme
vinne dei første ballane
;
ein vanskeleg ball
;
slå lange ballar inn i midten
rundvoren klump
;
kule
(
1
I)
Døme
tulle kleda i hop i ein ball
som etterledd i ord som
snøball
raspeball
rundvoren kjøtfull del av kroppen
som etterledd i ord som
tåball
seteball
kødd
(
1
I
, 1)
testikkel
Faste uttrykk
ha ballar
vere modig
ha mange ballar i lufta
gjere mange ting på ein gong
kaste ball
utveksle meiningar, jobbe seg fram mot ei løysing
sjefen treng nokon å kaste ball med
leggje ballen daud
stoppe ballen og få han til å liggje still (
til dømes
i fotball)
avslutte ei (vanskeleg) sak
spele ballen over til
overgje neste trekk til
staten spelar her ballen over til kommunane
ta mannen i staden for ballen
gå laus på personen i staden for saka
vere på ballen
om
ballspel
(2)
: vere i kontakt med ballen
spelaren var på ballen, men trefte ikkje reint
involvere seg aktivt i noko som skjer
;
ta initiativ, vere der det skjer
her forventar vi at statsråden er på ballen
Artikkelside
handel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
verksemd som går ut på å kjøpe varer for atter å selje dei med tanke på økonomisk vinst
;
vareomsetjing
Døme
drive handel
;
handelen i landet låg nede
som etterledd i ord som
grensehandel
utanrikshandel
avtale eller semje om kjøp
eller
sal
;
forretning
(3)
Døme
gjere ein god handel
;
avslutte handelen
brukt som etterledd i samansetningar:
butikk
,
forretning
(4)
i ord som
bokhandel
daglegvarehandel
landhandel
Faste uttrykk
handel og vandel
dagleg virke
i handelen
på marknaden
bøkene kjem i handelen i november
vere på handel
vere ute og handle
ho hadde vore på handel i byen
(stadig) skifte eigar
;
vere til sals
garden var på handel ei tid
Artikkelside
aktiv
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
activus
‘verksam, handlande’ av
actus
,
perfektum partisipp
av
agere
‘handle’
Tyding og bruk
verksam
,
driftig
;
motsett
passiv
(
2
II
, 2)
Døme
aktive lagsfolk
;
aktive og passive medlemer
;
ein aktiv idrettsutøvar
;
ein aktiv vulkan
;
i aktiv teneste
;
gjere ein aktiv innsats
;
spele ei aktiv rolle
;
aktiv på sosiale medium
;
politisk aktiv
;
fysisk aktiv
;
seksuelt aktiv
brukt som adverb
delta aktivt
;
ta aktivt del i
;
arbeide aktivt for noko
;
bidra aktivt
brukt som substantiv
både dei aktive og leiarane budde på hotell
om verb: som uttrykkjer ei handling eller ein tilstand som subjektet utfører
eller
er årsak til
;
motsett
passiv
(
2
II
, 1)
Døme
verb med aktiv tyding
;
aktiv form av verbet
;
aktive og passive setningar
Faste uttrykk
aktiv dødshjelp
tiltak for å avslutte livet til ein person som er håplaust sjuk og som sjølv ønskjer å døy
gje ein pasient aktiv dødshjelp
aktivt ordforråd
orda ein bruker
ha eit større passivt enn aktivt ordforråd
;
utvide det aktive ordforrådet sitt
Artikkelside
dødshjelp
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hjelp
(1)
til å
døy
(1)
;
jamfør
eutanasi
Faste uttrykk
aktiv dødshjelp
tiltak for å avslutte livet til ein person som er håplaust sjuk og som sjølv ønskjer å døy
gje ein pasient aktiv dødshjelp
passiv dødshjelp
det å avslutte eller unngå å gje livsforlengande behandling til ein person som er håplaust sjuk
Artikkelside
blåse
2
II
blåsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
blása
Tyding og bruk
om luft: vere i strøymande rørsle
Døme
det blæs i fjellet
;
nordavinden bles gjennom byen
om vind: få noko til å velte eller til å fare gjennom lufta
Døme
eit vindkast som bles trea over ende
;
stormen blæs sand og jord over vegen
bli ført av vinden
eller
ein annan luftstraum
Døme
hatten bles på sjøen
puste ut gjennom munn eller nasebore
;
ande tungt
;
fnyse
Døme
oksen frøste og bles
;
blåse røyk gjennom nasen
;
ho berre blæs av alle rykta
–
avviser alle rykta
få fram tonar eller lydsignal ved å puste luft i musikkinstrument eller anna innretning
Døme
blåse på horn
;
domaren bles i fløyta
;
blåse til avmarsj
lage noko ved å la luftstraum forme ein flytande masse
Døme
blåse såpebobler
;
blåse glas
sende ut luftstraum med ymse reiskapar
Døme
blåse håret tørt med fønar
Faste uttrykk
blåse av
i idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
domaren bles av kampen
blåse i
ikkje bry seg om
eg blæs i kva folk meiner
blåse liv i
få i gang att
saka bles liv i gamle politiske motsetnader
blåse opp
ta til å blåse
;
blåse stadig kraftigare
blåse opp til storm
få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
blåse opp ein ballong
forstørre
blåse opp eit bilete
i
overført tyding
: gjere større eller viktigare enn fortent
;
overdrive
blåse opp dramatiske enkelthendingar
blåse raudt
blåse i
alkometer
og få positivt utslag
han bles raudt og vart fråteken førarkortet
blåse seg opp
øse seg opp
folk som blæs seg opp over politisk satire
blåse støvet av
i
overført tyding
: ta opp att
;
aktualisere
blåse støvet av lyntogvisjonane
blåse ut
sløkkje flamme (på lys) ved å blåse på henne
blåse ut lyset
skjøne kva veg vinden blæs
skjøne korleis ei sak utviklar seg
vel blåst
bra utført
stemnet er vel blåst
;
vel blåst, alle saman!
Artikkelside
avheimle
avheimla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
i jus: stadfeste og avslutte
Døme
avheimle eit skjøn
støtte med dokument som har
beviskraft
;
dokumentere
Artikkelside
avgangselev
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
elev som skal avslutte skulegangen
;
jamfør
avgang
(2)
Artikkelside
skiljast
verb
Vis bøying
Opphav
av
skilje
(
2
II)
Tyding og bruk
refl: bli skild frå, bli ferdig med
Døme
han skilst med universitetet
resiprokt: (om fleire) gå frå einannan
;
avslutte hopehav
Døme
skiljast som gode vener
;
skiljast etter ti års ekteskap
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100